Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.
Utstillingen «Lag på lag» inkluderer mest fugler, men også andre dyr. Her er en brunrotte. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Utstillingen «Lag på lag» inkluderer mest fugler, men også andre dyr. Her er en brunrotte. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Hvert enkelt preparat, altså dyret som stilles ut, har en produksjonstid på cirka sju måneder (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Hvert enkelt preparat, altså dyret som stilles ut, har en produksjonstid på cirka sju måneder Foto: KRISTOFFER FURBERG

Plastinering er en teknikk som stopper nedbrytningen av den døde kroppen og produserer solide, luktfrie og holdbare anatomiske eksemplarer for vitenskapelig og medisinsk opplæring. Nå stilles plastinerte dyr ut for første gang i Norge ved Vitenskapsmuseet. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Plastinering er en teknikk som stopper nedbrytningen av den døde kroppen og produserer solide, luktfrie og holdbare anatomiske eksemplarer for vitenskapelig og medisinsk opplæring. Nå stilles plastinerte dyr ut for første gang i Norge ved Vitenskapsmuseet. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Utstillingen er satt opp for å utvide kunnskapen om den anatomiske verden av noen utvalgte dyrearter. Bildet viser en gråhegre. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Utstillingen er satt opp for å utvide kunnskapen om den anatomiske verden av noen utvalgte dyrearter. Bildet viser en gråhegre. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Utstillingen er laget i samarbeid med NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Utstillingen er laget i samarbeid med NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Jeg tenker man kan få en a-ha-opplevelse når dyrene presenteres slik vi har gjort her. Ta for eksempel ugla, som er en stor fugl. Når du tar av den fjærene, er det nesten ingenting igjen, sier taksidermist Per Gätzschmann. Bildet viser en kattugle. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Jeg tenker man kan få en a-ha-opplevelse når dyrene presenteres slik vi har gjort her. Ta for eksempel ugla, som er en stor fugl. Når du tar av den fjærene, er det nesten ingenting igjen, sier taksidermist Per Gätzschmann. Bildet viser en kattugle. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Vitenskapsmuseet utstilling taksidermi plastinering skjelett (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Vitenskapsmuseet utstilling taksidermi plastinering skjelett Foto: KRISTOFFER FURBERG

Jerven er det første som møter deg når du besøker utstillingen. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Jerven er det første som møter deg når du besøker utstillingen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

1 / 8

- Utstillingen viser fugler og andre dyr, utvendig, men også innvendig. Du får se dem i tre dimensjoner: Utstoppet, med huden av, der de er plastinert, og i tillegg viser vi fram skjelettet, sier taksidermist Per Gätzschmann ved Vitenskapsmuseet til UA.

Se bildeserie fra utstillingen øverst i denne artikkelen. Naviger med piltastene på tastaturet, eller skyv på skjermen om du bruker en berøringsskjerm.

Første gang i Norge

Plastinering er en teknikk som stopper nedbrytningen av den døde kroppen og produserer solide, luktfrie og holdbare anatomiske eksemplarer for vitenskapelig og medisinsk opplæring. Det er denne metoden som er brukt på de døde menneskekroppene som besøkte Vitenskapsmuseet med «Body worlds»-utstillingen.

Det var første gang plastinerte menneskekropper ble vist fram i Norge, men plastinerte dyr har heller ikke blitt vist fram her til lands før nå, ifølge Gätzschmann.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Skjeletter har de forsåvidt fra før, men måten det gjøres på er ny. Tidligere kokte man skjelettene, mens nå rengjøres beinene via en forråtnelsesprosess. I etterkant blekes de.

En ukjent verden for de besøkende

Det var tirsdag ettermiddag utstillingen, som har fått navnet «Lag på lag», åpnet.

Utstillingen er satt opp for å utvide kunnskapen om den anatomiske verden av noen utvalgte dyrearter. Den indre anatomi er ofte en ukjent verden for de fleste besøkende, men med dagens prepareringsteknikker er det nå mulig å vise fram det som skjules av hud, fjær og hår, ifølge formidlingssjef Randi Wenche Haugen ved Vitenskapsmuseet.

Utstillingen er laget i samarbeid med NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin. Her jobbes det nemlig med plastinering for bruk i undervisning.

LES OGSÅ: Eventyrlig interesse for døde mennesker

Likheten mellom en struts og en ørret

Anatomiprofessor Jostein Halgunset fortalte under åpningen at samarbeidet mellom museet og instituttet har utviklet seg de siste årene.

- Jeg hører til en generasjon før Netflix og slikt som opptar unger i dag. Da vi skulle finne på noe artig i min barndom dro vi til museet, og det som fascinerte spesielt var de utstoppede dyrene. Vi ble slått av den store variasjonen i naturen. Men selv om det er variasjon, går noe igjen. Det er ikke vanskelig å se at en ulv ligner på en hund, og at en tiger egentlig bare er en svær katt. Men det er ikke så enkelt å se likheten mellom en struts og en ørret på utsida. På innsida blir det litt mer likt. Ser du på muskulatur og organer blir likheten ganske fremtredende. Egentlig er alle virveldyr laget etter en felles plan, sa Halgunset under åpningen av utstillingen.

Mange blir forbauset av ugla

- Jeg tenker man kan få en a-ha-opplevelse når dyrene presenteres slik vi har gjort her. Ta for eksempel ugla, som er en stor fugl. Når du tar av den fjærene, er det nesten ingenting igjen, sier Gätzschmann.

- Den ser ut som en kylling?

- Ja, en liten kylling. Det forbauser mange at de er så små.

Det kan kanskje virke som om folkene bak utstillingen har kastet seg rundt som følge av suksessen med «Body worlds», men slik er det ikke, ifølge Gätzschmann. Det er nemlig ikke gjort i en håndvending å taksidermere, skjelettere og plastinere.

- Dette er en utvikling av «Body worlds», men i bunn og grunn har vi holdt på med å utvikle denne måten å gjøre det på siden 2005. Hvert enkelt preparat har en produksjonstid på cirka sju måneder, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.

Sosiolog mener akademia er på ville veier

Sosiolog Svein Hammer mener antall publikasjoner er det eneste kriteriet for å kvalifisere seg til fast ansettelse i universitetssektoren: - Vi ser en arroganse i akademia.