Bok om landets eldste kollektiv

Forfatter Lillevi Berg Kristoffersen håper historien til Bergsligata 13 i Trondheim kan inspirere andre til å etablere bofellesskap.
Felleskjøkken og turnus gjør at beboerne slipper å lage mat hver dag. Hver 17. dag må de derimot varte opp med fellesmiddag til hele kollektivet. (Foto: Daniel Rasmussen)

Felleskjøkken og turnus gjør at beboerne slipper å lage mat hver dag. Hver 17. dag må de derimot varte opp med fellesmiddag til hele kollektivet. Foto: Daniel Rasmussen

Kollektivet ble grunnlagt i 1971/72 og lever i beste velgående i dag. Forfatteren har selv ikke bodd der, men er gift med en av grunnleggerne av kollektivet og har i dag datter og barnebarn boende i bygården. 

Nasjon av selveiere

På bokomslaget slås det fast at bofellesskap blir stadig mer populært. Endrede familiemønstre og økende miljøbevisshet motiverer til nye måter å tenke bolig på.

Lillevi Berg Kristoffersen har intervjuet nåværende og tidligere beboere, og ønsker å dra lærdom av kollektivets erfaringer: Hva må til for å lykkes når ei gruppe mennesker bestemmer seg for å bo sammen? Og hvilke fallgruver kan man havne i?

I forordet skriver arkitekt Arild Eriksen at nordmenn er en nasjon av selveiere, men at nye måter å tenke på som følge av sosiale medier og delingsøkonomi har bidratt til at folk er mer åpne for andre boligmodeller.

«Endringer er i gang. Når lokale kvaliteter, selvdyrket mat og deltakelse i nærmiljøet blir viktigere for oss, ønsker vi å etablere langsiktige naboskap. Mange bor alene. Er ikke bofellesskap en modell som ikke bare kan gi aleneboende en bedre bokvalitet, men også tilhørighet og venner?» spør han. 

Mylder av bofellesskap

Eriksen forteller at mye interessant skjer på boligfronten utenfor Norge. I et tidligere industriområde i Zurich tilbyr boligområdet Hunziker Areal en rik variasjon av bofellesskap og fellesområder.

Arkitekten skriver:

«Tretten lavblokker danner en struktur av gater og små plasser med serveringstilbud og et gjestehus. I etasjene ligger de private boenhetene som små bokser i et åpent og romslig landskap av fellesområder med kjøkken, takterrasser og oppholdsrom. Vaskerom og andre delte bruksrom har gode lysforhold og fremstår som bygningenes mest attraktive rom.»

Arild Eriksen viser i forordet til flere måter å bo sammen på, blant annet byggegrupper, der familier og enkeltpersoner utvikler boligprosjekter sammen med en arkitekt og skreddersyr løsninger sammen.

Boka som har fått tittelen «Kollektivet Bergsligata 13» ble lansert lørdag 9. september i kollektivets lokaler.

Et velfungerende kollektiv etter snart 50 år: Bergsligata 13 i Trondheim. (Foto: Daniel Rasmussen)

Et velfungerende kollektiv etter snart 50 år: Bergsligata 13 i Trondheim. Foto: Daniel Rasmussen

Forfatter Lillevi Berg Kristoffersen har skrevet bok om Norges eldste kollektiv, Bergsligata 13.
(Foto: Kari Dahl)

Forfatter Lillevi Berg Kristoffersen har skrevet bok om Norges eldste kollektiv, Bergsligata 13. Foto: Kari Dahl

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Arbeidsmarkedet for sivilingeniører og naturvitere friskmeldes

88,5 prosent nyutdannede sivilingeniører og naturvitere var i jobb fem måneder etter studieslutt, ifølge en undersøkelse Tekna har gjort blant sine medlemmer.

Regjgeringen vurderer foretaksmodell:

Slik vil universitene bli påvirket av å bli foretak

Regjeringen vil sikre mer uavhengige institusjoner. En mulighet er å innføre foretaksmodell, men hvilke praktiske konsekvenser vil det få?

Ytring:

Elgesetergate 10 må inn på revidert statsbudsjett

Hvor ble det av planene for Elgesetergate 10? Studentene i helse- og sosialfag trenger at byggeplanene går etter planen, skriver tre ledere for studentvirksomheter i Trondheim.

Ytring:

Åpne landskap passer ikke ved et universitet

- Åpne kontorlandskap vil gå ut over kontakten med studentene, skriver tre vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Tromsø.