Faglærer foreslår at studentene må begrunne hvorfor de klager

- Studentene bør begrunne hvorfor de klager på eksamenskarakteren, mener professor Ivar S. Ertesvåg.
I dag kan studentene be om begrunnelse for hvorfor karakteren ble slik den ble etter eksamen. Også studentene bør gi en begrunnelse når de klager, mener faglærer. (Foto: Frida H. Gullestad)

I dag kan studentene be om begrunnelse for hvorfor karakteren ble slik den ble etter eksamen. Også studentene bør gi en begrunnelse når de klager, mener faglærer. Foto: Frida H. Gullestad

Klagestatistikk som UA har innhentet viser at nesten 3 av 4 studenter får samme karakter som på eksamen etter at klagesensur er foretatt. I snitt er det ti prosent som taper på å klage. De ender opp med en dårligere karakter enn det de fikk på eksamen.

LES OGSÅ: Lite å tjene på å klage på karakteren

Variasjonen mellom studiestedene og mellom fagene er til dels store. UA har ikke fått tall fra Dragvoll, der vi kan anta at det er mer skjønn inn i bildet ved karaktersetting enn på de typiske Gløshaugen-fagene.

- Ikke overrasket

Ertesvåg er klagesensor for et stort fag ved Fakultet for ingeniørfag og teknologi. Faget har noen hundre studenter opp til ordinær eksamen hvert år, og av disse er det anslagsvis 15-25 som leverer inn en klage på eksamensresultatet.

- Jeg er ikke det minste overrasket over statistikken. I dette faget er det om lag 9 av 10 som får uforandret karakter etter en klage, sier professoren.

Han sier det skjer at studenter går opp en karakter eller ned en karakter, men at det er veldig sjelden at de går opp eller ned flere karakterer.

At 90 prosent beholder karakteren etter klagesensur, forklarer han med at dette er teknologiske fag. Det er ikke så mye skjønn og sjelden snakk om hva som er rett svar. Da er det unntaksvis at det blir de store avvikene på eksamensresultat og karakter etter klage.

Ertesvåg understreker at det finnes studenter som er feilsensurerte, og at de må få anledning til å klage og få endret karakteren. Men hans erfaring er at noen klager uten å reflektere. Og hvis du stryker har du ingenting å tape på å klage. Antallet klager, som noen fakultet mener er økende, tar ressurser som kunne vært brukt til noe annet.

Vanlig å begrunne klager

- I samfunnet ellers må en klager grunngi en klage. Det bør også studentene gjøre når de klager på eksamensresultatet. Det er vanskelig å forstå at dette ikke for lengst er innført, sier han.

Professoren mener en student som ikke har en grunn til å klage, vil streve med å skrive en begrunnelse for klagen. Likedan vil det være lett å se om studenten har en sak eller ikke når hun peker på hva hun har svart på eksamen, hva hun fikk og begrunner hva hun burde fått.

- De som går ned i karakter etter å ha klaget, burde ha lest løsningsforslaget nøyere. Det er alltid en risiko for dem som klager, de kan gå ned. Bortsett fra dem som stryker, da de har ingenting å tape, sier han.

Inn med studentbegrunnelse og ut med blindsensur, er Ivar S. Ertesvågs oppskrift på et mer fornuftig klagesystem.

Vil skrote blindsensur

Førsteamanuensis Arve Hjelseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap vil også bort med blindsensur, som gjør at sensorene ikke får vite hvilken karakter de fikk på oppgaven, hva begrunnelsen for karakteren er, eller hvordan studenten begrunner klagen. Blindsensur er sterkt ønsket av studentene, som vil unngå at klagesensorene lar seg påvirke av tidligere vurdering av eksamensbesvarelsen.

I en kommentar i Panorama viser han til at han har 20 års erfaring som sensor i samfunnsvitenskapelige fag. Han mener at vurderinger av eksamensprestasjoner alltid er relative. Gode og dårlige prestasjoner er alltid målt ut fra andre prestasjoner. Blind klagesensur gir ofte dårlig grunnlag for å vurdere prestasjonens relative verdi.

LES OGSÅ: Sensur i blinde

«Så hvis studentene virkelige ønsker større sikkerhet for rettferdig behandling, bør de skrote blind klagesensur, og i stedet insistere på at alle eksamensbesvarelser skal ha minst to sensorer, hvorav én bør være ekstern. Det koster litt, men det er det verdt», skriver han i Panorama.

Å finne det perfekte klagesystemet som både studentene og faglærerne er fornøyde med, er et langt lerret å bleke.

Elin Ørjasæter kaller sensursystemet for lotto. Spaltisten i Morgenbladet viser til de årlige medieoppslagene om store sprik mellom opprinnelig karakter og klagesensur. Hun mener kvaliteten i sensurarbeidet er for dårlig og at den nasjonale interessen for klagesensur er mangelfull. Blant annet peker hun på at det ikke finnes noen nasjonal oversikt over hvor ofte studenter klager på eksamen og hva utfallet blir.

«Det er på tide å gi temaet sensur langt større forskningsmessig og forvaltningsmessig oppmerksomhet. Høyere utdanning er unge menneskers største enkeltinvestering, kanskje nest etter bolig. Arbeidslivet på sin side trenger pålitelig informasjon om hva studentene faktisk kan. Dagens tilstand er virkelig ikke god nok», skrev hun i Morgenbladet tidligere i høst.

Studenter som vet hvordan sensur blir laget, får aldri mer en rolig natt, skriver hun, og parafraserer Bismarck.

LES OGSÅ: Sensur som lotto


Ivar S. Ertesvåg: Vanlig i samfunnet ellers å grunngi en klage, det bør studentene også gjøre. (Foto: NTNU)

Ivar S. Ertesvåg: Vanlig i samfunnet ellers å grunngi en klage, det bør studentene også gjøre. Foto: NTNU

Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
(Foto: Markus Tobiassen)

Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Foto: Markus Tobiassen

Kommentator Elin Ørjasæter taler studentenes sak og mener sensur er lotto.
(Foto: Frida Marie Grande)

Kommentator Elin Ørjasæter taler studentenes sak og mener sensur er lotto. Foto: Frida Marie Grande

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Gir råd om hvordan strategien får effekt

NTNUs nye strategi blir presentert på ledersamlingen på Oppdal. Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe er hyret inn for å snakke om hvordan sørger for at strategien blir noe annet enn en ren papirøvelse.

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.