Bildebrev fra indre organer

Fotoutstillingen "Kroppstokt - bildebrev fra det indre rom" er Det medisinske fakultets bidrag til Forskningsdagene i Trondheim. Dette er en serie medisinske bilder, som både brukes i forskning og pasientbehandling – men som også fint kunne passert på en utstilling for samtidskunst.

Ved hjelp av moderne teknologi som gjør det mulig å se bitte små detaljer inne i kroppen løser forskerne stadig nye medisinske gåter . Medisinsk teknologi er ett av NTNUs tematiske satsingsområder. DMF er vertskap for MI Lab Medical Imaging Laboratory som er i verdensfronten når det gjelder utvikling av ny teknologi for medisinsk avbildning.

Utstillingen, som ble vist på Forskningstorget i helgen, vises nå i Laboratoriesenteret på Øya frem til søndag 2. oktober.

Epleskog. Brusk som dekker leddflatene er utsatt for store krefter. Kollagenfibrene (grønne) må derfor være sterkt forankret. I bildet er leddflaten under nedre kant og ”røttene” til kollagenfibrene ser ut som trekroner der de fester seg i den underliggende strukturen. De røde ”eplene” er celler som vedlikeholder brusken med ny kollagen når den blir slitt.
(Foto: Magnus Lilledahl)

Epleskog. Brusk som dekker leddflatene er utsatt for store krefter. Kollagenfibrene (grønne) må derfor være sterkt forankret. I bildet er leddflaten under nedre kant og ”røttene” til kollagenfibrene ser ut som trekroner der de fester seg i den underliggende strukturen. De røde ”eplene” er celler som vedlikeholder brusken med ny kollagen når den blir slitt. Foto: Magnus Lilledahl

Hjernesvulsthjelp vol.1. I toppen av bildet er overflaten av en hjerne. Den nederste delen viser et tverrsnitt lengre nede i hjernen. Som røde og grønne rør vises noen viktige nervebaner og hvordan disse ligger i forhold til en hjernesvulst som her vises som en oransje klump.
(Foto: Erik Magnus Berntsen)

Hjernesvulsthjelp vol.1. I toppen av bildet er overflaten av en hjerne. Den nederste delen viser et tverrsnitt lengre nede i hjernen. Som røde og grønne rør vises noen viktige nervebaner og hvordan disse ligger i forhold til en hjernesvulst som her vises som en oransje klump. Foto: Erik Magnus Berntsen

Hjernesvulsthjelp vol.2. Her kan hjernesvulsten ses som en oransje klump og viktige nervebaner som røde rør. Her kan vi se at hjernesvulsten har dyttet på nervebanene.
(Foto: Erik Berntsen)

Hjernesvulsthjelp vol.2. Her kan hjernesvulsten ses som en oransje klump og viktige nervebaner som røde rør. Her kan vi se at hjernesvulsten har dyttet på nervebanene. Foto: Erik Berntsen

Hjernesvulsthjelp vol 3. Dette er overflaten på en hjerne hvor den øverste delen er tatt bort slik at man skal kunne se forskjellige viktige nervebaner i hjernen som blå, røde og grønne rør. Her ser man også arrvev i hjernen som en grønn klump og hjernesvulsten som en oransje klump. Informasjonen fra dette bildet brukes til å planlegge behandling og operasjon av pasienter med hjernesvulst.
(Foto: Erik Magnus Berntsen, Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital og MI lab, NTNU)

Hjernesvulsthjelp vol 3. Dette er overflaten på en hjerne hvor den øverste delen er tatt bort slik at man skal kunne se forskjellige viktige nervebaner i hjernen som blå, røde og grønne rør. Her ser man også arrvev i hjernen som en grønn klump og hjernesvulsten som en oransje klump. Informasjonen fra dette bildet brukes til å planlegge behandling og operasjon av pasienter med hjernesvulst. Foto: Erik Magnus Berntsen, Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital og MI lab, NTNU

Hjerte i detalj. Fibroblaster 2. Fibroblaster og endotelceller som er isolert fra musehjerter og dyrket opp i laboratoriet i omlag to uker.Brukes til å undersøke hvilke typer celler som er isolert fra musehjertet. Den røde fargen binder seg til både fibroblaster og endotelceller, men på grunn av forskjellen i utseende, ser forskerne at de minste og ovale cellene er endotelceller mens de store spindelformede er fibroblaster.
(Foto: Hanne Sommerseth)

Hjerte i detalj. Fibroblaster 2. Fibroblaster og endotelceller som er isolert fra musehjerter og dyrket opp i laboratoriet i omlag to uker.Brukes til å undersøke hvilke typer celler som er isolert fra musehjertet. Den røde fargen binder seg til både fibroblaster og endotelceller, men på grunn av forskjellen i utseende, ser forskerne at de minste og ovale cellene er endotelceller mens de store spindelformede er fibroblaster. Foto: Hanne Sommerseth

Hjertereparasjon vol.1.Fibroblaster som er isolert fra musehjerter og deretter dyrket opp i laboratoriet i ca 2 uker. Fibroblastene styrer mange viktige prosesser i hjertet, som oppbygging og reparasjon. Forskerne tror at disse cellene kan være viktig i behandling av hjerte- og karsykdom, og vil derfor studere fibroblastene i normale, godt trente og hjertesyke mus.
(Foto: Britt Hansen)

Hjertereparasjon vol.1.Fibroblaster som er isolert fra musehjerter og deretter dyrket opp i laboratoriet i ca 2 uker. Fibroblastene styrer mange viktige prosesser i hjertet, som oppbygging og reparasjon. Forskerne tror at disse cellene kan være viktig i behandling av hjerte- og karsykdom, og vil derfor studere fibroblastene i normale, godt trente og hjertesyke mus. Foto: Britt Hansen

Hjertereparaasjon vol 2.. Fibroblastene styrer mange viktige prosesser i hjertet som oppbygging og reparasjon. Forskerne tror at disse cellene kan være viktig i behandling av hjerte- og karsykdom, og vil derfor studere fibroblastene i normale, godt trente og hjertesyke mus.
(Foto: Hanne Sommerseth)

Hjertereparaasjon vol 2.. Fibroblastene styrer mange viktige prosesser i hjertet som oppbygging og reparasjon. Forskerne tror at disse cellene kan være viktig i behandling av hjerte- og karsykdom, og vil derfor studere fibroblastene i normale, godt trente og hjertesyke mus. Foto: Hanne Sommerseth

Byggtegning. Nettverk av kollagenfibre i brusk som dekker leddflater lager en sterk struktur som motstår krefter som oppstår når vi går, løper og hopper. Sykdommer kan føre til endringer i dette nettverket.Slike detaljerte bilder gir innsikt i sykdomsprosesser, og kan brukes som ”byggetegninger” når man prøver å gjenskape brusk med stamceller.
(Foto: Magnus Lilledahl (Institutt for fysikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU))

Byggtegning. Nettverk av kollagenfibre i brusk som dekker leddflater lager en sterk struktur som motstår krefter som oppstår når vi går, løper og hopper. Sykdommer kan føre til endringer i dette nettverket.Slike detaljerte bilder gir innsikt i sykdomsprosesser, og kan brukes som ”byggetegninger” når man prøver å gjenskape brusk med stamceller. Foto: Magnus Lilledahl (Institutt for fysikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU)

Nonstop. Dette er chondrocyter, cellene som vedlikeholder brusk i leddflatene. Bildet er egentlig tre bilder hvor hver farge er tatt i litt ulik dybde i vevet. Man kan se tydelig at cellene bor i små grupper, og slik 3D-informasjon om strukturen er viktig for å forstå hvordan cellene ”snakker sammen” og styrer hverandres aktivitet ved å sende beskjeder (molekyler) til hverandre.
(Foto: Magnus Lilledahl)

Nonstop. Dette er chondrocyter, cellene som vedlikeholder brusk i leddflatene. Bildet er egentlig tre bilder hvor hver farge er tatt i litt ulik dybde i vevet. Man kan se tydelig at cellene bor i små grupper, og slik 3D-informasjon om strukturen er viktig for å forstå hvordan cellene ”snakker sammen” og styrer hverandres aktivitet ved å sende beskjeder (molekyler) til hverandre. Foto: Magnus Lilledahl

Vokse-protein. Kreftceller. Brystkreftceller i en kreftsvulst. Den røde fargen kommer fra et protein i cellemembranen som har gått amok og gir cellene beskjed om å vokse og dele seg og bli flere. Med nye legemidler kan dette røde proteinet slås av, slik at svulsten slutter å vokse.
(Foto: Geir Bjørkøy, HiST)

Vokse-protein. Kreftceller. Brystkreftceller i en kreftsvulst. Den røde fargen kommer fra et protein i cellemembranen som har gått amok og gir cellene beskjed om å vokse og dele seg og bli flere. Med nye legemidler kan dette røde proteinet slås av, slik at svulsten slutter å vokse. Foto: Geir Bjørkøy, HiST

Syk. Syke årer. De syke blodårene i kreftvev består av mange forgreininger og er bøyde og kaotiske sammenlignet med friske blodårer.De unormale blodårene gjør det vanskelig for medisinen å komme inn i kreftsvulsten. For å lage bedre kreftmedisin, er det derfor viktig å studere forskjellene mellom blodårer i friskt vev og i kreftvev.
(Foto: Nina Reitan)

Syk. Syke årer. De syke blodårene i kreftvev består av mange forgreininger og er bøyde og kaotiske sammenlignet med friske blodårer.De unormale blodårene gjør det vanskelig for medisinen å komme inn i kreftsvulsten. For å lage bedre kreftmedisin, er det derfor viktig å studere forskjellene mellom blodårer i friskt vev og i kreftvev. Foto: Nina Reitan

Frisk. Friske blodårer. De unormale blodårene gjør det vanskelig for medisinen å komme inn i kreftsvulsten. For å lage bedre kreftmedisin, er det derfor viktig å studere forskjellene mellom blodårer i friskt vev og i kreftvev.
(Foto: Foto: Nina Reitan (Institutt for fysikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi))

Frisk. Friske blodårer. De unormale blodårene gjør det vanskelig for medisinen å komme inn i kreftsvulsten. For å lage bedre kreftmedisin, er det derfor viktig å studere forskjellene mellom blodårer i friskt vev og i kreftvev. Foto: Foto: Nina Reitan (Institutt for fysikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi)

Hjerte for kreftforskning. Henrietta Lacks. Denne cellen, som tilfeldigvis har en hjerteformet kjerne, stammer fra amerikanske Henrietta Lacks, som fikk kreft i livmorhalsen i 1951. Forskere lyktes med å få celler fra hennes kreftsvulst til å vokse utenfor hennes kropp, og dermed hadde de mulighet til å studere humane kreftcellers egenskaper utenfor organismen, f.eks. virkninger av cellegift, hormoner og stråling.Henrietta Lacks døde av sin kreft, men cellene etter henne, som har fått navnet HeLa, lever forstsatt videre og er en av de mest brukte cellene innen kreftforskning den dag i dag. Faktisk finnes det flere celler av Henrietta Lacks i dag enn da hun levde.
(Foto: Marit Otterlei (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet))

Hjerte for kreftforskning. Henrietta Lacks. Denne cellen, som tilfeldigvis har en hjerteformet kjerne, stammer fra amerikanske Henrietta Lacks, som fikk kreft i livmorhalsen i 1951. Forskere lyktes med å få celler fra hennes kreftsvulst til å vokse utenfor hennes kropp, og dermed hadde de mulighet til å studere humane kreftcellers egenskaper utenfor organismen, f.eks. virkninger av cellegift, hormoner og stråling.Henrietta Lacks døde av sin kreft, men cellene etter henne, som har fått navnet HeLa, lever forstsatt videre og er en av de mest brukte cellene innen kreftforskning den dag i dag. Faktisk finnes det flere celler av Henrietta Lacks i dag enn da hun levde. Foto: Marit Otterlei (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet)

Rødt, grønt og blått. En cellekjerne fra Henrietta Lacks som uttrykker tre ulike fluorescerende proteiner som alle er involvert i reparasjon av skadet DNA (arvestoff). Det grønne og det blå proteinet er samme protein, men i det blå proteinet er det en mutasjon som gjør at det ikke er på samme sted i cellen som det grønne og det røde. Dermed sees det ikke sammen med de røde og grønne prikkene. Det blå proteinet fungerer derfor ikke slik det skal, og klarer derfor ikke å reparere skadet DNA.
(Foto: Karin Margaretha Gilljam (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet))

Rødt, grønt og blått. En cellekjerne fra Henrietta Lacks som uttrykker tre ulike fluorescerende proteiner som alle er involvert i reparasjon av skadet DNA (arvestoff). Det grønne og det blå proteinet er samme protein, men i det blå proteinet er det en mutasjon som gjør at det ikke er på samme sted i cellen som det grønne og det røde. Dermed sees det ikke sammen med de røde og grønne prikkene. Det blå proteinet fungerer derfor ikke slik det skal, og klarer derfor ikke å reparere skadet DNA. Foto: Karin Margaretha Gilljam (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet)

Diabetiker-hjelp. Celler som er innkapslet i små alginatkuler (0.5mm). Forskerne farger cellene for å se om de er levende (grønn) eller døde (rød). De grønne klumpene består av flere hundre celler. Celler som skiller ut insulin etter kroppens behov kan brukes til å behandle diabetikere som ikke får regulert blodsukkeret. Cellene pakkes inn i alginatkuler som beskytter mot kroppens immunforsvar. For tiden forskes det på om disse ”alginatcellefabrikkene” virker godt nok til å settes inn i mennesker.
(Foto: Anne Mari Rokstad (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet))

Diabetiker-hjelp. Celler som er innkapslet i små alginatkuler (0.5mm). Forskerne farger cellene for å se om de er levende (grønn) eller døde (rød). De grønne klumpene består av flere hundre celler. Celler som skiller ut insulin etter kroppens behov kan brukes til å behandle diabetikere som ikke får regulert blodsukkeret. Cellene pakkes inn i alginatkuler som beskytter mot kroppens immunforsvar. For tiden forskes det på om disse ”alginatcellefabrikkene” virker godt nok til å settes inn i mennesker. Foto: Anne Mari Rokstad (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet)

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Söderqvist om livet som forsker:

Forskning som kall

Medan driften till att göra karriär har slocknat helt och hållet, är känslan av forskning som kall lika stark inom mig som den alltid har varit.

Bevar den brysomme medbestemmelsen!!

Den 7. desember skal styre ved NTNU ta opp saken «Medvirknings- og medbestemmelsesordninger ved fakultet og institutt».

Essahli på en fredag:

Kunnskap i polariseringens tid

Fremmedfykten øker, de ytterliggående kreftene vinner fram. Hvor er akademia, spør denne ukas gjestekommetator.

Digital eksamen –advarsel for kurs i programmering

Ved Høgskolen i Molde, som ved NTNU, har vi tatt i bruk eksamensverktøyet Inspera. Nå hadde jeg forventet at et system som skulle brukes på eksamen var gjennomtestet.