Primus motor slutter i TTO

TTO-sjef Karl Klingsheim ser ikke noe uheldig ved at NTNU gir fra seg makt og styring med nyskapingen. - Tvert i mot, sier professoren, som nå slutter ved NTNU for å begynne et nytt liv i Sør-Afrika.
Mr. nyskaping. Karl Klingsheim var primus motor for oppstarten av NTNU Accel, men blir ikke med på ferden videre. Her sammen med olje- og energiminister Tord Lien. Arkiv.
(Foto: Tor H. Monsen)

Mr. nyskaping. Karl Klingsheim var primus motor for oppstarten av NTNU Accel, men blir ikke med på ferden videre. Her sammen med olje- og energiminister Tord Lien. Arkiv. Foto: Tor H. Monsen

Klingsheims navn har vært selve synonymet til innovasjonsvirksomheten ved NTNU i en årrekke. Han er leder i NTNU Technology Transfer og styreleder i NTNU Accel, inkubatorselskapet han selv tok initiativ til å starte. Selskapet er utropt til motor for nyskapingsvirksomheten i Midt-Norge, men Klingsheim hopper av fra den videre ferden.

Første april begynner han i sin nye jobb, et tre år langt engasjement som Science & Technology Counsellor ved den norske ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika. Han har hatt en forkjærlighet for landet i mange år, og vært der på feriereiser en rekke ganger.

- Det blir kjempespennende å leve, bo og jobbe der. Landet har prioritet i forhold til norsk utdannings- og forskningspolitikk. I tillegg til Pretoria har ambassadene i Tokyo, New Dehli, Singapore og Rio de Janeiro slike forsknings- og teknologirådgivere, forteller Klingsheim.

Trengte mer fart og kraft

Firmaet Search House, en av partnerne i NTNU Accel, er allerede i sving for å finne hans etterfølger. Om denne fortsatt skal bekle styrevervet i Accel, er ikke avklart.

- Dette er det ingen automatikk i. Det avhenger av de andre eierne og det er generalforsamlingen som avgjør hvordan NTNU Accel skal rigges videre. Det er mye som skjer nå, og flere ting som skal sorteres ut, sier Klingsheim.

UA har de siste dagene omtalt nyskapingsaktiviteten ved NTNU.

LES OGSÅ: Drømmen om nyskaping samler, splitter og skuffer

LES OGSÅ: Uenighet om NTNUs valg for nyskapingen

NTNU Accel ble stiftet i november 2013 etter initiativ fra Klingsheim. Han ønsket seg et selskap i forlengelsen av Innovasjonssenter Gløshaugen (IG), som kunne forsterke arbeidet som ble gjort der og sette ytterligere kraft og fart bak innovasjonsvirksomheten ved NTNU.

Det er 16 år siden IG ble startet. De 10 mest vellykkede bedriftene som har fått fødselshjelp her, omsetter i dag for rundt 2 milliarder kroner, sysselsetter rundt 450 mennesker.

Har enda større potensial

På spørsmål om han synes takten i IG har vært for beskjeden, svarer Klingsheim:

- Jeg opplever det ikke slik, men det er enda større potensiale i forhold til det som er tatt ut.

Han viser til at vi nå er inne i en periode med stor og økende arbeidsledighet. Det, mener han, betyr også nye, store muligheter til å skape ny næringsvirksomhet med internasjonal konkurransekraft.

- Timingen er riktig nå, for at NTNU skal ta et sterkere grep om nyskapingen. Vi har en teknologi- og kunnskapsbase som må utnyttes mye bedre.  Vi har en kunnskapsminister som snakker om kommersialisering av forskning. Det har aldri vært artigere å holde på med nyskaping enn det er nå, sier Karl Klingsheim.

Han dro selv i gang selskapet Clustra, som i 2002 ble solgt til Sun Microsystems for 200 millioner kroner.

Trenger påfyll av kapital

- Er NTNU Accel, slik selskapet framstår nå, blitt det riktige svaret på NTNUs behov for å få fart og kraft i nyskaping?

- Det gjenstår fortsatt mye arbeid. Vi er veldig fornøyd med at vi har kommet så langt og fått samlet aktørene i Midt-Norge, at vi har fått med Siva, og at NTNU har flyttet ned i sentrum. Med det er et betydelig steg på plass, sier Klingsheim.

Nå jobbes det med å få kommunen og fylket på laget, og det jobbes med å rekruttere industrielle og finansielle partnere på flere hold. Da Nils Ole Krogstad ble ansatt som direktør for et drøyt år siden, var en av oppgavene å reise privat kapital i størrelsesorden rundt 15 millioner kroner til et tidlig såkornfond – i løpet av 2015. Arbeidet vært mer krevende enn antatt.

Jakter på forretningsengler

Slik UA har skrevet jobber et knippe profilerte NTNU-professorer med å reise kapital som skal gjøres tilgjengelig for bedriftene i akseleratoren. I første omgang 50 millioner kroner, i neste fase ser ledelsen for seg et fond på 500 millioner kroner.

- Vi har ambisjoner om å rigge flere fond ved hjelp av såkalte Business Angels, planen er at disse skal vokse seg større etter hvert. Jeg tror vi vil se at mye er på plass i løpet av neste år, sier styreformann Klingsheim.

NTNU Accel tilbyr inkubatorplass både i Prinsenkrysset og i Perleporten. Selskapet er kimen til det som skal bli motoren i det planlagte store Innovasjonssenteret i Trondheim. Siva har vært en pådriver for å samle nyskapingsmiljøene i Trondheim, først i NTNU Accel og dernest i det nye Innovasjonssenteret i Hesthagen.

Trenger mer penger

Klingsheim sier at statusen nå er at framdriften er god.  Etableringen av NTNU Accel er fersk, og det jobbes på flere hold for å få mer kraft i det.

Selskapet bruker mer penger enn det som kommer inn, og vil trenge påfyll av kapital i løpet av ikke alt for lang tid.

- Det er behov for mer grunnfinansiering i NTNU Accel for å holde hjulene i gang. Siva er den viktigste aktøren i dette, og det er en tenkning som har ligget til grunn hele tiden. Dessuten mener vi at både fylket og kommunen må bidra med basisfinansiering – slik de gjør i de andre fylkene og byene i Norge, sier styreformannen.

På papiret eier NTNU TTO og Siva knappe 41 prosent hver i NTNU Accel. Men Siva har i tillegg eierandeler i to av de andre eierselskapene i inkubatoren, konsulentselskapet Proneo as og Kunnskapsparken Nord-Trøndelag as.

- NTNU ser pragmatisk på eierskapet

- Hvorfor har NTNU gitt fra seg majoriteten i NTNU Accel til Siva?

- I forhold til aksjefordelingen har de det. Siva er premissgiver direkte og indirekte, men fra NTNUs side har vi sett pragmatisk på dette – også i forhold til bruken av NTNU-navnet. Vi er bare opptatt av at det skal skje mer i randsonen rundt NTNU. Selskapene vi avføder rundt TTO må få mer kraft og vokse raskere. NTNU Accel skal sette fart i de. Det har vært et ryddig stafettløp på dette, sier Klingsheim.

Når UA spør om det kan være uheldig at NTNU gir fra seg makt og styring med nyskapingen, sier han:

- Tvert i mot. Det er det vi ønsker fra NTNU TTOs side. Potensialet er så mye større enn det vi har klart å fange opp. På NTNU skal vi være dyktige til å spinne av nye selskap, men vi er helt avhengige av tett samvirke med andre for at disse bedriftene skal klare å tiltrekke seg kunder, investeringer og dyktige medarbeidere.

Vil i inngrep – utenlands

Klingsheim ser for seg at NTNU Accel skal bli det naturlige knutepunktet som alle oppstartselskapene skal forholde seg til. 

LES MER: Innovasjonsenteret får like stor betydning for byen som NTH

Virksomheten i Perleporten på Gløshaugen vil bestå, virksomheten kan foregå både der, på Prinsen og i det nye Innovasjonssenteret. Tanken er at man skal komme i inngrep med forretningsmiljøer og kapital også andre steder, som Kina og London.

- Hva er neste steg nå?

- Det aller viktigste nå er å få opp investeringsfondene, slik at de nye selskapene får tilgang til kompetente penger som kan hjelpe dem opp og fram. Det er første prioritet, sier Karl Klingsheim.

Siva er premissgiver direkte og indirekte, men fra NTNUs side har vi sett pragmatisk på dette – også i forhold til bruken av NTNU-navnet.

Karl Klingsheim, styreleder NTNU Accel
NTNU Accel skal hjelpe gründere til suksess
(Foto: NTNU Accel)

Foto: NTNU Accel

  • NTNU TTO jobber med å skape verdier av forskningsresultater fra NTNU og Helse Midt-Norge. Målet er nye bedrifter med nye produkter eller tjenester som kommer samfunnet til gode. 
  • I 2013 stiftet TTO inkubatorselskapet NTNU Accel sammen med Sintef og Siva, for å få mer fart og kraft på nyskapingen. TTO og Siva eier i dag 40,9 prosent hver og er de største eierne.
  • Selskapet holder til i Prinsenkrysset og konsentrerer seg om marin/maritim sektor, IT/teknologi, helse, samt olje, energi og gass. Det siste har kommet lengst og Industripartner-avtaler er inngått med Statoil og Kværner.
  • Representanter for industripartnerne går inn i inkubatoren og tar en mentorrolle for de ferske entreprenørene.
  • I tillegg skal rådgivere, en mentorgruppe, og såkalte forretningsengler inngå i nettverket.
  • Englene er private investorer med kapital og tålmodighet, som er på utkikk etter investeringsmuligheter.
  • Eiernes uttalte mål er at NTNU Accel skal bli selve drivkraften i et stort innovasjonssenter som kan samle de mange miljøene som driver med nyskaping i Trondheim.
Slutter og flytter. Karl Klingsheim, leder NTNU Technology Transfer.
(Foto: NTNU Info)

Slutter og flytter. Karl Klingsheim, leder NTNU Technology Transfer. Foto: NTNU Info

Relaterte artikler

NTNU med omstridt valg for nyskapingen

Snart får alle oppstartselskaper i Innovasjonssenter Gløshaugen (IG) tilbud om å tas opp i NTNU Accel, som skal bli det nye, midtnorske lokomotivet for nyskaping. Utgiftene vil øke, men bedriftene loves en mye bedre avtale enn de har i dag.

Drømmen om nyskaping samler, splitter og skuffer

Mangel på samarbeid er en viktig grunn til at et samlende innovasjonssenter i Trondheim fortsatt er en ti år gammel drøm. Sent i 2014 ble det hittil mest løfterike prosjektet brått parkert, etter at Siva tråkket på gass og brems omtrent samtidig.

Like viktig som NTH

Eierne og prosjektlederen for det planlagte Innovasjonssenter Trondheim har hårete mål: Et signalbygg på minst 40 000 kvadratmeter, dobling av teknologibedrifter i regionen og stor internasjonal betydning.

Her kan flere av NTNUs innovasjonsmiljøer havne

Prorektor for nyskaping vil tillate at det nye innovasjonssenteret ikke havner på NTNUs eiendom, så lenge innholdet blir bra.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Glimt fra Brasil

60 UH-topper og forskere fulgte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Brasília, Sâo Paolo og Rio. Mål: Åpne dører, signere avtaler.

100 millioner ekstra til petroleumsteknologi

Regjeringen vil foreslå 100 millioner ekstra til utvikling av teknologi innen petroleumsnæringen over Statsbudsjettet for 2017.

Ytring:

Professoren og politikeren

Fritt etter: Heinrich Böll, ” Anekdote zur Senkung der Arbeitsmoral”.