Forskningstid på NTNU:

- Vi kan ikke leve med forskjellsbehandling

Nestleder Ronny Kjelsberg i NTL NTNU tror ulik forskningstid vil gå utover motivasjon og arbeidsmiljø.
De ansatte ved de tidligere høyskolene må få mer forskningstid på sikt, mener Ronny Kjelsberg i NTL. Bildet er tatt i forbindelse med et møte i Gruppe for faglig organisering i NTNUs fusjonsprosjekt.
(Foto: Thor Nielsen, NTNU)

De ansatte ved de tidligere høyskolene må få mer forskningstid på sikt, mener Ronny Kjelsberg i NTL. Bildet er tatt i forbindelse med et møte i Gruppe for faglig organisering i NTNUs fusjonsprosjekt. Foto: Thor Nielsen, NTNU

- På sikt er det uholdbart at nyansatte har bedre vilkår enn dem som sitter med lang erfaring og høy kompetanse. Urettferdighet går utover motivasjon og arbeidsmiljø, sier Ronny Kjelsberg, som før fusjonen var hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved HiST.

Reagerer på urettferdighet

Ansatte ved de tidligere høyskolene i Trondheim, Ålesund og Gjøvik hadde rundt 20 prosent forskningstid før fusjonen, mens normalen for NTNU-ansatte har vært 50 prosent. Denne fordelingen har de ansatte tatt med seg inn i den nye organisasjonen, og derfor kan andelen forskningstid være forskjellig for en NTNU-ansatt, avhengig av hvor vedkommende jobbet før fusjonen. For nyansatte ligger imidlertid prinsippet om 50 prosent forskningstid til grunn.

Dette oppleves som veldig urettferdig, ifølge førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn ved Fakultet for lærerutdanning (tidligere HiST), som skrev i et leserbrev til UA at førsteamanuenser forskjellsbehandles.

Personalsjef Arne Kristian Hestnes sa følgende da UA spurte om forskjellsbehandlingen er permanent:

- På «mellomlang» sikt er det det. Nyansatte får forsknings- og undervisningstid i samsvar med stillingskategori og føringene i lønnspolitikken. Tidligere ansatte fortsetter med de vilkår og de regimer de er i, og for eksempel høyskolenes tradisjon for individuell tildeling av forskningstid videreføres. Etter utarbeiding av ny politikk og retningslinjer og faglig integrering vil vi nok se en harmonisering over tid.

LES SAKEN: Tidligere HiST-ansatte får ikke mer forskningstid

Krever en dato

Både Kjelsberg og Torvatn krever en dato for når vilkårene skal være like.

- Hvis det ikke er like betingelser, er vi ikke ett universitet. De ansatte ved de tidligere høyskolene må få mer forskningstid på sikt. Så lenge ting er midlertidig tror jeg de fleste kan leve med at det ikke er like vilkår i en overgangsfase, men det må settes en dato for når det skal bli likebehandling. Vi kan ikke leve med forskjellsbehandling, sier Kjelsberg.

- Faren for å få et A- og et B-lag ble mange ganger nevnt som en risiko før fusjonen. Kan ulik forskningstid bygge oppunder dette?

- Hvis det ender opp med at vi får et skille i forskningstid for ansatte med lik stillingsbeskrivelse, er det en fare for å få et A- og B-lag, ja. Det samme kan skje om stillingsbeskrivelser i utlysninger velges etter økonomisk handlingsrom og ikke kvalifikasjoner. Tradisjonelt har det vært mindre økonomisk handlingsrom ved høyskolene. Hvis økonomien avgjør, og stillinger ved disse miljøene utlyses som førstelektor eller dosent med mindre forskningstid enn førsteamanuensene, kan det også føre at vi får et A- og et B-lag.

LES OGSÅ: - Forskningstid må ikke bli en hellig ku
LES OGSÅ: Melby: Forskningstiden opprettholdes
LES OGSÅ: Rektoratet: Forskningstiden ligger fast

Mener kostnaden er overkommelig

Kjelsberg og NTL NTNU-leder Sturla Søpstad skrev i mars et innlegg i UA om forskningstid. Der argumenterte de for at kostnaden ved å gi de ansatte fra de gamle høyskolene med førstekompetanse samme forskningstid som ved gamle NTNU ikke er uoverkommelig.

LES OGSÅ: Rett og plikt til undervisning og forskning

NTL har beregnet at dette vil medføre en økning på cirka 70 årsverk, og mener at dette vil være en svært liten utgift for en institusjon på størrelse med nye NTNU om det fases inn over tid.

- Det er ikke så mange det er snakk om at det er en uoverstigelig kostnad å rydde opp i denne urettferdigheten, sier Kjelsberg.

- Hvis alle skulle fått 50 prosent forskningstid hadde vi ikke hatt nok ressurser til undervisning, og vi har ikke økonomi til å dekke inn dette med å ansette flere undervisere. Det handler også om å videreføre de tradisjoner og regimer som har vært praktisert ved de tidligere høyskolene, som også har en faglig begrunnelse, sier Hestnes.

Spent på hvor mange som søker ny jobb

Fremtidige stillingsutlysninger skal bli tydeligere på om hovedtyngden av arbeidet skal ligge på undervisning, eller om det er jevnfordeling mellom undervisning og forskning. Derfor kommer det ifølge Hestnes, slik det ser ut nå, til å bli flere førstelektor- og dosentstillinger i fremtiden. Disse var nærmest ikke-eksisterende i gamle NTNU.

- Stillingsbeskrivelsene skulle beskrive ansattes kompetanse, men er i ferd med å bli et styringsverktøy for ledelsen, sier Kjelsberg med et sukk.

Han mener det virker som om NTNU-ledelsen har innsett at ordningen med forskjellsbehandling av ansatte med lik stillingsbeskrivelse ikke er akseptabel, men at de ennå ikke vet hva de skal gjøre med saken.

Kjelsberg er spent på å se hvor mange allerede fast ansatte som kommer til å søke ny jobb i NTNU for å få like rettigheter som nyansatte.

- Jeg tror antallet slike søknader kommer til å øke etter hvert hvis man for eksempel ser at nyansatte kolleger har helt andre vilkår enn man selv har. Det er svært uheldig om likebehandling skal sikres ved at man må søke jobb på nytt, sier Kjelsberg.

LES OGSÅ: De flinke får forske mest
LES OGSÅ: Frykt for forskningstid og arbeidsplasser

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Solberg erkjenner nederlag om lærernorm

Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at budsjettenigheten om en lærernorm betyr at regjeringen har akseptert et tiltak den ikke mener er det beste.

Flere voksne innvandrere deltar på norskopplæring

I 2016 deltok 41.600 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det er en økning på 12 prosent fra året før. 

Håper på byggestart om to år:

Trenger 50 millioner til utbygging av Samfundet

Studentersamfundet trenger mer plass, og ønsker byggestart i andre halvdel av 2019. Men først må de få inn 50 millioner kroner for å finansiere utbyggingen.

Nå kommer robotene som kan skrive forskningsartikler

Et amerikansk selskap har utviklet en programvare som sies å kunne skrive forskningsartikler.