Arbeidsmiljøundersøkelsen:

Vil ikke spørre om seksuell trakassering og mobbing

Den største arbeidsmiljøundersøkelsen i akademia styrer unna spørsmål om seksuell trakassering og mobbing. Årsaken er at det er for vanskelige tema å ha med i en anonym undersøkelse.
Arbeidsmiljø. Nå kartlegges arbeidsmiljø og -klima blant NTNUs rundt 6500 ansatte. Overordnet mål er helsefremmende arbeidsmiljø preget av jobbengasjement, god arbeidsflyt og måloppnåelse.
Alle ansatte skal oppfordres til å delta
Alle skal gjennomføre oppfølgingsmøter før påske. Bildet er tatt under en ledersamling tidligere i år. (Foto: Tore Oksholen)

Arbeidsmiljø. Nå kartlegges arbeidsmiljø og -klima blant NTNUs rundt 6500 ansatte. Overordnet mål er helsefremmende arbeidsmiljø preget av jobbengasjement, god arbeidsflyt og måloppnåelse. Alle ansatte skal oppfordres til å delta Alle skal gjennomføre oppfølgingsmøter før påske. Bildet er tatt under en ledersamling tidligere i år. Foto: Tore Oksholen

(Saken er oppdatert):

Aldri før har seksuell trakassering vært høyere på den offentlige dagsorden, men spørsmålet berøres overhode ikke i den store arbeidsmiljøundersøkelsen som nå pågår blant de 6 500 ansatte ved NTNU. Seniorrådgiver ved NTNU, Kirsti Godal Undebakke, er nasjonal koordinator og veileder alle institusjonene som bruker Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen som forkortes ARK.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- For vanskelige tema

- Hvorfor er ikke seksuell trakassering en del av arbeidsmiljøundersøkelsen?

- Det er fordi at det er veldig vanskelig å ha dette med i en anonym undersøkelse, fordi vi ikke vil finne ut hvem som er rammet. Vi mener at problemet er så alvorlig at man heller må jobbe med metoder som er mer egnet for det, enn en stor, anonymisert undersøkelse, sier Undebakke.

NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir er av en helt annen oppfatning. Når UA spør om det er problematisk å spørre om dette i anonymiserte undersøkelser, svarer hun kort:

- Absolutt ikke. Sintef har gjort det i alle år. Det er ikke problematisk i det hele tatt. Vi har en overordnet plan som sier nøyaktig hvordan man skal behandle slike saker, sier hun.

Svandis Benediktsdottir er NTNUs likestillingsrådgiver.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Svandis Benediktsdottir er NTNUs likestillingsrådgiver. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

I alt 17 universiteter og høgskoler har, er i ferd med, eller planlegger å gjennomføre undersøkelsen. Den er utviklet av og for universitets- og høgskolesektoren, og den skal være et «verktøy for utvikling av psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet, og et helhetlig, forskningsbasert opplegg der fokus legges både på belastninger og ressurser.»

NTNU kjørte denne undersøkelsen første gang i 2012, og siden har resten av sektoren kommet med.

LES MER: Ny storsjekk av arbeidsmiljøet

LES MER: NTNUs arbeidsmiljø blir forskningsstoff

LES MER: Svakheter i oppkjøring, svikt i gjennomføring

Diskusjon som stadig kommer opp

- Det er blitt foreslått for flere år tilbake å ta dette inn i i tidligere undersøkelser. Har det vært foreslått under forarbeidet med undersøkelsen denne gangen?

- Det har blitt foreslått og diskutert i styringsgruppen for ARK, og der sitter representanter for universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Høgskolen i Sørøst-Norge. Det er en diskusjon som stadig vekk kommer opp der, men det er representantene som bestemmer hva som til en hver tid skal inn og ut av spørreskjemaet. Det er fortsatt slik at seksuell trakassering ikke er tatt inn. Vi planlegger en revisjon i løpet av 2018. Å ta inn spørsmål om mobbing og trakassering kan tas inn i diskusjonen om innholdet i spørreskjemaet da, sier Undebakke.

Vanskelig når det diskuteres i åpenhet

- Men undersøkelsen skal jo avdekke utfordringer det skal tas tak i og jobbes med på enhetene. Dere har en ferdig utviklet metodikk for dette, hvorfor kan ikke seksuell trakassering og mobbing inngå på lik linje med andre arbeidsmiljøproblemer det skal tas tak i?

- Vi kan finne ut om det er problemer på enkeltenheter, men det blir problematisk å gå nærmere inn på disse problemene når de gjelder enkeltpersoner. Det er vanskelig. Vi spør om mer generelle forhold som kan indikere at det er problematiske forhold, og metoden er slik at når resultatene foreligger legges det opp til diskusjoner i fellesskap etterpå. Det er lettere å snakke ut om mer allmengyldige ting. Om en person føler seg utsatt for seksuell trakassering er det lite sannsynlig at vedkommende vil snakke om det i et forum der alle er. Dette er ikke noe man gjerne snakker om i plenum.

Lederne skal løse utfordringene

- Så da har NTNU en meget stor og bredt anlagt arbeidsundersøkelse og verktøy for å håndtere resultater, men den skal ikke kunne brukes til å ta opp de vanskeligste temaene?

- Vi har verktøy, men dette er et stort kompleks. Saken er at i de diskusjonene som skal foregå etterpå, skal arbeidsmiljøet og enheten selv definere hva som er viktigst å ta tak i og jobbe med. Lederne må i hovedsak greie dette selv.

Kirsti Godal Undebakke sier at de nå ser at også institusjonene i offentlig sektor over tid er blitt mer modne for å ta stadig vanskeligere diskusjoner i plenum. Likestillingsrådgiveren på NTNU brukte hele to år i likestillingsutvalget på å få tiltaksplanen for seksuell trakassering vedtatt. Den kom i 2013 og heter «Seksuell trakassering – Maktmisbruk vi ikke tolererer».

Tatt opp for flere år siden

- Vi bygger stein på stein, og det er lurt å ikke begynne med det vanskelige først. Målet er å skape en trygg kultur der det er trygt å ta opp vanskelige ting, men det tar tid. Dette betyr ikke at vi ikke skal jobbe med vanskelige ting, men at vi må jobbe med metodene vi skal jobbe med, sier Undebakke, som allerede i 2013 antydet at UH-sektoren trengte tid for å  gå inn på de vanskelige temaene.

- Dette at seksuell trakassering manglet i arbeidsmiljøundersøkelsene var et tema allerede i 2013. Nå er dette temaet høyere på dagsorden enn noen gang. Hvor lang tid skal dette ta?

- Her er det viktig å si at vi har varslingssystemer som er mer egnet for slike saker. Vi har et eget varslingssystem der alle kan varsle, verneombud og bedriftshelsetjeneste man kan henvende seg til. Dette er mer egnede veier å gå, for da er en ikke anonymisert. Hvem som helst kan gå til disse instansene, sier Undebakke.

Forskningsbaserte spørreskjema

- Sintef har hatt spørsmålet med i sine arbeidsmiljøundersøkelser. Det er vel en institusjon relevant å sammenligne seg med for NTNU?

- Det er litt forskjellig tilnærming i NTNU og Sintef. Vi bruker spørreskjema som hele sektoren bruker, og det er mer forskningsbaserte skjema enn det de bruker. Det er viktig å få svar på det vi tror vi spør om, at spørsmålene er forsket på, og at man får målt det man vi måle. Det er spesielt viktig i vår sektor.

NTNUs rektor Gunnar Bovim sa til Adresseavisen tidligere i høst at man fra tid til annen får varsel om slike saker. Bovim sa til avisen at universitetet har en løpende diskusjon gående rundt problemstillingen.

Undebakke har ikke tall på hvor mange varslingssaker NTNU har fått, men hun sier at det at universitetet får varsler tyder på at systemet virker.

- Det finnes flere måter å varsle på. En anonym undersøkelse er kanskje ikke det viktigste. At vi får varsel tyder på at det virker. Det er flere måter å varsle på. En anonym arbeidsmiljøundersøkelse kanskje ikke det viktigste tiltaket.

Forekommer varslinger

At trakassering forekommer på NTNU er også påvist flere ganger, ikke minst i arbeidet med handlingsplanen der man brukte flere konkrete, anonymiserte fortellinger. Det er tidligere vist til forskning som sier at hver sjette arbeidstaker i Norge, av begge kjønn, har vært utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har vært helt klar på at en hver institusjon har en plikt til å søke å hindre seksuell trakassering på arbeidsplassen uansett om de ansatte synes det er vanskelige å snakke om eller ei.

Da UA omtalte de manglende spørsmålene om seksuell trakassering i arbeidsmiljøundersøkelser tilbake i 2013, uttalte LDO at man så på det med bekymring «dersom det er slik at man skal sitte og snakke om det gode arbeidsmiljøet, samtidig som seksuell trakassering blir en individuell erfaring som skal tas opp et annet sted».

Sintef spør om det

Sintef, Skandinavias største uavhengige forskningskonsern, kartlegger forekomsten av seksuell trakassering i sine arbeidsmiljøundersøkelser.

- Ja, vi spør om dette i vår arbeidsmiljøundersøkelse som går annethvert år. Begrunnelsen er at vi ønsker å kartlegge situasjonen og samtidig signalisere holdning. De som opplever dette skal vite at de har Sintef i ryggen, uttaler HR-direktør Ingeborg Lund.

Avisen Khrono skrev tidligere i høst at Kunnskapsdepartementet åpner for at det kan stilles spørsmål om seksuell trakassering i neste års nasjonale studiebarometer. Nye tall fra Universitetet i Agder, viste at rundt én prosent av studentene er blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra ansatte ved høgskoler eller universiteter, mens åtte prosent rapporterer om det tilsvarende fra medstudenter.

En nasjonal handlingsplan mot seksuell trakassering i akademia er også blitt foreslått, men KD er skeptisk til dette.

- Det ville i så fall være en fallitterklæring for sektorens evne til å ta dette alvorlig på egenhånd, uttalte statssekretær Bjørn Haugstad til avisen.

Departementet jobber nå med å gjøre sektoren klar over at når den nye likestillings- og diskrimineringsloven trer i kraft 1. januar 2018 er det et forbud mot trakassering. I denne bestemmelsen er det også et krav om at virksomheten skal forebygge og forhindre trakassering.

På representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet ble det onsdag vedtatt at en felles komité skal arbeide mot seksuell trakassering i akademia. Styret i UHR skal ta saken videre, skriver Khrono. De skal også vurdere å ta inn spørsmål om seksuell trakassering i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. Dette var et ønske fra Norsk studentorganisasjon.

- Vi bygger stein på stein, og det er lurt å ikke begynne med det vanskelige først. Målet er å skape en trygg kultur der det er trygt å ta opp vanskelige ting, men det tar tid.

Kirsti Undebakke, ARK-koordinator og veileder.
Koordinator for ARK, seniorrådgiver Kirsti Godal Undebakke ved Institutt for sosialt arbeid NTNU.
(Foto: Elin Iversen, NTNU)

Koordinator for ARK, seniorrådgiver Kirsti Godal Undebakke ved Institutt for sosialt arbeid NTNU. Foto: Elin Iversen, NTNU

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.