Organisasjonsforsker advarer mot enøyde ledere

NTNUs nye strategi skal meisles ut. Under ledersamlingen mandag ble det advart mot at dårlig strategiarbeid kan gjøre folk mer stressede.
Kollokvering. Dette spørsmålet fikk NTNUs ledere med seg inn i samtalegruppene. Bovim lytter til svarene lagt fram i plenum.
(Foto: Tore Oksholen)

Kollokvering. Dette spørsmålet fikk NTNUs ledere med seg inn i samtalegruppene. Bovim lytter til svarene lagt fram i plenum. Foto: Tore Oksholen

Mandag denne uka var det «på’ an igjen»: Samtlige instituttledere var samlet til Gunnar Bovims avsparkseminar for sin nye rektorperiode. Hva skal NTNUs strategi for de kommende fire år være?

Bovim: - Strategi gir forutsigbarhet

Ord som visjon og innovasjon gikk i en ustanselig loop fra podiet. NTNUs 55 instituttledere skal ikke bare håndtere fusjon og campussamling, samt å gjøre sitt for at NTNU blir fremragende på alle nivåer: De skal også være med på å peke ut retningen universitetet skal gå. Deretter vende tilbake til sine respektive institutter og formidle budskapet til dem som skal forvandle strategiene til handling.

Først ut var ”Sjefen for det hele”, rektor Gunnar Bovim, som snakket om hva som er viktig ved NTNU, og hvorfor det er viktig å snakke om strategi. UA interpellerte ham om det siste da han gikk ned fra podiet, etter å ha bevilget forsamlingen 10 minutter for å komme til hektene.

- Gunnar Bovim: Hva skal man egentlig med en strategi, kan det bli noe mer enn vakre ord?

- Strategi ved et universitet er å gi forutsigbarhet om hvordan ledelsen vil agere. Om vi sier noe i strategiplanen om satsingsområder så skal organisasjonen og verden omkring forvente at vi prioriterer ressurser i det, sier Bovim.

Stressede akademikere

Men det er også farer forbundet med strategiarbeid, om det ikke gjøres riktig. Eirik J Irgens, professor i utdanningsledelse, med doktorgrad i organisasjonsendring, berørte dette i sitt foredrag.

Irgens viser til en undersøkelse utført av Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, som viser at forskere og undervisere ved danske universiteter har havnet i en fem-på-topp liste over de mest stressede yrkesgruppene.

- Hvor overførbart er dette til en norsk virkelighet?

 - Jeg har selv hatt to lengre forskningsopphold bak meg der, og mener den fusjonsbølgen som slo inn over sektoren i Danmark tidligere enn hos oss, gjør disse erfaringene relevante. På det området har Norge kommet etter. Og data fra arbeidsmiljøundersøkelser i Norge viser også et stort arbeidspress.

- Under foredraget ditt viste du til den stadig økende avstanden fra topp til bunn i norsk akademia, samtidig som kravene til å være faglig fremragende forsterkes. Hva er det man må passe særlig på?

- Det handler særlig om å sikre gode, kunnskapsutviklende samarbeidsformer. At vi har et representativt system der tillitsvalgte og ledelse møtes er viktig, men ikke nok. I en kunnskapsorganisasjon holder det ikke å vise til at ’jammen, dette har vi da tatt opp i det og det forum’. Jeg spør meg selv om man har utviklet et system for samarbeid ved NTNU som godt nok ivaretar dagens situasjon med blant annet institutter på opp til 400 ansatte. Er NTNUs styringsreglement tilpasset en slik virkelighet?  Hvordan skal medvirkningsorganer som personalmøte for alle tilsatte og forum for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger legges opp? Bør vi tenke nye medvirkningsordninger? Har man etablert faggrupper som godt ivaretar folks behov for medinnflytelse?

- Hva er ditt eget svar?

- Det første svaret er at slike spørsmål må opp på bordet. Det litt lengre er at vi tidlig må være oppmerksom på effekter som kan oppstå i store organisasjoner når ambisjonene blir store og toppstyrte prosesser ikke er godt nok forankret nedover, advarer Irgens.

Folk later som de er engasjerte

- Som hva da?

- Vi har blant annet forskning som viser at det kan utvikles hykleri. Man gir inntrykk av å ha et engasjement som ikke stemmer. Det fins studier fra svensk offentlig sektor som viser at når det blir vanskelig å gjøre det som er sagt, og det samtidig oppleves vanskelig å fortelle hvordan man i virkeligheten arbeider, så blir hykleri en løsning for å få arbeidet til å gå opp. Man pynter på rapporten, jatter med og gir et inntrykk som ikke helt stemmer.  Og jo sterkere top-down styring i en virksomhet, jo mindre åpenhet, viser norske undersøkelser.

- Ser du noen fare for at denne forsamlingen, med 55 instituttledere som er utpekt av ledelsen, utvikler slike tendenser til hykleri?

- Ja, dersom man ikke får forankret prosessene godt nok, og toppledelsen blir for religiøs i sine ambisjoner, så er det en fare. For da blir ambisjonene på ledernivå så fremmed for dem som jobber nær primæroppgavene, at man fristes til å utvikle slike strategier.

- Kan den økte vektleggingen på strategiarbeid gjøre folk enda mer stresset?

- Det kommer an på hvordan det blir gjort. Jeg har selv vært prosessansvarlig for strategiarbeid i deler av Aker-konsernet, og har sett at det er mange fallgruver å gå i. Reell medvirkning er viktig. Det må formuleres mål og arbeidsoppgaver som folkene som står i produksjonen kan identifisere seg med, sier Irgens.

Ledere med ett og to øyne

Under foredraget snakket han mye om ”toøyd lederskap”, og hvor viktig det er for en kunnskapsvirksomhet som NTNU å unngå enøyde ledere.

- Toøyde ledere klarer å se det som befinner seg over virksomhetens overflate, det som er mer konkret og opp i dagen, sa professoren i organisasjonsendring: Systemer og prosesser som lettere lar seg identifisere, kategorisere og tallfeste.

Men de klarer også å se det som befinner seg under overflaten, fortsatte han.

- Følelser, emosjoner, individuelle og kollektive verdier, normer, maktrelasjoner, trosoppfatninger, holdninger, innstillinger, mentale kart og andre ”dypfenomener” som ikke er så lette å oppdage, tallfeste og konkretisere.  Og de klarer å se hvordan disse to nivåene henger sammen, og hvordan de påvirker hverandre.

- Vi trenger begge deler. De beste lederne er toøyde, slår Eirik Irgens fast.


Tre instituttledere om stress og hykleri

Heidi Vifladt, leder ved Institutt for helsevitenskap, Gjøvik:

Heidi Vifladt er leder for Institutt for helsevitenskap.
(Foto: Tore Oksholen)

Heidi Vifladt er leder for Institutt for helsevitenskap. Foto: Tore Oksholen

- Eirik Irgens refererte til en dansk undersøkelse som viser at vitenskapelig ansatte ved universiteter i Danmark nå er på topp-fem lista over de mest stressede yrkesgruppene. Med fusjonsarbeid og strategiarbeid og kampen om å bli fremragende: Hvordan står det til med stressnivået hos forskere og undervisere ved ditt institutt?

- Jeg vil vel ikke beskrive det som et høyt stressnivå, men man merker at det nedsettes mange utvalg som krever mye ressurser uten at vi får tilført ekstra slike. Det skaper ikke stress, det er mer snakk om utmattethet. Det går i ulike retninger, faglig integrasjon, strategisk arbeid, høringsdokumenter som skal prosesseres – mye som forsyner seg av de vitenskapelig ansattes tid.

- Hva er det viktigste du har hørt i dag, som du tar med deg tilbake til instituttet ditt?

- Det er fra innlegget fra Mona Skaret, leder divisjon Vekstkraftige bedrifter og klynger i Innovasjon Norge, hvor hun utfordret oss på at vi står overfor en situasjon, særlig innen helsevesenet, hvor vi må gjøre store innovasjoner for å møte utfordringene. Tida for små forbedringer og innovasjoner er over.

- Irgens advarte mot at om ikke strategiarbeidet forankres godt nok nedover i organisasjonen, er faren for hykleri til stede, ved at de ansatte bare jatter med ledelsen. Hvordan ser dette ut fra din posisjon?

- Ved mitt institutt tør jeg påstå at vi har en god bottom-up prosess. Vi har instituttmøter hvor ikke alle deltar, sånn vil det alltid være, hvor vi har satt ambisjoner om hvor vi vil være om fem eller ti år, og hvordan vi skal komme dit. Så vil det alltid være grupper og fagmiljøer som faller utenfor hovedsatsingsområdene, det må vi håndtere.


Annlaug Bjørsnøs, Institutt for språk og litteratur:

Annlaug Bjørsnøs er leder for Institutt for språk og litteratur.
(Foto: Tore Oksholen)

Annlaug Bjørsnøs er leder for Institutt for språk og litteratur. Foto: Tore Oksholen

- Eirik Irgens refererte til en dansk undersøkelse som viser at vitenskapelig ansatte ved universiteter i Danmark nå er på topp-fem lista over de mest stressede yrkesgruppene. Med fusjonsarbeid og strategiarbeid og kampen om å bli fremragende: Hvordan står det til med stressnivået hos forskere og undervisere ved ditt institutt?

- Heldigvis er det slik at de faglig ansatte er ikke opptatte av å se den store strategien hele tida. De er først og fremst opptatt av studentene sine og av fagene sine. Det er der de er. Det viktige er da at vi som ledere kopler dem på, snakker med dem og jobber med medvirkning. Det viktige er at vi ikke kommer og trekker strategiene nedover hodene på dem. Da blir folk stressa.

- Hva er det viktigste du har hørt i dag, som du tar med deg tilbake til instituttet ditt?

- Det må være understreking av ting jeg selv er opptatt av. Jeg har jobbet mye med det å involvere. Det er i fagmiljøene ting skjer, der spiren til nyskaping foregår. Dette må jeg fange opp. Så å være i kontakt med fagmiljøene er noe jeg er opptatt av som instituttleder. Da er det også min jobb å kople det som sies her – den store himmelen – til deres faglige hverdag.

- Irgens advarte mot at om ikke strategiarbeidet forankres godt nok nedover i organisasjonen, er faren for hykleri til stede, ved at de ansatte bare jatter med ledelsen. Hvordan ser dette ut fra din posisjon?

- Det skjønner jeg godt. Folk må forstå hva strategi dreier seg og hvorfor strategisk arbeid er viktig: ”Kunnskap for en bedre verden” er et veldig godt slagord – men om man ikke får en dypere forståelse av hva det innebærer, blir det jo bare store ord og fett flesk, som man sier. Strategien må oversettes til et språk folk forstår, til konkrete handlingsplaner, og det føler jeg er instituttledernes ansvar. Der er vi som sitter med oversikten over fagfeltene ved instituttene våre, og denne oversettelsen må være tilpasset det enkelte institutts ulike fag.


Carl Thodesen, Institutt for bygg- og miljøteknikk:

Car Thodesen er leder for Institutt for bygg- og miljøteknikk.
(Foto: Tore Oksholen)

Car Thodesen er leder for Institutt for bygg- og miljøteknikk. Foto: Tore Oksholen

- Eirik Irgens refererte til en dansk undersøkelse som viser at vitenskapelig ansatte ved universiteter i Danmark nå er på topp-fem lista over de mest stressede yrkesgruppene. Med fusjonsarbeid og strategiarbeid og kampen om å bli fremragende: Hvordan står det til med stressnivået hos forskere og undervisere ved ditt institutt?

- Nå har jeg nettopp kommet tilbake fra pappaperm, men om jeg skal ta utgangspunkt i hvordan det var før sommerferien, vil jeg si at stressnivået var helt greit. Vi har en fusjon mellom to NTNU-miljø og en HiST-enhet bak oss, dette har vi jobbet mye med. Det er et par punkter hvor det kommer endringer, men generelt opplever jeg ikke at vi er et institutt preget av kjempemye stress.

- Hva er det viktigste du har hørt i dag, som du tar med deg tilbake til instituttet ditt?

- For min del opplever jeg mye kontinuitet – jeg opplever at vi går i samme retning. Vi har samfunnsoppdraget som kjerne, tenker på hvordan kan vi sørge for at Norge blir et bedre sted å bo i, konkret for vårt institutt på hvordan vi kan skape verdi i byggenæringen: Dette betyr at vi har jobbet med strategi her, på hvor vi har våre styrker i forhold til næringen. Her er stikkord fra Rektor som digitalisering og Det grønne skiftet helt i tråd med våre prioriteringer. Så her opplever jeg godt sammenfall med Rektors overordnede strategi og vårt institutts strategiske arbeid.

- Irgens advarte mot at om ikke strategiarbeidet forankres godt nok nedover i organisasjonen, er faren for hykleri til stede, ved at de ansatte bare jatter med ledelsen. Hvordan ser dette ut fra din posisjon?

- Det er klart at strategien må være godt forankret i de vitenskapelig ansattes respektive fagområder. Dette har vi jobbet mye med.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

Badekarpadlingen:

Øker beredskapen for å unngå nye ulykker

Politiet, brannvesenet og Røde Kors er på plass når studentene skal krysse Nidelva i selvbygde farkoster. - Nidelva er kjempefarlig, sier politibetjent.

LO støtter forbud mot nikab

Lovforslaget fra regjeringen sørger for åpenhet og kommunikasjon på arbeidsplassene, heter det i høringssvaret fra LO.

NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Sukhanwar Gulabuddin møtte åpne dører på NTNU, og nå har han fått jobb ved Litteraturhuset. Han mener NTNU kan gjøre enda mer for flyktninger.