Campusutvikling:

Formannskapet går inn for bygging i Høgskoleparken

Formannskapet vedtok onsdag å tillate bygging i Høgskoleparken, slik rådmannen hadde innstilt.
Vestskråningen, området mellom Gløshaugen og Klæbuveien, er blant områdene i Høgskoleparken som i vinnerforslaget i idékonkurrasen er foreslått bebygd.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Vestskråningen, området mellom Gløshaugen og Klæbuveien, er blant områdene i Høgskoleparken som i vinnerforslaget i idékonkurrasen er foreslått bebygd. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Onsdag vedtok de folkevalgte politikerne i Trondheim rådmannens forslag til vedtak om videre planprosess rundt nytt NTNU-campus. Rådmannens innstilling presiserer at grøntområdene i Høgskoleparken skal ivaretas, men at det ikke nødvendigvis betyr fredning av parken.

«Det betyr ikke at Høgskoleparken nødvendigvis må konserveres helt lik slik den fremstår i dag. Rådmannen mener at det er mulig å utforske tiltak i og tett på parkarealene dersom gevinsten er så stor at den forsvarer inngrep», skrev rådmannen i saksframlegget.

Vedtaket var enstemmig.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Åpent for tolkning

Formannskapet vedtok i januar at en forutsetning er at nytt campus planlegges på en slik måte at grøntområdet i Høgskoleparken ivaretas. Hvordan dette vedtaket skal tolkes har de folkevalgte dog ikke noe godt svar på.

Til og med innad i Trondheim Arbeiderparti er det uenighet. Mens ordfører Ottervik har åpnet for bygging der, slo Marek Jasinski under en debatt på Studentersamfundet fast at alt grønt mellom hovedbygget og Elgeseter gate skal vernes.

- Det legges opp til en offensiv framdriftsplan, og jeg håper den lykkes. Men skal det gå må vi unngå at de vedtakene vi gjør er åpne for tolkning. Hvis vi tolker våre egne vedtak forskjellig, vil det kunne føre til ekstrarunder med diskusjoner, sa Geir Waage (Ap) under møtet.

Han prøvde seg på sin definisjon av hva som kan, og ikke kan, gjøres samtidig som «grøntarealene ivaretas».

- Jeg opplever området rundt Hestehagen som lite kontroversielt. Det samme gjelder skråningene nord for Døvekirken der det allerede nå er skiltet «Ferdsel på eget ansvar». Men områdene rundt kirken er attraktive for de som bor og oppholder seg i området, og derfor synes jeg det er et forslag om å bygge der er dårlig, sa Waage.

Vestskråningen mellom Gløshaugen og Klæbuveien, frem til krysset Klæbuveien/Magnus den Godes gate i nord, er de eneste områdene i Høgskoleparken som per i dag ikke er fredet av Riksantikvaren.

LES OGSÅ: NTNU sier de ønsker dialog, men politikerne føler seg ikke hørt

LES OGSÅ: Hvor er egentlig Høgskoleparken?

Fredning og solforhold

Men det er ikke bare fredningen som gjør at Waage mener bygging nord for fredningsgrensen er en dårlig idé.

- Jeg sliter med tanken på tre lameller langs Snorres Gate. Ikke bare med tanke på det grøntarealet som forsvinner, men også fordi dette vil skyggelegge store deler av parken, sa Waage.

Waage mener en må se på helheten når en vurderer hvor det kan bygges og ikke, og sier det er derfor han mener en kan godkjenne bygging i noen deler av parken.

Varaordfører Hilde Opoku (MDG) påpekte at en må se på mer enn hva arealene i dag brukes til når slike vurderinger skal gjøres.

- Grøntarealene har en funksjon utover å være tumleareal fra barn og voksne. Men størrelsen på arealene trenger ikke nødvendigvis å være som i dag. Parkanlegg og grøntarealer må sees i en helhet, sa hun.

Legge til rette for bruk

- Grøntarealene kan skape en barriere mellom Gløshaugen og byen. Derfor er det viktig at vi skaper en nærhet. Det betyr ikke at vi må bygge der, men vi må invitere til større bruk og ferdsel av parken. I dag er det ikke lagt til rette for turgåing eller trening gjennom parken ettersom stiene stort sett går fra rett opp og ned mellom Klæbuveien og Gløshaugen sa Geirmund Lykke fra KrF og kom med følgende merknad til innstillingen:

- En rundtur rundt campus burde vært laget for lenge siden. Parken tilbyr gode områder som det er viktig å styrke med for både bord, benker og turstier.

Her møtte Lykke noe motbør fra Marte Løvik (Sp).

- Nå stemmer det ikke helt at stiene ikke fungerer til trening og rekreasjon. De er fine til blant annet intervalltrening, sa hun med et smil.

Hun påpekte at områdene brukes mye av de som bor i nærheten, og påpekte også at det derfor er viktig at NTNU går i dialog med de som bor i nærområdet.

- Jeg tror prosessen blir bedre om NTNU går inn i en slik dialog, sa hun.

Også Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti åpnet for bygging i parken så lenge det ligger gode vurderinger til grunn. Høyre på sin side var mest opptatt av å diskutere NTNUs plass i Midtbyen.

LES OGSÅ: Arkitekt om idékonkurrasen: - Det er en arroganse man sjelden ser i det offentlige

Ønsker tilstedeværelse i Midtbyen

- NTNU sier selv de ønsker en urbanitet. Jeg var i Høgskoleparken i går, og det var mye aktivitet der. Mange som grillet og lekte seg. Men det var lite urbanitet, og få kaffekopper. Det skjer for lite der. Da er det bedre at NTNU beveger seg mot det urbane enn at de tar det urbane til Gløshaugen, sa Berit Tiller (H).

Her var Ottar Michelsen (SV) uenig.

- Vi må få aktivitet til campus, slo han fast før Opoku kom med et mer eller mindre seriøst forslag til hvordan denne aktiviteten kunne oppnås.

- En kan jo gjennopprette grønnsakshagene som var der tidligere, sa hun.

Studentersamfundet

En annen potensiell kilde til aktivitet i parken er Studentersamfundet.

- Samfundet er viktig, og vi må være på tilbudssiden når det gjelder utbygging. I tillegg må vi være kreative. Nå som Fengselstomten tydeligvis ikke kan bebygges må vi tenke både på overbygg av Klostergata og bygging ned mot elven. Ellers kan det være at vi må bruke deler av Høgskoleparken også til dette, sa Jan Gunnes (V).

Han påpekte viktigheten av Samfundet for Trondheim som studieby, men Michelsen stilte spørsmål ved utspillet til Gunnes.

- Du sier vi må være på tilbudssiden, men ikke bygge i Høgskoleparken. Nå tviler jeg på at områdene ned mot elven er egnet til utbygging hvis Fengselstomta ikke er det, og det er også populære grøntareal. Er det da sånn å forstå at Venstre også er på tilbudssiden når det gjelder utbygging av Samfundet i Høgskoleparken?

- Ja, vi ser at parken kan brukes. Men Samfundet ligger der det ligger, og det ligger der det må ligge. Da er spørsmålet hvordan vi kan utvide det uten å ta for mye parkareal, svarte Gunnes.

Ambisiøs tidsplan

Som Waage innledningsvis påpekte er tidsplanen for utbygging av campus ambisiøs. NTNU ønsker å sette spaden i jorden i starten av 2020.

- Det er viktig at kommunen samarbeider med NTNU, både som partner og planmyndighet for at dette skal gå. Det er viktig at vi er tidlig på banen i det videre arbeidet for at dette skal gå så smidig som mulig og for at vi skal unngå ekstrarunder på politisk plan, sa Elin Marie Andreassen (FrP) og fikk støtte fra Waage, Michelsen og Gunnes:

- Kommunen har mulighet til å være med på å avgjøre om dette skal gå, sa Waage.

- Jeg er også enig i dette. Vi må legge til rette for at framdriftsplanen kan overholdes, sa Michelsen.

- Det er en ambisiøs tidsplan, og vi får håpe på, og jobbe for, at den blir gjennomførbar, sa Gunnes.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny, stor omstilling på vei for Bott:

Nå skal lønn og regnskap settes bort til staten - eller markedet

Lønn og regnskapssystemene kan om kort tid bli foreslått skilt ut fra de fire gamle universitetene. Leveransen i 100- millionersklassen går enten til Direktoratet for økonomistyring, eller settes ut i det private markedet.

KD tvinger universiteter til å etterkomme innsynsbegjæring

To ankerunder til tross: Kunnskapsdepartementet ga denne uka flere norske universiteter og høgskoler ordre om å etterkomme begjæring om innsyn.

NTNUs knoppskyting Kahoot:

Nå har læringsspillet over 70 millioner brukere i måneden

Læringsspillet Kahoot! vokser fortsatt i rekordfart, og har nå over 70 millioner unike brukere verden over – hver måned.

NTNU etablerer egen avdeling i Oslo

NTNU etablerer en avdeling for etter- og videreutdanning i Oslo. Siden kan det bli aktuelt med egne avdelinger i inn- og utland.