Lege, politi og lektor: - Derfor er kunnskap om faglig kommunikasjon så viktig for oss

- Det finnes ingen fasit på hva god kommunikasjon er, men dere sitter på fagkunnskapen, sa politioverbetjent Nina Flo Mørkved da NTNUs Senter for faglig kommunikasjon - Sekom - åpnet fredag.
Nina Flo Mørkved er politioverbetjent og avhørsinstruktør ved Trøndelag politidistrikt.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Nina Flo Mørkved er politioverbetjent og avhørsinstruktør ved Trøndelag politidistrikt. Foto: Solveig Mikkelsen

Det summet forventningsfullt i Rådssalen minuttene før den offisielle åpningen av Sekom. Det er ikke hver dag et nytt senter etableres ved et universitet. Eller som en tilhører i salen sa til sidekvinnen:

- Dette er så rørende. Og nesten som en tidsreise med mange folk jeg ikke har sett på lenge.

- En stor dag

Senterleder Gøril Thomassen Hammerstad gjorde nettopp et poeng ut av at de inviterte gjestene kom fra ulike fag og sektorer, men hadde én felles interesse: faglig kommunikasjon. Det nye senteret har utspring i fagmiljøet rundt anvendt språkvitenskap, men det skal også dra veksler på andre fagmiljø, blant annet tegnspråk- og tolkeutdanningen.

God stemning rett før åpningen av Sekom: Terje Lohndal, Gøril Thomassen Hammerstad og Anne Kristine Børresen
(Foto: Solveig Mikkelsen)

God stemning rett før åpningen av Sekom: Terje Lohndal, Gøril Thomassen Hammerstad og Anne Kristine Børresen Foto: Solveig Mikkelsen

 

- Dette er en jubeldag, sa dekan Anne Kristine Børresen til UA før seansen startet og uttrykte samme glede da hun talte til forsamlingen. Også fungerende instituttleder Terje Lohndal tok fram superlativene:

- Det er en stor dag for Det humanistiske fakultet og NTNU. Dette senteret skal tjene hele universitetet, slo han fast.

NTNU-ledelsen, fakultetet og Norsk faglitterær forfatterforening (NFF), har alle bidratt med penger for å få etablert Sekom. Sistnevnte finansierer et treårig gaveprofessorat i sakprosa, som Gøril Thomassen Hammerstad innehar. Generalsekretær Tore Slaatta forklarte at denne satsinga fra NFFs side bunner i at faglig kommunikasjon er foreningas eksistensberettigelse, og at profesjonslitteratur er et sentralt område som de jobber med.

Senterleder Gøril Thomassen Hammerstad sammen med generalsekretær Tore Slaatta i Norsk faglitterær forfatterforening. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Senterleder Gøril Thomassen Hammerstad sammen med generalsekretær Tore Slaatta i Norsk faglitterær forfatterforening. Foto: Solveig Mikkelsen

 

Kommunikasjon i arbeidslivet

Tre foredragsholdere fra ulike miljø var invitert for å illustrere hvorfor forskning og utdanning innen faglig kommunikasjon er så viktig for arbeidslivet og i utdanningen.

Politioverbetjent Nina Flo Mørkved fra Sentrum politistasjon fortalte hvor viktig kunnskap om kommunikasjon er når politiet skal foreta avhør. Spennet er stort, fra fedre som er anklaget for incestovergrep til en sliten narkoman som stjal med seg en PC. 

Opplæring er viktig for å få fram de kommunikative dilemmaene som oppstår under avhør, blant annet hvordan unngå å stille ledende spørsmål og hvordan etablere tillit.

- Fra i år skal det gjøres lydopptak av alle avhør, og det er et kjempeutgangspunkt for dere som forsker på dette og som skal analysere hvordan vi foretar avhør i praksis, fortalte politioverbetjenten.

Nina Flo Mørkved er politioverbetjent og avhørsinstruktør ved Trøndelag politidistrikt.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Nina Flo Mørkved er politioverbetjent og avhørsinstruktør ved Trøndelag politidistrikt. Foto: Solveig Mikkelsen

 

Mørkved sa videre at det har vært lite forskning på avhørspraksis og skrøt derfor av doktorgradsavhandlingen til Marit Olave Riis- Johansen fra 2016. I «Balanseganger» studerte hun politiavhør av voksne fornærmede.

Universitetslektor og stipendiat i fysikk, Øyvind Storesund Hetland, fortalte hvor lærerikt det var å ta emnet «Vitenskapelig kommunikasjon», der stipendiatene ble drillet i å fortelle de andre deltakerne hva det er de forsker på. Det var vanskeligere enn de først trodde.

Øyvind Storesund Hetland er universitetslektor og stipendiat ved Institutt for fysikk. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Øyvind Storesund Hetland er universitetslektor og stipendiat ved Institutt for fysikk. Foto: Solveig Mikkelsen

 

- I stedet for å forklare det slik vi ville gjort til ei tante i et familieselskap, fyrte vi løs uten helt å skjønne hva vi selv sa. Etter mange runder med kortere tid for hver gang, satt det som det skulle. Å være gjennom denne øvelsen var fantastisk lærerikt, fortalte han.

Professor emerita Nancy Lea Eik-Nes var en av inititativtakerne til å få etablert Sekom. Senere på dagen ble hun hyllet i form av et eget åpningsforedrag. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Professor emerita Nancy Lea Eik-Nes var en av inititativtakerne til å få etablert Sekom. Senere på dagen ble hun hyllet i form av et eget åpningsforedrag. Foto: Solveig Mikkelsen

Han roste engasjementet til kursleder Nancy Lea Eik-Nes, som har vært primus motor for å få på plass Senter for faglig kommunikasjon. Han trakk også fram erfaringer som foreleser:

- Jeg har forstått betydningen av å forske på faglig kommunikasjon, og kanskje trengs denne kunnskapen mer enn noen gang i en tid med digitalisering og nye læringsmetoder.

- Ord betyr enormt mye

Tredje foredragsholder var tidligere seksjonsoverlege Sturla H. Eik-Nes ved Nasjonalt senter for fostermedisin. Han fikk fram hvor alvorlig dette med kommunikasjon faktisk kan være.

- Det kan skille mellom liv og død.  Ord kan bli misforstått og ord betyr enormt mye, sa han om sin mangeårige erfaring med ultralydundersøkelser av fostre.

Blant annet har Eik-Nes erfart hvordan ord som beskriver størrelse og nummer lett kan bli misforstått. Sier han at fosterets hand er liten, så kan det bli oppfattet som at noe er noe galt. Sier han noe om høyre hand, kan det komme en telefon i etterkant fra den gravide kvinnen som lurer på hvorfor han ikke nevnte venstre hand og om noe derfor er galt. Snakker han veldig mye underveis og det deretter blir en lang stillhet, skaper det bekymring og uro.

- Derfor må vi si fra hva vi gjør og hvorfor det nå blir stille en stund, fortalte han.

Sturla H. Eik-Nes, tidligere seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Sturla H. Eik-Nes, tidligere seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin. Foto: Solveig Mikkelsen

 

Ekstremt utfordrende er det også å sitte foran et forventningsfullt ungt par og se at fosteret ikke har hjerne. Da krever det kunnskap om hvordan kommunikasjonen videre bør foregå.

- Etter 40 år i bransjen har jeg forstått hvor viktig faglig kommunikasjon er, avsluttet Sturla Eik-Nes.

Applaus for omstillingsevne

Nå framover skal Sekom blant annet jobbe med å få på plass en master i faglig kommunikasjon. Fungerende instituttleder Terje Lohndal sa i sin tale at mye har skjedd på 5 år. I 2012 ble alle studieprogrammene i anvendt språkvitenskap lagt ned ved fakultetet.

- I dag, 5 år etterpå, åpner vi altså Sekom. Det arbeidet dere har gjort for å få til dette senteret, og den omstillingsevnen dere har vist, fortjener applaus, sa han til fagmiljøet.

Norsk faglitterær forfatterforening finansierer tre gaveprofessorat i sakprosa ved tre ulike universitetet. Fra venstre: Anders Johansen, Universitetet i Bergen, Gøril Thomassen, NTNU og Johan Tønnesson, Universitetet i Oslo. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Norsk faglitterær forfatterforening finansierer tre gaveprofessorat i sakprosa ved tre ulike universitetet. Fra venstre: Anders Johansen, Universitetet i Bergen, Gøril Thomassen, NTNU og Johan Tønnesson, Universitetet i Oslo. Foto: Solveig Mikkelsen

 
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Google vil forske på kunstig intelligens i Kina

Google vil åpne et forskningssenter for kunstig intelligens i Kina til tross for at kineserne har stengt søkemotoren ute fra internett og kjemper for sensur.

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.