Frykter at NTNU-identiteten vil gå på bekostning av studiekvalitet

Styret vedtok før nyttår at ex.phil. skulle være obligatorisk for alle studier ved NTNU, men at rektor skal kunne gi dispensasjon fra regelen. Ronny Kjelsberg frykter studiekvaliteten kommer til å lide om dispensasjonene ikke brukes ofte nok.
Universitetslektor Ronny Kjelsberg ved IE-fakultetet frykter at NTNU mister bredden i utdanningstilbudet om alle må gjennom ex.phil.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Universitetslektor Ronny Kjelsberg ved IE-fakultetet frykter at NTNU mister bredden i utdanningstilbudet om alle må gjennom ex.phil. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Ex.phil. er litt et «one size fits all»-fag, hvor to tredjedeler av emnet er felles for alle. Om det faget blir obligatorisk for alle studier ved NTNU tror jeg det vil være et tap for samfunnet, sier Ronny Kjelsberg.

Universitetslektoren ved IE-fakultetet på NTNU har nettopp gjort ferdig læreboken i faget «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder», et emne han selv underviser i. Emnet tar opp mange av de samme temaene som ex.phil., men er mer praktisk rettet inn mot ingeniøryrket. Kjelsberg tror det er en dårlig idé å innføre ex.phil. for de kortere profesjonsutdanningene som tidligere tilhørte Hist.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Prorektor Anne Borg mener ex.phil vil gi studentene en viktig felles breddekompetanse

LES OGSÅ: Fjerner fellesfag for tusenvis av studenter

LES OGSÅ: Advarer mot at NTNU kan svekke ingeniørutdanningen

Yrke viktigere enn studiested

- Slik jeg kjenner studentgruppen her er de veldig opptatt av yrket, og det kan være utfordrende å gjøre dem engasjert i etikk og teorien. Ved å knytte det opp til yrket klarer vi å få dem til å forstå hvorfor det er viktig for dem å kunne dette. Svekkes denne muligheten, noe den vil om ex.phil. blir obligatorisk for alle profesjonsstudiene, vil det føre til en tydelig svekking av kvaliteten på studiene, sier han.

Han mener det nå virker som om NTNU ønsker å bygge en felles NTNU-identitet på bekostning av ingeniøridentiteten gjennom fellesfag og et fagmiljø spredt på forskjellige institutt.

- De fleste som er innom her skal studere i tre til fem år, og så ha 40 år som yrkesaktive. Da er det viktigste at de er knyttet til yrket, og ikke studiestedet, slår han fast.

- Vi er ikke lengre organisert under samme institutt, men så lenge vi sitter på Kalvskinnet er vi på en måte fredet. Nå sitter vi faglærerne her i femte etasje, og studentene har undervisning i fjerde. Det er kort vei mellom faglærere og studenter. Slik blir det neppe når den forespeilete flyttingen opp til Gløshaugen blir gjennomført. I tillegg blir det et spørsmål om studentene våre får nok plass. For oss er arbeid på lab viktig, og en bachelor her nede på Kalvskinnet er mye mer arealkrevende enn det de kanskje er vant til oppe på Gløshaugen.

LES OGSÅ: Disse skal passe på at NTNU ikke overser ingeniørene

Felles emner er en dårlig idé

I tillegg mener han at emnene må tilpasses studentgruppen og studiet, og bruker matematikk og fysikk som eksempel. Selv om to forskjellige utdanninger begge har emnene i studieløpet betyr ikke det at de kan ha dta det sammen ettersom faget bør skreddersys til studiet, mener han.

- En må aldri finne på å kjøre slike emner felles for flere utdanninger. Bredden i utdanningstilbudet forsvinner om det blir for mye fellesemner, og det taper både studentene, arbeidslivet og samfunnet på. Arbeidslivet etterspør mer praktisk kunnskap, og det forsvinner om vi gjør profesjonsutdanningene mindre praksisnære.

- Men er det ikke slik det er på et universitet da? At det viktigste er å utdanne forskere og teoretikere mens høyskolene utdannet praktikere?

- Før hadde universiteter og høyskoler to forskjellige samfunnsoppdrag. Universitetene skulle utdanne forskere og personer med lengre teoretisk utdanning som advokater og leger, mens høyskolene skulle utdanne fagfolk som skulle ut i praktiske yrker. Etter alle fusjonene eksisterer ikke den arbeidsfordelingen lengre, og nå må universitetene fylle begge de samfunnsoppdragene.

- Er du redd for at universitetene ikke kommer til å klare det?

- Når jeg ser de signalene vi får når det gjelder strømlinjeforming av utdanninger er jeg redd det ikke kommer til å skje ja. Jeg er sikker på at intensjonen er der, men er likevel redd for konsekvensene.

Forskjell på utdanningene

Kjeldsberg sier at rektor Gunnar Bovim før fusjonen var veldig klar på at universitetene skulle lære utdanningskvalitet av høyskolene.

- I etterkant er det ikke blitt helt slik. Når det er en sammenslåingsprosess hvor en av aktørene er en såpass stor institusjon som NTNU må man være veldig påpasselig for å unngå at det er NTNU som legger alle premissene.

Kjelsberg viser til at det er stor forskjell på de mer tradisjonelle universitetsfagene som gjerne munner ut i teoretisk arbeid eller forskerstillinger og de mer praktisk rettede profesjonsutdanningene.

- Hos oss er det for eksempel mange som har et fagbrev i bunn, noe arbeidslivet i større grad etterspør. I tillegg har vi rekruttert faglærere med praktisk bakgrunn, men etter fusjonen er det økte forventninger om akademisk kompetanse i tilsettinger. Når folk som er dyktige på det praktiske og kjenner yrkeslivet blir nedprioritert fordi de mangler det akademiske svekkes den praktiske koblingen til faget, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.