- Vi liker å kalle oss fremtidsfakultetet

Det nye IE-fakultetet ved NTNU arrangerte vitenskapsmesse for å markere oppstarten. - Vi forvalter de teknologiene som skal gjøre fremtiden smart, digital, fornybar og bærekraftig, sier dekan Geir Egil Øien.
Elektroingeniørstudenter ved Institutt for elektroniske systemer lagde et system for blåtannstyring ved bruk av det fysiske nettet i bacheloroppgaven sin. Hensikten er å enkelt koble seg opp til en enhet via mobiltelefonen uten å laste ned en app. Her brukes smarttelefoner for å fjernstyre biler. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Elektroingeniørstudenter ved Institutt for elektroniske systemer lagde et system for blåtannstyring ved bruk av det fysiske nettet i bacheloroppgaven sin. Hensikten er å enkelt koble seg opp til en enhet via mobiltelefonen uten å laste ned en app. Her brukes smarttelefoner for å fjernstyre biler. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Colorophone består av briller med innebygd kamera. en avstandsmåler, beinledende hodetelefoner (lyden kommer via kinnbeinene) og en prosessor. Fargene leses av brillene og konverteres til bølgeform og spilles av i hodetelefonene. Det gjør det mulig for blinde å «se» ved hjelp av lyd. Teknologien er utviklet av Dominik Osinski (t.h.). (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Colorophone består av briller med innebygd kamera. en avstandsmåler, beinledende hodetelefoner (lyden kommer via kinnbeinene) og en prosessor. Fargene leses av brillene og konverteres til bølgeform og spilles av i hodetelefonene. Det gjør det mulig for blinde å «se» ved hjelp av lyd. Teknologien er utviklet av Dominik Osinski (t.h.). Foto: KRISTOFFER FURBERG

Blodåregjenkjenning er et av flere biometriske alternativ til fingeravtrykk som det forskes på ved Norwegian Biometrics Laboratory ved NTNU i Gjøvik. Her demonstreres det hvordan blodårene i fingeren leses i den blå boksen. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Blodåregjenkjenning er et av flere biometriske alternativ til fingeravtrykk som det forskes på ved Norwegian Biometrics Laboratory ved NTNU i Gjøvik. Her demonstreres det hvordan blodårene i fingeren leses i den blå boksen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

«Work in progress»: Denne ikke helt ferdige roboten skal etter planen selv manøvrere seg rundt og kommunisere med den de møter på ved hjelp av hjerneceller. Kombinasjonen av mekanisk og organisk materiale gjør den til en kyborg. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

«Work in progress»: Denne ikke helt ferdige roboten skal etter planen selv manøvrere seg rundt og kommunisere med den de møter på ved hjelp av hjerneceller. Kombinasjonen av mekanisk og organisk materiale gjør den til en kyborg. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Geir Egil Øien (t.v.) er dekan ved det nye fakultetet og ser store muligheter for fremtiden. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Geir Egil Øien (t.v.) er dekan ved det nye fakultetet og ser store muligheter for fremtiden. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Maskiner fra det nye forskningssenteret Cindeldi på utstilling. Formålet med laboratoriet er utvikling av smart grid-teknologi. Denne maskinen er imidlertid mest for læringsformål. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Maskiner fra det nye forskningssenteret Cindeldi på utstilling. Formålet med laboratoriet er utvikling av smart grid-teknologi. Denne maskinen er imidlertid mest for læringsformål. Foto: KRISTOFFER FURBERG

1 / 6

Blant de nye fakultetene som oppsto etter NTNU-fusjonen var Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk.

- I dag har vi kickoff for fremtidsfakultetet, sier en strålende fornøyd dekan Geir Egil Øien når UA møter ham i Elektrobygget på Gløshaugen.

Roboter og simulatorer

For å markere oppstarten for det nye fakultetet ble det arrangert Science fair torsdag. Det innebar en rekke utstillinger og demonstrasjoner av hva som foregår på fakultetet.

- Her finner du alt fra roboter som kan snakke med deg til en racerbilsimulator, du kan kjøre segway og lære om energi og havromsteknologi, eller kybernetikk og robotikk. Vi vil vise frem bredden av det vi driver med, og det er jo kjempespennende. Vi er over 400 stykker her i dag, sier Øien.

Dekanen omtaler oppstarten av det nye fakultetet som åpningen av fremtidsfakultetet.

- Vi mener ikke å si at de andre er fortidsfakultet, men vi forvalter de teknologiene som skal gjøre fremtiden smart, digital, fornybar og bærekraftig. Det gjør vi med robotikk, digitalisering, elektrifisering, algoritmer, data, sikkerhetsløsninger og mye, mye mer. Vi føler det er våre teknologier og vår kunnskap som virkelig muliggjør en smartere og bedre fremtid, sier Øien.

Fakultet i tre byer

Det nye fakultetet er satt sammen av det gamle IME-fakultetet på NTNU, og IKT-, elektro-  og realfagsmiljøene på Kalvskinnet, i Gjøvik og i Ålesund.

- Vi har plutselig fått et fakultet som er en kjempestor leverandør av bachelorutdanning på alle disse områdene, og som har forkurs for å forberede søkere til bachelor. Vi har fått en kjempestor grenseflate mot næringslivet. I tillegg har vi fått nye miljøer innen fargeteknologi, informasjonssikkerhet, og flere andre ting. Vi har blitt et mer komplett fakultet og gleder oss veldig til å komme i gang med å jobbe sammen på det nye fakultetet, både på tvers av utdanningsområder og geografiske lokasjoner.

Representanter fra alle NTNU-byene var på plass under markeringen i Elektrobygget.

- Ålesund-miljøet vårt kom opp med Hurtigruta, der de hadde strategiseminar. De har med seg racerbilsimulator i sekken, og pratende roboter du kan interagere med. Gjøvik er også tungt til stede. De presenterer Center for Cyber and Information Security og fargelabvirksomheten, som de er verdensledende på. Det er selvfølgelig alltid utfordringer når man skal sette i gang noe nytt, men mulighetsbildet er enormt. Jeg er både optimistisk, spent og stolt, når jeg ser hva vi har fått til allerede. Og jeg vet at vi har høye ambisjoner for å få til enda bedre ting sammen. Dette blir helt strålende, sier Øien.

Viktig for energisatsingen

Det nye fakultetet er veldig viktig for NTNUs tematiske satsingsområde energi, ifølge Johan Hustad. Den tidligere prorektoren er direktør for satsingsområdet NTNU energi og jobber med å knytte sammen miljøer og se felles problemstillinger for dem som jobber med energirelaterte spørsmål.

- Det som er spennende med dette miljøet er at mye innenfor informasjon, kybernetikk og ikke minst elkraft, er ting som også kan gå inn i andre typer fag. For eksempel datateknikk inn mot energi, når vi stadig får mer intelligente systemer. Det er et fakultet som kan samarbeide med veldig mange om energi, sier Hustad.




UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Campusutbyggingen:

- Vi er ikke blitt hørt!

- Det er vi som har hjertet på rette plassen. Derfor kommer vi til å vinne. De vil bli nødt til å høre på oss.

Karolinska-forsker dømt til døden i Iran

Ahmadreza Djalali, som forsket på katastrofemedisin ved Karolinska institutet i Sverige, er dømt til døden i Iran. Svenske myndigheter fordømmer beslutningen.

NTNUs Sofie Nystrøm blir direktør i E-tjenesten

Nystrøm er i dag direktør ved NTNU Center for Cyber and Information Security (CCIS)

Fake news:

- Det kan være nyttig å studere den overtalelseskunsten du utsettes for

Om man kontrer Donald Trumps retorikk med å si at han er overforenklende og dum, har man gått fem på, mener Thea Selliaas Thorsen. - Retorikken er bortenfor moral, den bryr seg bare om resultater.