NTNU med omstridt valg for nyskapingen

Snart får alle oppstartselskaper i Innovasjonssenter Gløshaugen (IG) tilbud om å tas opp i NTNU Accel, som skal bli det nye, midtnorske lokomotivet for nyskaping. Utgiftene vil øke, men bedriftene loves en mye bedre avtale enn de har i dag.
I spissen. Administrerende direktør Nils Ole Krogstad og NTNU Accels administrasjonssjef Åse Straume. Bildet er tatt da inkubatoren i Prinsenkrysset var under oppussing. (Foto: NTNU Accel)

I spissen. Administrerende direktør Nils Ole Krogstad og NTNU Accels administrasjonssjef Åse Straume. Bildet er tatt da inkubatoren i Prinsenkrysset var under oppussing. Foto: NTNU Accel

- Dette er noe helt annet enn IG. Det er en mye bedre deal, slår administrerende direktør i inkubatorselskapet NTNU Accel, Nils Ole Krogstad, fast.

Bjørn Inge Haugan, som har ledet IG i Perleporten i snart 16 år, er i tvil. Han mener NTNU nå delegerer fra seg arbeidet med å utvikle og foredle de nye kunnskapsbedriftene som springer ut fra universitetet,

- Jeg mener det vil være helt feil, sier Haugan.

Raskere vekst, større verdier

NTNU Accel, som holder til i Prinsenkrysset, ble stiftet sent i 2013. Selskapet skulle videreutvikle bedriftene som spinner ut fra NTNU og Sintef. Ambisjonene økte og selskapet er tiltenkt rollen som sterk og viktig nyskapingsmotor i regionen, og skal bli selve hjertet i et samlende innovasjonssenter i Trondheim.

UA skrev tirsdag om at et omfattende arbeid med et slikt senter brått ble avsluttet høsten 2014, etter at daværende Siva-ledelse satte foten ned.

LES MER: Drømmen om nyskaping samler, splitter og skuffer

LES MER: Innovasjonsenteret får like stor betydning for byen som NTH

Nå jobber Siva videre med planene. NTNU Accel er sentral, med Krogstad i spissen.  De største eierne er Siva (Statens industrivekstanlegg) og NTNUs kommersialiseringsselskap Technology Transfer (TTO), som eier 40,9 prosent hver. NTNU TTO har lagt inkuberingsvirksomhet og andre relevante innovasjonsaktiviteter inn i selskapet.

Tanken er at NTNU Accel skal skape et miljø som gründere, forskere, næringsliv og investorer finner mer attraktivt enn andre tilbud. Krogstad understreker at eierne har en klar forventning om samfunnsøkonomisk avkastning. Selskapene skal vokse raskere og skape større verdier enn de ville gjort uten inkubatoren.

- NTNU får mindre styring

- Om det NTNU Accel ønsker skulle skje, at IG skulle bli en avdeling eller filial innenfor dette selskapet, er det god grunn til å forvente både økt husleie og driftskostnader. Det igjen vil bli belastet bedriftene, tror IG-leder Bjørn Inge Haugan.

I tillegg tror han at NTNUs rolle og medvirkning innenfor en slik løsning vil bli minimert. Han peker på at Siva forvalter de statlige inkubatormidlene som NTNU Accel AS mottar sin del av, etter at NTNU la inkuberingsvirksomheten inn i selskapet.

- Dermed får det statlige selskapet stor myndighet over i hvilken retning de kan dirigere og styre utviklingen innenfor miljøene som mottar slik pengestøtte, mener han, og minner om at styring over virksomhet er viktig for å nå mål.

- NTNU og Siva har ikke nødvendigvis samme mål, sier han.

Siva har også aksjer i to andre av NTNU Accels eierselskaper. Krogstad insisterer på at NTNU er den dominerende part, fordi TTOs direktør Karl Klingsheim er styreleder.

Avtale om overføring

Det siste året har Krogstad brukt på å skape et miljø han mener viser hvordan et inkubatormiljø skal se ut og drives. 13 selskaper har han fått inn dørene i Prinsenkrysset, nesten like mange som i dag befinner seg hos Bjørn Inge Haugan i Perleporten. 

- Vi har nesten doblet kommersialiseringsaktiviteten vår. Nå starter jobben med å innlemme aktiviteten på Gløshaugen, sier Krogstad.

NTNU accel ble stiftet av NTNU, og via en rettet emisjon gikk Sintef og Siva inn med kapital. Siva la inn én million kroner. Fra første januar 2014 la universitetet ansvaret for sin inkuberingsvirksomhet til selskapet, som fra denne datoen ville være mottaker av støtten fra Siva sitt inkubatorprogram. Ifølge Krogstad er NTNUs bidrag regulert i egen avtale, og kan også omfatte kommersialisering av oppstartselskapene TTO jobber med.

Flere av disse holder altså til i IGs lokaler i Perleporten på Gløshaugen.

- Fra januar av ønsker vi at alle skal ha felles prosesser, og få tilgang til mentorer, industripartnere og motta rådgivning. Mye endres. Selskapene skal oppleve at de tas opp i NTNU Accel, sier Krogstad.

Dobler kostnader

Oppstartsbedriftene i IG betaler 1 800 kroner i måneden for kontorer i Perleporten. Ofte sitter to-tre stykker trengt sammen på liten plass. I NTNU Accel i Prinsenkrysset betaler man ikke for kontorplass, men det Krogstad kaller en inkubatoravtale.

- Den gir tilgang til mentorer, investorer og industripartnerne i vårt nettverk, sier Krogstad.

Ti rådgivningstimer er inkludert i prisen på 3 500 kroner i måneden. Tilgang på kontorplass og møterom følger med på kjøpet.

- Når alt skal bli likt, vil dette være et tilbud til de som ser verdien av alt dette, og ikke bare en kontorplass, sier sjefen i NTNU Accel.

NTNU ville nå bredere ut

UA vet at det rundt om på NTNU stilles spørsmål ved det som nå skjer. NTNU Accel sies å gå vel raskt fram, og flere undres på om ikke universitetet slipper fra seg for mye av styringen med nyskapingen. Styreleder i Accel, Karl Klingsheim, ser ikke noe uheldig i dette.

- Tvert i mot. Det er det vi ønsker fra NTNU TTOs side. Potensialet er så mye større enn det vi har klart å fange opp, sier han.

I tillegg til Siva, NTNU TTO og Sintef sitter Sparebank 1 SMN Invest as, rådgiver- og utviklingsselskapet Proneo as og Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag på eiersiden i NTNU Accel. Siva eier henholdsvis 16 og 26 prosent i de to sistnevnte selskapene. Staten har gitt Siva i oppgave å bidra til næringsutvikling og nyskaping i alle regioner. Selskapet har eierskap i over hundre små og store innovasjonsselskaper over hele landet, og har de siste to årene satset mer penger på inkubatorvirksomhet.

-  Bakgrunnen for oppstarten av NTNU Accel var at universitetet ønsket å ta ut mer av potensialet man så på innovasjonssiden. Man ville gå bredere ut og ha med seg eiere som kan bidra til å mer fart i utviklingen av oppstartsbedrifter. Det er mulig noen er uenige i det, og heller ville gjort dette innenfor NTNU-sfæren. Ansvaret ligger hos prorektor for nyskaping Johan Hustad, sier Nils Ole Krogstad.

Eier og partner fikk utredningsjobb

I fjor sommer fikk nettverkspartner i og medeier av NTNU Accel, Proneo as, jobben med å utvikle en best mulig inkubatorprosess for selskapet. Oppdraget lå på rundt 600 000 kroner. En annen nettverkspartner, Search House, har fått oppdraget med å finne en ny direktør til NTNU TTO etter Karl Klingsheim, som skal over i ny jobb.

(Foto: Skjermpdump ntnuaccel.no)

Foto: Skjermpdump ntnuaccel.no

 

På spørsmål om aktørene klarer å holde rollene fra hverandre, svarer Krogstad:

- Vi har en avtale med Proneo, som er en uavhengig aktør. Prosjektet er finansiert av Siva. Vi ser synergier i dette. Proneo etablerer et rammeverk knyttet til inkubatordrift, som igjen kommer Siva og andre inkubatorer til nytte.

- Det er ingen rollekonflikt i at eieren ønsker å finansiere dette, og at administrasjonen på uavhengig grunnlag velger en leverandør til å utføre det. Ingen har instruert meg i det valget, forsikrer Krogstad.

Professorer skal finne 50 mill.

NTNU Accel har etablert en arbeidsgruppe ved NTNU som skal være med å bygge opp det Krogstad kaller fondsstrukturer i tilknytning til selskapet. NTNU Accels første sjef, Gisle Østereng, skulle sette opp et investeringsfond på inntil 15 millioner kroner, men kapitalen kom ikke på plass. Et år etter oppstarten overtok Krogstad både sjefsjobben og pengejakten.

Nå er planene endret – og utvidet. Sammen med NTNU accel jobber eks-rektor Torbjørn Digernes, professor Asbjørn Rolstadås, og professor og Marine Cybernetics-gründer Asgeir Sørensen med å skaffe 50 millioner kroner til et første pre såkornfond.

Når dette er etablert, styring er på plass og fondet fungerer, er tanken at et neste fond på 500 millioner skal etableres. Dette skal ivareta kommersialiseringen fra NTNU, og hjelpe oppstartbedriftene ut i det som heter tidlig venture - der det ofte er meget krevende å hente kapital.

Klingsheim ikke med videre

- Det er viktig at dette forankres i NTNU-ledelsen. Arbeidsgruppa driver og tester ut interessen hos mulige investorer nå. Vi regner med at det blir en presentasjon av dette for ledergruppa ved NTNU innen januar er omme, sier Nils Ole Krogstad.

Det er i alt 54 kontorplasser i inkubatoren i Prinsenkrysset. Sjefen ønsker seg mange flere, mer liv i leiren som han sier.

- Jeg ønsker meg kø ved kaffemaskinen, der gründere, investorer og industripartnere snakker sammen, på tvers av selskaper og oppgaver. Vi ser tydelige effekter av det her nede, sier Krogstad.

Det var professor Karl Klingsheim, mr. nyskaping personlig ved NTNU, som tok initiativet til NTNU Accel. Han er direktør i TTO og styreleder i inkubatoren. Nå takker han snart for seg, for å bli Science & Technology Councellor ved den norske ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika.

Følg saken videre i UA.

Oppdatering: Gisle Østereng presiserer at han var innleid i 50 prosent stilling som sjef i NTNU Accel i selskapets første år. Dette var et tidsbegrenset oppdrag som fra NTNU Accels side ble forlenget utover den initielt avtalte periodenpå seks måneder.

Vi har doblet kommersialiseringsaktiviteten vår. Nå starter jobben med å innlemme aktiviteten på Gløshaugen i NTNU Accel.

Nils Ole Krogstad, NTNU Accel
NTNU Accel skal hjelpe gründere til suksess
(Foto: NTNU Accel)

Foto: NTNU Accel

  • NTNU TTO jobber med å skape verdier av forskningsresultater fra NTNU og Helse Midt-Norge. Målet er nye bedrifter med nye produkter eller tjenester som kommer samfunnet til gode. 
  • I 2013 stiftet TTO inkubatorselskapet NTNU Accel sammen med Sintef og Siva, for å få mer fart og kraft på nyskapingen. TTO og Siva eier i dag 40,9 prosent hver og er de største eierne.
  • Selskapet holder til i Prinsenkrysset og konsentrerer seg om marin/maritim sektor, IT/teknologi, helse, samt olje, energi og gass. Det siste har kommet lengst og Industripartner-avtaler er inngått med Statoil og Kværner.
  • Representanter for industripartnerne går inn i inkubatoren og tar en mentorrolle for de ferske entreprenørene.
  • I tillegg skal rådgivere, en mentorgruppe, og såkalte forretningsengler inngå i nettverket.
  • Englene er private investorer med kapital og tålmodighet, som er på utkikk etter investeringsmuligheter.
  • Eiernes uttalte mål er at NTNU Accel skal bli selve drivkraften i et stort innovasjonssenter som kan samle de mange miljøene som driver med nyskaping i Trondheim.
Trenger 50 nye i året
  • Detr nye Fagråd Kommersialisering av Teknologi i Næringsforeningen i Trondheim har et mål om å øke antall teknologibedrifter fra 560 til 1000 bedrifter innen 2025. Det betyr 50 bedrifter pr år.
  • Strategien sier også at antall ansatte skal dobles fra 10 000 til 20 000, altså øke med 1 000 per år.
  • Veksten i antall ansatte i 2012-2014 var på 1,5 prosent årlig.  For å nå 20 000 ansatte i 2025 må denne økes til 7 prosent årlig.
  • Fra 2005 til 2014 viser tallet på kommersialiseringer bare en beskjeden økning, fra i underkant av 40 til drøyt 40 per år. Antall lisenser har økt mye kraftigere.
  • (Kilde: Fagråd kommersialisering av teknologi - Manifestasjon 2015).
Skeptisk. Bjørn Inge Haugan, som har ledet IG i mange år mener at NTNU nå ser ut til å delegere fra seg arbeidet med å utvikle og foredle de nye kunnskapsbedriftene som studenter og fagmiljø ved universitetet står bak. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Skeptisk. Bjørn Inge Haugan, som har ledet IG i mange år mener at NTNU nå ser ut til å delegere fra seg arbeidet med å utvikle og foredle de nye kunnskapsbedriftene som studenter og fagmiljø ved universitetet står bak. Foto: Sølvi W. Normannsen

Ambisjoner. - Når alt skal bli likt, vil dette være et tilbud til de som ser verdien av alt dette, og ikke bare en kontorplass, sier Nils Ole Krogstad.
(Foto: NTNU Accel)

Ambisjoner. - Når alt skal bli likt, vil dette være et tilbud til de som ser verdien av alt dette, og ikke bare en kontorplass, sier Nils Ole Krogstad. Foto: NTNU Accel

Relaterte artikler

Drømmen om nyskaping samler, splitter og skuffer

Mangel på samarbeid er en viktig grunn til at et samlende innovasjonssenter i Trondheim fortsatt er en ti år gammel drøm. Sent i 2014 ble det hittil mest løfterike prosjektet brått parkert, etter at Siva tråkket på gass og brems omtrent samtidig.

Like viktig som NTH

Eierne og prosjektlederen for det planlagte Innovasjonssenter Trondheim har hårete mål: Et signalbygg på minst 40 000 kvadratmeter, dobling av teknologibedrifter i regionen og stor internasjonal betydning.

Vil bygge gigantisk innovasjonssenter

NTNU, Hist, Sintef, Nit og Siva planlegger samling av innovasjonsmiljøer, tankesmier og kanskje Vitensenteret i et gigantisk innovasjonssenter.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
Siste fra forsiden

Toril Nagelhus Hernes blir NTNUs nye prorektor for nyskaping

Tre kvinner og tre menn ansatt som nye instituttledere.

Vil fjerne fellesfag for tusenvis av studenter

Ex. fac. og perspektivemnet blir trolig fjernet som obligatoriske fellesemner av NTNU-styret onsdag, men studentene ved de tidligere høyskolene får 15 nye obligatoriske studiepoeng.

Nå kommer tiltakene:

Mangler kunnskap om etnisk mangfold

Det etniske mangfoldet øker, men store kunnskapshull må tettes for å få et godt mangfold i akademia. Nå kommer rådene, men det finnes ingen tiltak som passer alle.

NTNU ønsker seg flere av stipendiatstillingene

NTNUs rektor priser seg lykkelig over at budsjettforliket ikke førte til større effektiviseringskutt enn 0,8 prosent.