De reagerer på at det ikke er nok lokaler når fagmiljøer flytter opp til Gløshaugen

Ledelsen ved Institutt for datateknologi og informatikk advarer mot at instituttet blir for spredt og plassmangelen for stor når ansatte og studenter fra Kalvskinnet skal opp til Gløshaugen.  
Letizia Jaccheri og John Krogstie er oppgitte over hvor korte tidsfrister institutt og fakultet har på seg til å finne gode løsninger i en situasjon der man må benytte flere bygg for å få plass til dem som kommer flyttende fra Kalvskinnet.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Letizia Jaccheri og John Krogstie er oppgitte over hvor korte tidsfrister institutt og fakultet har på seg til å finne gode løsninger i en situasjon der man må benytte flere bygg for å få plass til dem som kommer flyttende fra Kalvskinnet. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- For oss er det viktig å få fram at instituttet er stort og i vekst. Vi tilbyr mange studier, vi har en variert portefølje og vi trenger derfor et bygg som er dimensjonert for vår størrelse, sier instituttleder Letizia Jaccheri.

- Må bruke skohorn

Snart skal om lag 40 ansatte og 600 studenter flytte ut av Akrinn (det som før het Teknologibygget) slik at fagmiljøet blir integrert og samlokalisert med resten av instituttet på Gløshaugen. Problemet slik instituttledelsen ser det, er at det er ikke god nok plass til dem, det mangler undervisningslokaler og instituttet blir spredt over flere bygg.

- Man har ikke tenkt stort nok. Vi skal vel få plass til dem ved bruk av skohorn, men det blir legobrikker plassert her og der uten at man får noe hus ut av det. Miljøer blir spredt og fragmentert, sier nestleder John Krogstie.

Jaccheri og Krogstie er oppgitte over hvor korte tidsfrister institutt og fakultet har på seg til å finne gode løsninger i en situasjon der man må benytte flere bygg for å få plass til dem som kommer flyttende fra Kalvskinnet.

«Motstridende interesser»

På NTNUs styremøte 14. juni blir medlemmene orientert om det arbeidet som er i gang for blant annet å flytte fagmiljøene ut av Akrinn og få dem integrert med teknologimiljøene på Gløshaugen.

Det er vanskelig å få flyttekabalen til å gå opp for de tre berørte fakultetene på Gløshaugen. Det ene fører det andre med seg, og som det heter i notatet til styret fra rektor:

«I denne typen prosess vil det nødvendigvis være innbyrdes avhengigheter, og det må også forventes motstridende interesser.»

Tidligere ansatte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som i dag holder til i Akrinn, har lenge advart mot det de frykter vil være en hodeløs flytting opp til Gløshaugen, vekk fra toppmoderne laboratorier. I notatet fra rektor heter det:

«Det ble vurdert som en utfordring å få til en samlet flytting av teknologimiljøene til Gløshaugen. Ikke nødvendigvis ved plassering av de ansatte, men først og fremst sikring av høy kvalitet på arealene knyttet til undervisning (spesielt på laboratoriesiden), og også dekning av spesifikke behov som bachelorstudentene har.»

LES OGSÅ: Advarer mot svekking av ingeniørutdanningen

LES OGSÅ: Uklart hva som vil skje med nye laboratorier

Fysisk integrasjon prioriteres

Prosjektet med å samlokalisere fagmiljø har lagt fram forslag til lokalisering i et eget arbeidsnotat. Disse ønsker rektor å legge til grunn framover (i det som kalles fase 3). I notatet til styret heter det at premissene for revidert forslag i fase 3 er:

- Fysisk integrasjon av faglige miljøer som direkte følge av vedtak om fusjon prioriteres i perioden 2017 – 2018. Dette gjelder integrasjon av bachelorutdanning inn i Gløshaugen og integrasjon av Institutt for lærerutdanning på Kalvskinnet.

- Det forutsettes en samling av Institutt for geovitenskap og petroleum på Valgrinda av faglige grunner og for å frigjøre arealer på Gløshaugen.

- Det tas sikte på at administrative tjenester i stor grad lokaliseres på Kalvskinnet.

- Stegvis flytting gjøres der dette kan være hensiktsmessig, ut fra faglige og tidsmessige vurderinger.

LES OGSÅ: - Ikke flytt Geologi vekk fra Gløshaugen

LES OGSÅ: De vil passe på at NTNU ikke overser ingeniørene

- Vi trenger undervisningslokaler

Letizia Jaccheri og John Krogstie ved Institutt for datateknologi og informatikk forteller at de lokalene de nå har til rådighet er i IT-bygget vest og sør, P15 (Høgskoleringen 3) og i niende etasje i Sentralbygg 1; sistnevnte er lokaler instituttet ikke har hatt før.

- Den ekstra plassen som instituttet får tildelt, er en god del mindre enn den plassen fagmiljøet hadde på Kalvskinnet, og store ombygginger må til for å benytte lokalene til våre formål, sier Krogstie.

Nestlederen ved instituttet er først og fremst bekymret over mangelen på undervisningslokaler. Han peker på at timeplankabalen allerede er sprengt på Gløshaugen, noe som gjør at enkelte faglærere må forelese fra klokka 17.00-19.00.

- Det er ikke nok undervisningslokaler her, slik vi ser det, sier han.

Instituttet ligger under Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Fakultetet har også gitt beskjed om at de mener det er knapphet på arealer. Ifølge notatet fra rektor til NTNU-styret, heter det:

«De arealer som er skissert tilgjengelige eller kan gjøres tilgjengelige pr. i dag, vurderes av fakultetene bare delvis til å være tilstrekkelige til å tilfredsstille alle kravene fra fakultetene med tanke på ivaretakelse av læringsmiljøet, nærhet mellom lærere/forskere, studenter og laboratorier til undervisning og forskning.»

Videre står det at når det gjelder undervisningsarealer, er det nødvendig å gjennomføre simulering av en samlokalisering av undervisninga. Ei slik simulering vil skje i løpet av sommeren.

- Det er betenkelig at man tar beslutninger på et overordnet plan om hvor vi skal være før man har fått gjort disse simuleringene, sier Krogstie.

- Et valg mellom pest og kolera

Nå tror Jaccheri og Krogstie at en løsning kan bli at masterstudentene flyttes til Sentralbygg 1 mens faglærerne holder til i IT-bygget. Både Sentralbygg 1 og IT sør må bygges om, mener de, for at lokalene skal bli hensiktsmessige.

Selv har de spilt inn andre løsninger for instituttet, som er det største instituttet på IE-fakultetet med 2000 studenter og 200 ansatte.

Forslaget går ut på å ekspandere rundt IT-bygget ved å bygge et glasstak over til Gamle fysikk. I tillegg har de argumentert for å bygge en ekstra etasje over IT sør. Et annet alternativ er å flytte til et annet bygg som har nok plass og som kan samle instituttet.

- De forslagene som nå foreligger, er ikke løsninger man ville valgt hvis man startet med blanke ark. Nå er det et pest og kolera-valg med lite handlingsrom til å prioritere noe som helst. Uansett hva du gjør, så går det utover andre ting. Da blir det lett at alle får det noe dårligere, sier instituttleder Letizia Jaccheri og nestleder John Krogstie ved Institutt for datateknologi og informatikk.

Pris på flytting: 200 mill

I rektors notat til styret skisseres det hvor mye det vil koste NTNU å samlokalisere fagmiljøene:

Flytting av Institutt for geovitenskap og petroleum fører til at det må bygges nytt laboratoriebygg på Valgrinda. Dette vil være på 1 300 kvadratmeter og er antall kostnad er på 40 millioner. I notatet står det at det kan være aktuelt at Sintef bygger, fordi de også kan dra nytte av et slikt laboratorium, og at NTNU leier disse lab-lokalene.

Når Matvitenskap flytter inn i Realfagbygget krever det nye laboratorier som vil være på 1000 kvadratmeter. Dette er antatt å koste 30 millioner kroner.

De samlede kostnadene ved nybygg, ombygninger og bygningsmessige tilpasninger blir på 200 millioner kroner:

Beløpet inkluderer etablering og oppgradering av laboratorier og verksteder på 4000 kvadratmeter (anslått kostnad 132 millioner) og kontorarealer på 10 460 kvadratmeter (anslått kostnad 68 millioner). Inkludert i dette beløpet er også tilpasninger av Kalvskinnet, Handelshøgskolens bygg og lokalene på Tunga.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.