Nå starter drakampen om areal i det nye, samlokaliserte NTNU

Mangel på areal kan påvirke hvor mange cellekontor det blir i det samlokaliserte NTNU.
- Jeg er ansatt ved NTNU og nabo til NTNU. Som nabo har jeg ikke mottatt noe informasjon fra NTNU, sa Hege Barreth Jacobsen, som var en av de få som tok ordet på kafémøtet. (Foto: Solveig Mikkelsen)

- Jeg er ansatt ved NTNU og nabo til NTNU. Som nabo har jeg ikke mottatt noe informasjon fra NTNU, sa Hege Barreth Jacobsen, som var en av de få som tok ordet på kafémøtet. Foto: Solveig Mikkelsen

Mange hadde møtt opp for å få med seg dagens NTNU-kafé med tema: «Ny campus – ny hverdag.» Formålet var å informere om vinnerkonseptet og å tenke høyt om hvordan ansatte og studenter jobber på campus i 2025.

Overraskende mange valgte å lytte framfor å delta i diskusjonen. Kommunikasjonsrådgiver Jan Erik Kaarø tok derfor selv opp det temaet som får mange av NTNUs vitenskapelig ansatte til å se rødt: Muligheten for at de i framtida kan bli sittende i åpent kontorlandskap.  

- Hvor stor grad av cellekontor blir det? spurte han arkitekt og professor Geir K. Hansen.

Hansen er medlem av arbeidsgruppa som ser på arealutforming i forbindelse med samlokaliseringa. Hans spesialfelt er også utforming av arbeidsplasser.

- Det tør jeg ikke si, men jeg mener det er å begynne i feil ende. Vi må se hvilke behov vi har, og hvilke omgivelser som støtter opp under disse. Er det cellekontor eller er det andre måter? Vi har ikke all verden av areal, og for min del savner jeg prosjektrom, teamrom, grupperom – og ikke minst servicefunksjoner. Spørsmålet blir hva vi skal bruke de sårt tiltrengte arealene til, svarte Hansen.

LES OGSÅ: Dette er vinnerne av campus-konkurransen

LES OGSÅ: - Vi har laget et fleksibelt prosjekt

Dagens behov versus framtidas behov

Arkitekten og NTNU-professoren var invitert til å se inn i krystallkula og lufte noen tanker om hvordan vi vil jobbe i 2025 ved NTNU.

Han så for seg at i 2025 er den virkelige verden mer sammenslått med den virtuelle. Vi har nye byer, større byer, smarte byer og grønne byer. Vi drømmer om å bosette oss på nye steder, på nye måter. Vi har diskusjoner om hvor grensa går mellom mennesker og maskiner, om robotene skal være herskere eller tjenere. I 2025 har vi bygninger som reparerer seg selv og vi har nye former for transport.

Hvordan vil dette påvirke arbeidsplassene, spurte han, og svarte:

- Vi vil jobbe enda mer med folk som er andre steder, jobbe enda mer med tverrfaglige problemstillinger, det blir enda mer Eksperter i team, det vil si større grad av spesialisering og samhandling. Vi vil jobbe mer med veiledning og coaching enn med tradisjonell læring slik vi kjenner den i dag.

En slik virkelighet mente Hansen blant annet forutsetter at man har tilgang på de riktige folkene lokalt og internasjonalt, fysisk og virtuelt. Man må ha tilgang på den rette teknologien, ha mulighet for faglig dypdykk og konsentrasjon; variasjon av fasiliteter for teamarbeid, prosjektarbeid, møter, service og tjenester, samt ha tilhørighet til et sted og til andre og god arkitektur i form av vakre og stimulerende omgivelser.

- Dette blir en utfordring framover. Hvordan tar vi vare på dagens behov, men samtidig si at de som vokser opp om noen år vil ha helt andre behov på sin arbeidsplass? spurte Geir K. Hansen.

- Bryt ned barrierene

Historiker Jan Frode Hatlen hadde ei tykk og tung bok i den ene handa og en kindle i den andre da han innledet for å illustrere hvordan arbeidsverktøyene endrer seg. Hatlen har interessert seg for nye læringsformer og underviser i det nye undervisningsrommet Sandkassa på Dragvoll.

- Vi må bryte alle barrierene. I dag er det sånn at jeg kan forske med hvem jeg vil, men ikke undervise med hvem jeg vil. Det er for mange skranker. Jeg ønsker ikke at utdanning, undervisning og forskning skal skilles. For meg er det viktig at campus blir levende områder som bobler over av engasjement, sa Hatlen da han skuet åtte år fram i tid.

Fleksibel boltreplass

Magnus Johannesen, fagpolitisk nestleder i Studenttinget, talte frivillighetens sak:

- La oss få frivillighetsareal som står tomt og som vi kan forme selv. La det være cirka 50 kvadrat som studentene selv lager. Kanskje er det et utested i 3 år, så er det kanskje nye studenter som vil ha et verksted i stedet. Ti år senere er det kanskje et vrimleareal. Man må klare å gi slipp på noe areal som frivilligheten kan bruke selv, oppfordret han.

- Ta med naboene på råd

Hege Barreth Jacobsen.
(Foto: Tore Oksholen)

Hege Barreth Jacobsen. Foto: Tore Oksholen

 

Svært få tegnet seg for å delta i diskusjonen. En av dem var seniorrådgiver Hege Barreth Jacobsen, NTNU- ansatt, men også nabo til det nye byggeprosjektet.

- Som nabo har jeg ikke mottatt noe informasjon fra NTNU. Det er positivt at det bygges og at noe skjer, men sørg for å ha naboene med på laget heller enn å ha dem som motstandere. Det tjener hele prosessen på, rådet hun.

Prosjektsjef Merete Kvidal lovte at det skal de gjøre. Det vil bli annonsert åpne informasjonsmøter og sendt informasjon til berørte naboer.

Campus uten parkering?

Det ble også nevnt på møtet at det ikke er tegnet inn en eneste parkeringsplass i det nye konseptet. Kaarø spurte hvordan de som ikke kan sykle og gå skal komme seg på jobb?

- Det er en utfordring og alle må kunne komme seg til campus. NTNU må få en politikk på dette med bred involvering. Samtidig er det slik at bycampus ligger i Trondheims beste strøk for busstransport og sykling, sa Kvidal.

- Dagen her er en milepæl, det er nå det begynner. Litt bekymringsfullt er det at det er så stille her nå, sa prorektor Berit Kjeldstad som leder utvalget som skal komme med forslag til faglig organisering.

Og utdypet:

- Denne høsten blir kjempeviktig. Nå blir ting mer konkret, og da kan folk se seg selv i ulike settinger. Da håper jeg engasjementet kommer. Ikke vent, da kan toget ha gått, advarte hun.

Arbeidsverktøyene er ikke som før: Fra tykk og tung bok til en lett kindle. Historiker Jan Frode Hatlen og arkitekt Geir K. Hansen så i glasskula og spådde hvordan vi vil ha det på jobb i 2025. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Arbeidsverktøyene er ikke som før: Fra tykk og tung bok til en lett kindle. Historiker Jan Frode Hatlen og arkitekt Geir K. Hansen så i glasskula og spådde hvordan vi vil ha det på jobb i 2025. Foto: Solveig Mikkelsen

- Studenttinget har en nullvisjon for bygging av auditorium, fortalte Magnus Johannesen, fagpolitisk nestleder. (Foto: Solveig Mikkelsen)

- Studenttinget har en nullvisjon for bygging av auditorium, fortalte Magnus Johannesen, fagpolitisk nestleder. Foto: Solveig Mikkelsen

- Jeg vil ha auditorium. Det er et paradoks at de vi har på Dragvoll er gode og skal rives, mens de på Gløshaugen er dårlige, kommenterte historiker Jan Frode Hatlen. (Foto: Solveig Mikkelsen)

- Jeg vil ha auditorium. Det er et paradoks at de vi har på Dragvoll er gode og skal rives, mens de på Gløshaugen er dårlige, kommenterte historiker Jan Frode Hatlen. Foto: Solveig Mikkelsen

- I dag har vi 372 studieprogram. Dette er ikke et byggeprosjekt, dette er å utvikle virksomheten slik at den blir optimal for utdanning og forskning, sa prorektor Berit Kjeldstad. Derfor mente hun det blir essensielt hvordan rom og lokalisering er plassert. (Foto: Solveig Mikkelsen)

- I dag har vi 372 studieprogram. Dette er ikke et byggeprosjekt, dette er å utvikle virksomheten slik at den blir optimal for utdanning og forskning, sa prorektor Berit Kjeldstad. Derfor mente hun det blir essensielt hvordan rom og lokalisering er plassert. Foto: Solveig Mikkelsen

- Vi må ha tilpasningsdyktige bygg som er fleksible. De er ikke ferdige når de står ferdige. Det er en løpende prosess for å ha lokalene på topp hele tida, sa arkitekt og NTNU-professor Geir K. Hansen. (Foto: Solveig Mikkelsen)

- Vi må ha tilpasningsdyktige bygg som er fleksible. De er ikke ferdige når de står ferdige. Det er en løpende prosess for å ha lokalene på topp hele tida, sa arkitekt og NTNU-professor Geir K. Hansen. Foto: Solveig Mikkelsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny studentleder:

- Når en har vært et sted en stund, merker en jo at mye kan forbedres

Den nye studentlederen tok et år på folkehøyskole fordi foreldrene anbefalte det, og ble med i Studenttinget fordi forbildet hans spurte om han ville.

Gjesteskribenten:

Likestilling må til for å fremme omstilling

«Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen», skriver UAs gjestekommentator Tord Lien.

Intelligente nettverk kan bli farlige for oss

Nå blir datamaskinene smartere enn menneskene. Det er ikke nødvendigvis godt nytt for oss, sier NTNU-professor Keith Downing.

AP konfronterte statsråden om nedgangen i fattige studenter

- Er det en villet politikk fra regjeringen at det kommer færre studenter til Norge fra Afrika? spurte Arbeiderpartiets Nina Sandberg i Stortingets spørretime.