Fagmiljøene vil ikke til Kalvskinnet

Fagmiljøene ønsker å flytte så nært Gløshaugen som mulig, skriver dekan Marit Reitan.
Skal vi først gå til det skritt å flytte fra Dragvoll, så skal vi flytte dit hovedtyngden av de andre fagmiljøene er, skriver Marit Reitan. Hun mener at også lærerne bør til Gløshaugen. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Skal vi først gå til det skritt å flytte fra Dragvoll, så skal vi flytte dit hovedtyngden av de andre fagmiljøene er, skriver Marit Reitan. Hun mener at også lærerne bør til Gløshaugen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Spørsmålet om hvordan NTNU skal samlokaliseres står nå sentralt i debatten om universitetets utvikling.

Humaniora og samfunnsvitenskap skal flyttes fra Dragvoll for å bygge en samlet campus. Fagmiljøene innenfor det som fram til 2017 var Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har gjennomført brede medvirkningsprosesser om campusutredningen og kvalitetsprogrammet.

Disse prosessene, og fakultetets høringsuttalelse, viser entydig at fagmiljøene ønsker å flytte så nært Gløshaugen som mulig, og ikke til Kalvskinnet.

Unngå geografisk avstand

Hva er så de faglige argumentene for dette?

Campusutvikling må begrunnes i målene for det fusjonerte NTNU, og særlig gjelder dette ambisjoner om bedre studieprogrammer.

NTNUs hovedprofil og nasjonale rolle innen teknologi skal styrkes ytterligere. NTNU skal bli landets ledende profesjonsuniversitet og disiplinene skal ha en sterkere og selvstendig rolle i breddeuniversitetet og samtidig berike andre fagmiljøer.

Det å bygge campus så konsentrert som mulig er sentralt i forhold til alle disse målene. Skal vi gi studentene mulighet til tverrfaglighet og valgfrihet, må vi bygge en campus med færrest mulig logistiske og kulturelle barrierer skapt gjennom geografisk avstand.

NTNU er et stort universitet med mange fagkulturer, og dette er en berikelse og ikke et problem. Likevel skal vi ikke undervurdere betydningen av fysisk lokalisering som grunnlag for kulturbygging på tvers.

Skal vi først gå til det skritt å flytte fra Dragvoll, så skal vi flytte dit hovedtyngden av de andre fagmiljøene er og ikke satse langsiktig på utvikling av en alternativ campus.

Samfunnsvitenskapelige fag er sentrale i NTNUs tverrfaglighet. Dagens globale arbeidsmarked for teknologer og naturvitere krever sammensatt kunnskap om tverrfaglige problemstillinger der politikk, økonomi og kultur er viktige komponenter.

Lærerne bør også til Gløs

I de senere årene er det opprettet en rekke tverrfaglige utdanningstilbud, som vanskelig ville vært mulig uten NTNUs særskilte profil. Samtidig har vi mye erfaring med at geografiske barrierer hindrer valgfrihet. Studenter fra ulike deler av NTNU vil ha utbytte av å arbeide sammen innfor rammen av felles fag, og dette er betydelig lettere innenfor en samlet campus.

NTNU har også en ambisjon om å bli nasjonalt ledende innen profesjonsutdanning. I fusjonsplattformen beskrives hvordan samspillet mellom disiplin- og profesjonsfag skal bidra til å nå dette målet. Ikke minst gjelder dette for lærerutdanningen.

Lærerutdanningen er en svært viktig del av NTNUs samfunnsoppdrag, og den spenner fra grunnskolelærerutdanning, til lektorutdanning, yrkesfaglærerutdanning og en omfattende etter- og videreutdanning.

Hovedtyngden er fra 1. januar 2017 konsentrert rundt det nye Institutt for lærerutdanning. Samtidig er de fleste av NTNUs fakulteter bidragsytere innenfor dette utdanningsområdet.

Vårt første mål er å samle det nye instituttet på Kalvskinnet fra 1. januar 2018. Denne lokaliseringen har et relativt langsiktig tidsperspektiv, men instituttets nære samarbeid med resten av NTNU tilsier at også Institutt for lærerutdanning bør plasseres sentralt på Gløshaugen.

Handler ikke om dulting

NTNUs ambisjon er at mange fagmiljøer skal spille en rolle, og da kan konsentrasjon være et godt grep for å realisere dette.

Helse- og sosialfagene planlegges samlokalisert i Elgeseter gate 10 fra 2020. Utdanninger innenfor sosialt arbeid har et stort innslag av samfunnsvitenskap i sine studieplaner, og vi ser her gode muligheter til videreutvikling av faglig samarbeid mellom samfunnsvitenskapelige disiplinfag og profesjonsutdanninger. Også nærhet til disse fagområdene er derfor en viktig begrunnelse for flytting av samfunnsvitenskaper til Elgeseter heller enn til Kalvskinnet.

Tilsvarende argumenter kan fremmes i forhold til psykologi og prosessen rundt planlegging av nytt bygg for psykisk helse.

Kritikere av Elgeseteralternativet har etterlyst bedre faglig begrunnelse for en mest mulig konsentrert campus. Her mener jeg det viktig å få fram hva som er kjernen i argumentasjonen.

Heller ikke jeg tror at tverrfaglig forskning etableres gjennom at forskere dulter borti hverandre på Gløshaugenplatået eller i Høyskoleparken. Også jeg mener at samfunnsvitenskapene må skape arenaer for samhandling der byen brukes som laboratorium.

Alt i alt framstår en konsentrert campus som viktigere i forhold til utdanning enn forskning.

Den viktigste argumentasjonen må knyttes til det som er beskrevet i dette innlegget, nemlig tverrfaglighet, valgfrihet og studiekvalitet.

Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Student:

Så mye får du av Lånekassen i juni

Første trinn av opptrappingen til elleve måneders studiestøtte starter i år.

Ny Molde-rektor:

- Jeg tror ikke HiMolde vil stå lenge alene

Påtroppende rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde vil doble antall studenter og er ikke negativ til fusjon med NTNU.

Et nei til automatisk begrunnelse for alle

Automatisk begrunnelse på eksamen er feil bruk av ressurser, skriver Anne Charlotte Torvatn.