"Dragvoll er død" - "Drep folk på Gløs":

Cecilie Dahl Rian skrev master om kulturkløften ved NTNU

Nedlatende og arrogante gløsinger og dragvollere som føler seg som annenrangs NTNU-ere. Cecilie Dahl Rians masteroppgave viser at kulturkløften består, 20 år etter at NTH ble NTNU. 
To kulturer. Cecilie Dahl Rian samlet et enormt materiale til masteroppgaven sin. Bruk pilene for å se ulike eksempler på det hun mener er synlige identiteter på Gløshaugen og usynlige identiteter på Dragvoll. (Foto: Kristoffer Furberg)

To kulturer. Cecilie Dahl Rian samlet et enormt materiale til masteroppgaven sin. Bruk pilene for å se ulike eksempler på det hun mener er synlige identiteter på Gløshaugen og usynlige identiteter på Dragvoll. Foto: Kristoffer Furberg

Logo på vinduer på Gløs. Rian finner at den visuelle NTNU-identitetener langt mer fremtredende på Gløshaugen enn på Dragvoll. (Foto: Cecilie Dahl Rian)

Logo på vinduer på Gløs. Rian finner at den visuelle NTNU-identitetener langt mer fremtredende på Gløshaugen enn på Dragvoll. Foto: Cecilie Dahl Rian

Lett synlig. NT-fakultetets navn er godt synlig, sammen med NTNUs-logoer. Statoil-banneret med ordet «helter» inngår i en «heltediskurs» som er karakteristisk for Gløshaugen, mener Rian. (Foto: Cecilie Dahl Rian)

Lett synlig. NT-fakultetets navn er godt synlig, sammen med NTNUs-logoer. Statoil-banneret med ordet «helter» inngår i en «heltediskurs» som er karakteristisk for Gløshaugen, mener Rian. Foto: Cecilie Dahl Rian

Mindre synlig. Instituttene på Dragvoll befinner i de øvre etasjene, og er knapt synlige fra "Gata". Utdaterte instituttnavn er dekket over med papir som er festet med teip. (Foto: Cecilie Dahl Rian)

Mindre synlig. Instituttene på Dragvoll befinner i de øvre etasjene, og er knapt synlige fra "Gata". Utdaterte instituttnavn er dekket over med papir som er festet med teip. Foto: Cecilie Dahl Rian

Ulik selvtillit? Plakaten markedsfører arrangementet KarriereDagene på Gløshaugen. Denne, sammenholdt med plakaten for Karrieredagen på Dragvoll, gir innblikk i noen sentrale forskjeller mellom arbeidslivsdiskursen på de to campusene.

Ulik selvtillit? Plakaten markedsfører arrangementet KarriereDagene på Gløshaugen. Denne, sammenholdt med plakaten for Karrieredagen på Dragvoll, gir innblikk i noen sentrale forskjeller mellom arbeidslivsdiskursen på de to campusene.

Annen vinkel. Mens studentene på Gløs oppfordres til å sikte høyt, spør arrangørene av Karrieredagen på Dragvoll om studentene der har lyst på jobb. (Foto: Cecilie Dahl Rian)

Annen vinkel. Mens studentene på Gløs oppfordres til å sikte høyt, spør arrangørene av Karrieredagen på Dragvoll om studentene der har lyst på jobb. Foto: Cecilie Dahl Rian

Identitetsuttrykk. Infoskjermen, som på engelsk informerer om fakultetets åpningstider, tar opp i seg både stedet (Realfagbygget), NTNU-tilhørigheten og fakultetstilhørigheten. (Foto: Cecilie Rian Dahl)

Identitetsuttrykk. Infoskjermen, som på engelsk informerer om fakultetets åpningstider, tar opp i seg både stedet (Realfagbygget), NTNU-tilhørigheten og fakultetstilhørigheten. Foto: Cecilie Rian Dahl

Symbolikk i skilting. Mange institutter på Dragvoll har fått nye navn, noen har blitt reorganisert og dermed fått nye fellesnavn, noen har blitt nedlagt, mens andre igjen har fått et nytt tilholdssted. Utdaterte instituttnavn er dekket over med papir som er festet med teip. (Foto: Cecilie Rian Dahl)

Symbolikk i skilting. Mange institutter på Dragvoll har fått nye navn, noen har blitt reorganisert og dermed fått nye fellesnavn, noen har blitt nedlagt, mens andre igjen har fått et nytt tilholdssted. Utdaterte instituttnavn er dekket over med papir som er festet med teip. Foto: Cecilie Rian Dahl

Markedsføring på Gløs. Markedsføringen av Entreprenørskolen har vært svært bred på Gløshaugen. En stor mengde uttrykk som profilerer masterprogrammet – både plakater, stands, løse publikasjoner og bannere. Her det Rian kaller et abnormalt stort banner på Stripa.

Markedsføring på Gløs. Markedsføringen av Entreprenørskolen har vært svært bred på Gløshaugen. En stor mengde uttrykk som profilerer masterprogrammet – både plakater, stands, løse publikasjoner og bannere. Her det Rian kaller et abnormalt stort banner på Stripa.

Markedsføring på «Master i entreprenørskap, innovasjon og samfunn» er blant de mest profilerte studieprogrammene på Dragvoll. Våren 2015 utmerket markedsføringen seg likevel i liten grad sammenlignet med profileringen av Entreprenørskolen på Gløshaugen. Bildet nedenfor viser en liten lapp om et informasjonsmøte, teipet fast på et trappetrinn i gjennomgangsområdet til Dragvolls kantine.

Markedsføring på «Master i entreprenørskap, innovasjon og samfunn» er blant de mest profilerte studieprogrammene på Dragvoll. Våren 2015 utmerket markedsføringen seg likevel i liten grad sammenlignet med profileringen av Entreprenørskolen på Gløshaugen. Bildet nedenfor viser en liten lapp om et informasjonsmøte, teipet fast på et trappetrinn i gjennomgangsområdet til Dragvolls kantine.

Grafitti fra "Store Mugg". En Dragvoll-respondent gir blant annet følgende beskrivelse av Dragvoll: «Dragvoll er kald og forferdelig. Fryser alltid [...] Får ikke puste på lesesalen [...]» (Foto: Cecilie Dahl Rian)

Grafitti fra "Store Mugg". En Dragvoll-respondent gir blant annet følgende beskrivelse av Dragvoll: «Dragvoll er kald og forferdelig. Fryser alltid [...] Får ikke puste på lesesalen [...]» Foto: Cecilie Dahl Rian

Inneklima. Mange av respondentene beskriver Dragvoll som et drivhus; en av dem skriver at «[...] drivhuseffekten er reell, ektremt varm når solen står på, bitende kaldt om vinteren.» (Foto: Cecilie Rian Dahl)

Inneklima. Mange av respondentene beskriver Dragvoll som et drivhus; en av dem skriver at «[...] drivhuseffekten er reell, ektremt varm når solen står på, bitende kaldt om vinteren.» Foto: Cecilie Rian Dahl

Bildet er tatt i juli 2015, altså før det offisielle vedtaket om å legge ned Dragvoll. Da samlokaliseringsvedtaket kom, hadde debatten imidlertid blitt mer enn et tiår gammel. Cecilie Dahl Rian mener utsagnet «Dragvoll er død» kan leses inn i diskursen om Dragvoll som en lite levende campus, uavhengig av motivasjonen til avsenderen og tidspunktet for skribleriet. (Foto: Cecilie Dahl Rian)

Bildet er tatt i juli 2015, altså før det offisielle vedtaket om å legge ned Dragvoll. Da samlokaliseringsvedtaket kom, hadde debatten imidlertid blitt mer enn et tiår gammel. Cecilie Dahl Rian mener utsagnet «Dragvoll er død» kan leses inn i diskursen om Dragvoll som en lite levende campus, uavhengig av motivasjonen til avsenderen og tidspunktet for skribleriet. Foto: Cecilie Dahl Rian

1 / 13

- NTNU forsøker å kommunisere utad at det er et tverrfaglig universitet med respekt for ulike fagtradisjoner. Men det folk på innsiden opplever, samsvarer ikke med det som sies, sier 27-åringen, som akkurat har levert masteroppgaven i nordisk språk.

Hun har samlet en rekke ulike uttrykk, plakater, tekster, graffiti, skribling på dodører og lesesalspulter, kunst og utsmykkinger på Dragvoll og Gløshaugen. Hun ser på alle disse uttrykk som språk eller tekst som forteller noe om hvordan innvånerne oppfatter seg selv. Rian beskriver de to campusene som fysiske uttrykk for “de to kulturer”, den kjente kløften mellom naturvitenskap og humaniora.

Synlige på Gløs, usynlige på Dragvoll

Tittelen på oppgaven er “Synlige og usynlige identiteter ved NTNU - en analyse av faglige identiteter i det semiotiske landskapet på Gløshaugen og Dragvoll”.

Arbeidet hennes viser at de teknologiske og naturvitenskapelige fagtradisjonene på Gløshaugen utgjør det hun kaller synlige kollektive identiteter. De humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagtradisjonene på Dragvoll utgjør usynlige kollektive identiteter.

I oppgaven skriver hun at NTNU i sin merkevarebygging spiller på starten som teknisk høyskole i 1910. Hun mener det bidrar til å forklare hvorfor Dragvoll og Gløshaugen ikke samles om det som kan betegnes som NTNUs kollektive selvbilde.

- Mange opplever NTNU-identiteten som svært sterkt knyttet til, eller helt overlappende med Gløshaugen. Det svekker Dragvoll-studentenes tilhørighet, og står dermed i sterk motsats til NTNUs ønske om det store "vi". Og det skyldes ikke den geografiske avstanden, understreker Cecilie Dahl Rian.

Gløs-student hoppet av bussen tidligere

Hun innleder oppgaven med et sitat av en student på Gløshaugen, hentet fra Facebooksiden “Overhørt på NTNU”.

“Jeg går alltid av på Gløshaugen Nord, selv om jeg skal til Realfagsbygget og da er Gløshaugen Syd nærmere. Jeg gjør det fordi hvis jeg blir sittende på bussen fra Gløshaugen Nord, så tror alle de som går av der at jeg skal videre til Dragvoll...”


- Dette forteller at det oppfattes som så skamfullt å gå på Dragvoll at man ikke vil bli tatt for å studere der. Sitatet setter fingeren på stereotypiene, mener masterstudenten.

I oppgaven spør hun om det er morsomt at Gløshaugen-studenten går av bussen ett stopp for tidlig, ene og alene fordi han ikke vil at medstudenter skal kunne tro han er en Dragvoll-student.

“Drep folk på Gløs”

Hun konkluderer med at svaret avhenger av hvem du spør. Om Gløs-studenten faktisk hadde blitt sittende på bussen helt opp til Dragvoll, og deretter tatt turen inn i en av de nedskriblede toalettbåsene på campusen der, kunne han eller hun fått øye på følgende ytring, skrevet med svart tusj på dodøren:

«Drep folk på Gløs».

- Vi må kunne anta at drapsoppfordringen på dodøra ikke er oppriktig ment, men oppfordringen vil like fullt signalisere noe mer enn det rent informative innholdet, skriver hun.

Synlig Gløs, usynlig Dragvoll

Å studere et bestemt sted i det offentlige rom som en symbolsk konstruksjon, er et sentralt mål for forskning på semiotiske landskap. Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, altså studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening. 

Totalt sett har hun tatt flere tusen bilder, og hun har gjort en spørreundersøkelse med 410 respondenter, fortrinnsvis studenter. De er likt fordelt mellom de to campusene.

- Jeg hadde materiale til mange masteroppgaver, men jeg måtte jo snevre det inn. Jeg endte med å se på den synlige fagidentiteten på Gløs og den usynlige på Dragvoll. Spørsmålet er hva det igjen gjør med studentenes tilhørighet til NTNU – universitetet som har et sterkt ønske om å skape det store “vi”, sier hun.

Rian finner at den visuelle NTNU-identiteten, logoer, innredning, skilt, bannere, plakater, oppslag, kunst, utsmykking og andre identitetsuttrykk er langt mer fremtredende på Gløshaugen enn på Dragvoll (se eksempler i bildekarusellen over).

Sender forskjellige signaler

På Gløs finner hun store, forseggjorte uttrykk som signaliserer stolthet over å være NTNU. På Dragvoll er det sparsomt med den slags. Mens man på Gløs bruker store påkostede rollups, bannere eller profileffekter for å reklamere for studier, konferanser eller seminarer, nøyer man seg gjerne med en enkel A4-print på oppslagstavla på Dragvoll. Store, tunge fagforeninger er mye mere synlig til stede på Gløshaugen. Det samme gjelder linjeforeningene, som også opptrer tildels symboltungt og som dyrkere av fagenes identitet.

Begge campuser har sine karrieredager. Plakaten til Gløshaugen-arrangementet har overskriften «Sikt høyt», mens plakaten til Dragvoll-arrangementet har overskriften «Lyst på jobb?».

Heller ikke den faglige virksomheten på Dragvoll vises fram. Med unntak av hyllen med«Dragvoll- forfattere» i bokhandelen, må man til Hovedbygningen på Gløshaugen for å finne noe på utstilling som spesifikt representerer den faglige virksomheten på Dragvoll.

Rian finner også at både utvendige orienteringsskilt og innvendige skilt er gamle og utdaterte på Dragvoll, og at «kartet» der i liten grad stemmer overens med terrenget. På en infotavle over Dragvoll-fakultetene, står det «Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse» og «Historiske filosofiske fakultet».

- Sistnevnte byttet navn til «Det humanistiske fakultet» i 2009, og det gamle navnet er for øvrig feilstavet på skiltet, skriver Rian.

Innovasjon+nyskaping=Gløs

Vektleggingen av innovasjon og nyskaping tilknyttet Gløs er også tung i universitetets selvpresentasjon.

- Det er som oftest de faglige identitetene på Gløshaugen som fremstår som NTNUs identitet utad, slår masterstudenten fast.

Hun mener at identitetbyggingen NTNU driver med, ofte ikke passer på Dragvoll. NTNU dyrker et selvbilde som høyborg for innovasjon, teknologihoder og landets største klekkerianstalt for ingeniører som skal berge Norges framtid. I offisiøse taler, eksempelvis på immatrikuleringen, blir det gjerne påpekt at her er det bare de smarteste teknologihodene som får plass.  

- Viktige uttalte dimensjoner ved NTNU definerer Dragvoll ut. Det hele blir selvforsterkende. Om man ikke føler seg viktig nok, eller føler på lav status, får man heller ikke selvtillit til å framsnakke seg selv, sier Rian.

- Utfordringene er mange. Dragvollerne forteller om en følelse av at Gløshaugens respekt for andre fagtradisjoner er lav, og at studentene kan for lite om hverandre. Dette er årsaker til mange fordommer, sier Cecilie Dahl Rian.

Dragvoll er ikke en likeverdig part

- NTNU har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, men kunne noe vært gjort noe annerledes for å styrke den kollektive identiteten?

- I kommunikasjonen utad, enten det er informasjon om universitetet, historien eller profilen, så er ikke Dragvoll en likeverdig part. Navnet gjenspeiler heller ikke det. Så den delen av virksomheten er underkommunisert, hovedtyngden ligger på Gløshaugen.

- Sitatene du bruker viser at det er et motstridende forhold mellom studentene på de to campusene. Hvor dypt stikker det, og går det begge veier?

- Det er godt kjent at oppfatningen på Gløs er at Dragvoll-studier er lette og at folk jobber lite, og at de nærmest ufortjent nyter godt av NTNU-tittelen. Gløs-studier derimot, er arbeidskrevende og det står mer respekt av innsatsen her. Når det er tøft på Gløshaugen, er det også deilig med en Dragvoll-vits. Studentene på Gløshaugen sier de ikke mener noe vondt med det, det er mer svenskevitser og rivalisering. På Dragvoll kan det oppfattes som ren mobbing, som kan gå ut over selvfølelsen til studenter.

Håper NTNU kan bruke masteroppgaven

Nå håper Rian at NTNU har bruk for det hun har funnet ut.

- I og med at NTNU har som overordnet mål å skape en felles identitet og vi-følelse, så må det jo være interessant å vite hvordan Dragvoll-studenter oppfatter sin posisjon.  Mange kjenner på en svakere tilhørighet ved universitetet.

- Kjerneverdien er respektfull og omtenksom, men lever NTNU slik de snakker når man fortsatt har dype kløfter mellom kulturer?

- Det er jo en identitet man ønsker å ha ved NTNU. Man prøver vel. I år var første gangen på mange år at det ble eksplisitt sagt under rektors tale ved immatrikuleringen at man skal ha respekt for ulike fagtradisjoner.

Dragvoll-studentene føler seg nedprioritert

- NTNU har argumentert med at flytting av Dragvoll til Gløs vil være best for å bygge en felles NTNU-identitet og kultur. Har du tro på det, eller stikker forskjellen på de to kulturer for dypt?

- Jeg tror ikke det er avstanden mellom Gløshaugen og Dragvoll som er hovedårsaken til at man ikke har mer felles tilhørighet. Jeg skriver også at en viktig del av dette er at den dårlige fysiske forfatningen på Dragvoll virker inn på at Dragvoll-studentene føler seg nedprioritert.

Den ferske masterstudenten bruker mye plass på studentenes opplevelser av sine campus. Mange sitater er hentet fra pulter på Dragvolls lesesal med oppnavnet “Store Mugg”. Ett sted sår det “Dragvoll er død”. Mugg og soppangrep og dårlig inneklima påvirker også Dragvoll-studentenes arbeidsforhold. Mange av respondentene gir uttrykk for at arbeidsmiljøet for studenter generelt virker mye bedre tilrettelagt på Gløshaugen.

- Men at folk skal møtes mer på tvers av fag i hverdagen om man samles, har jeg ikke tro på. Det er mange fagspesifikke bygg på Gløs allerede, og det er jo grenser for hvor mye man kan møtes og mingle i arbeidshverdagen. Alle holder jo på med sitt, sier Rian.

Fusjonen kan gjøre det vanskeligere for Dragvoll

- Nå har NTNU fått tre tidligere høgskoler, to av dem i andre byer, med på laget. Hva tenker du om jobben universitetet må gjøre her med å skape den store vi-kulturen?

- På fusjonsmarkeringen ble det sagt at å skape felles kultur var det viktigste, og kunnskapsministeren sa det ville ta to til fire år. Innad her i byen har man holdt på i 20 år uten å lykkes. Men man kan jo spørre om det er lettere for til dels teknologitunge høyskoler å gli inn i en NTNU-identitet. De passer jo inn i hovedprofilen. Faren nå er jo at det kan bli enda vanskeligere for Dragvoll. Vi ser at profesjonsfagene løftes fram nå. Kanskje må Dragvoll-delen av NTNU jobbe enda hardere for å være synlig.

I kommunikasjonen utad, enten det er informasjon om universitetet, historien eller profilen, så er ikke Dragvoll en likeverdig part.

De to kulturer
(Foto: Kristoffer Furberg)

Foto: Kristoffer Furberg

 

 

  • Cecilie Rian Dahl undersøker på hvilken måte ulike faglige identiteter ved NTNU til uttrykk i det 
semiotiske landskapet på Gløshaugen og Dragvoll. 

  • Arbeidet hennes viser at de teknologiske og naturvitenskapelige fagtradisjonene på Gløshaugen utgjør det hun kaller synlige kollektive identiteter.
  • De humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagtradisjonene på Dragvoll utgjør usynlige kollektive identiteter.
  • Hun spør blant annet om på hvilken måte NTNUs selvforståelse og selvpresentasjon kommer til uttrykk i det 
semiotiske landskapet på Gløshaugen og Dragvoll. 

  • NTNUs selvforståelse og selvpresentasjon ligger til grunn for materialet som blir analysert.
  • Problemstillingene blir undersøkt gjennom materiale som inkluderer bilder, plakater, oppslag, og innsamlede papirpublikasjoner, arkitektur, innredning, skilt, plakater, graffiti, kunst og utsmykkinger.
Smarte gløsinger og dumme dragvollinger?

Her er et utdrag sitater fra respondenter på Cecilie Dahl Rians masteroppgave:

  • «At Dragvoll er tett bundet med kunstfag og humaniora bidrar til å underbygge et image av at Dragvoll er direkte unyttig, mens Gløshaugen og alt der er nyttig”. (Dragvoll-student)
  • En Gløshaugen-respondent skriver at han er stolt av å være Gløshaugen-student «[...] fordi det er vi som får samfunnet til å fungere som en godt smurt maskin, i motsetning til diktanalyse.»
  • En Gløshaugen-respondent som svarte på spørreundersøkelsen etter å ha vært student i knapt én uke, skriver følgende: «Dragvoll høres ut som en eventyrskole som har samlet alle hippiestudentene på et sted.»
  • "NTNU fronter som regel aldri Dragvoll, og de fleste assosierer NTNU med Gløshaugen. Jeg er stolt av å være NTNU-student fordi det er det beste universitetet i Norge. Jeg skulle bare ønske NTNU var like stolt av Dragvoll". (Hjertesukk fra en Dragvoll-student).
  • En del Gløshaugen-respondenter som påpeker at krevende studier ikke kjennetegner Dragvoll. En av dem skriver: Dragvoll har et og annet viktig studieprogram, og mange elever som er der for å lære, men HVIS du er ute etter billige studiepoeng, så er det dit du går (…)
(Foto: Kristoffer Furberg)

Foto: Kristoffer Furberg

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

VG: Iselin Nybø kan bli ny kunnskapsminister

Nybø var nestleder i Stortingets utdanningskomite fram til valget i fjor.

Jenteprosjektet Ada:

9 av 10 søkte seg til NTNU

Hele 89 prosent av dem som gikk i 3.-klasse på videregående skole da de deltok på Teknologicampen i 2015 søkte seg til NTNU. Nå skal Teknologicampen og Jentedagen slås sammen til Teknologiuka.

Sturla Søpstad fikk en idé. Det førte til bonus

For første gang skal NTNU gi de administrativt ansatte bonus. Hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad i NTL har lenge jobbet for at dette skulle bli noe av.

Kunst på campus

Landets største fagmiljø for skapende disipliner og kunstfag trenger lokaler, skriver Jørgen Langdalen, leder for Institutt for musikk.