Slik bruker NTNU sine milliarder - og her kommer de fra

Med 8,2 milliarder inn på brukskontoen har NTNU nok av penger. Likevel klarte de å overtrekke kortet.
For en stor organisasjon som NTNU blir det raskt store summer også for de mindre utgiftspostene.
(Foto: Lars Strømmen, NTNU)

For en stor organisasjon som NTNU blir det raskt store summer også for de mindre utgiftspostene. Foto: Lars Strømmen, NTNU

Ifølge årsrapporten som ble oversendt Kunnskapsdepartementet 16. mars hadde NTNU samlede inntekter på i underkant av 8,2 milliarder i fjor, men endte likevel nesten 250 millioner i rødt.

Den største utgiftsposten til NTNU er lønn. Til sammen ble det utbetalt nesten 3,8 milliarder kroner fordelt på de 6964 årsverkene ved NTNU, noe som betyr en gjennomsnittslønn på i overkant av 545.000 før skatt for de ansatte. I tillegg kommer utgifter som feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad som fører lønnsposten i regnskapet opp på i underkant av 5,4 milliarder kroner.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Rektorens lønn

Men selv om gjennomsnittslønnen for de ansatte ved universitetet er rett i overkant av en halv million er det noen som trekker opp snittet ganske kraftig, og en av disse er rektor Gunnar Bovim som fikk 1,7 millioner kroner før skatt i betaling for å styre NTNU-skuten gjennom campusdebatter og fusjonsprosesser.

Forøvrig kan det nevnes at de øvrige medlemmene i NTNU-styret fikk 62.000 kroner for å sitte der i fjor, mens vararepresentanene fikk 28.000 kroner hver. I tillegg ble det utbetalt en godgjørelse på fem tusen kroner for hvert møte de vanlige medlemmene møtte opp på, mens de eksterne medlemmene fikk åtte tusen.

Den andre store utgiftsposten er samlesekken «Andre driftskostnader». Her finner en alt fra husleie og vedlikehold til den noe mindre samlesekken «Øvrige driftskostnader» som blant annet inneholder utgiftene som går til kontorrekvisita, trykksaker og kopiutgifter.

8,45 milliarder ut av konto...

For hvor mye koster det egentlig å holde et universitet med kontorrekvisita, trykksaker og kopier i disse papirløse tider? Nesten 89 millioner blanke norske kroner, noe som gir utgiftsposten en tredjeplass i den lille samlesekken «Øvrige driftskostnader» bak litteraturutgiftene på i overkant av 111 millioner og utgifter til kurs, konferanser og møter som for regnskapsåret 2016 ender på nesten 139 millioner kroner.

Og når vi først snakker om kurs, konferanser og møter... Hvor mye kostet egentlig all reisingen NTNU gjennomførte i fjor? 332,5 millioner kroner, diettpenger inkludert. Det gir en tredjeplass i den store samlesekken «Andre driftskostnader», bak husleieen som i fjor var på i overkant av 380 millioner og utgifter til konsulenter og andre tjenester fra eksterne parter, som beløp seg til 390 millioner kroner.

Med dette endte NTNUs utgifter for 2016 på nesten 8,45 millarder kroner, noe som gir et negativt driftsresultat på snaut 250 millioner kroner.

...og 8,2 millarder inn

Men et sted må jo pengene komme fra, og mesteparten kommer naturlig nok i form av bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. De drysset i 2016 hele 5,85 milliarder kroner over NTNU, mens tilskudd og overføringer fra andre departementer «bare» utgjorde 150 millioner kroner.

I tillegg kan NTNU notere seg tilskudd og overføringer fra andre statlige etater på til sammen 1,3 milliarder kroner. I tillegg kommer i overkant av 400 millioner fra annen bidragsfinansiert aktivitet.

Men NTNU er også i stand til å tjene penger på egen hånd, selv om det i det store bildet ikke er snakk om astronomiske summer. I 2016 tjente NTNU 400 millioner kroner på oppdragsvirksomhet, salg- og leieinntekter. I tillegg hentet de inn tre millioner i gevinst på salg av eiendom, maskiner og utstyr. Totalt utgjør dette 8,2 milliarder i driftsinntekter for universitetet.

Og om noen skulle lure på hva NTNU faktisk har stående på konsernets sparekonto er svaret 2,5 milliarder. I tillegg har de 120 millioner regnskapsført som andre bankinskudd og en tusenlapp i kontanter, i tilfelle kortterminalen i kantinen skulle ta kvelden.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Linjeforeningene:

- Alle inntekter går tilbake til studentene

Linjeforeningene mener det er normalt å ta betalt for bedriftspresentasjoner og annonsering, og viser til at det de gjør både kommer næringslivet og studentene til gode.

Cern-topp på NTNU for å knytte tettere bånd

Cern-toppen Roberto Losito besøker NTNU torsdag og fredag for å se hva som kan friste til videre samarbeid. Viserektor Jørn Wroldsen tror på omfattende utveksling av forskere og studenter.

Ottersen blir rektor på Karolinska

Den svenske regjeringen har besluttet å ansette Ole Petter Ottersen som ny rektor ved Karolinska.

Ytring:

Uheldig polarisering mellom fag og pedagogikk

Lærarar treng både fagleg fordjuping og pedagogisk kompetanse.