Benjamins fravær på skolen var skyhøyt. Nå er han en dyktig mekaniker på NTNU

Benjamin Foss Hansen var skolelei og lå an til å droppe ut av videregående skole. Men et samarbeid mellom NTNU og NAV har ført til at 20-åringen snart blir en faglært industrimekaniker.
Benjamin Foss Hansen i sitt rette element, på sveiseverkstedet. - Jeg liker det mekaniske faget, særlig det å sveise, dreie og konstruere ting, sier han. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Benjamin Foss Hansen i sitt rette element, på sveiseverkstedet. - Jeg liker det mekaniske faget, særlig det å sveise, dreie og konstruere ting, sier han. Foto: Solveig Mikkelsen

Hansen står lent mot sveisebenken og ser fornøyd utover sveiseverkstedet til Institutt for energi- og prosessteknikk. Han har en solskinnshistorie å fortelle: Om å bli sett, om å se muligheter og om å få vist hva som egentlig bor i en skolelei elev med altfor høyt fravær.

Likte ikke teorifagene

Etter ungdomsskolen hadde Benjamin ingen spesiell plan. Hva skulle han gjøre på videregående? Kanskje Teknisk industriell produksjon (Tip) kunne være interessant?

- På Tip er det mest vanlig å utdanne seg som industrimekaniker. Jeg likte det mekaniske faget, særlig det å sveise, dreie og konstruere ting, forteller han.

Noe annet var det med fellesfagene: Engelsk, norsk, matematikk og naturfag. Han likte dem ikke, var lei og lot være å møte opp. Etter det første året på Charlottenlund videregående skole sto han uten karakterer i alle fellesfagene bortsett fra matte. Fraværet var så stort at han ikke en gang fikk vurdering.

På videregående trinn 2 fortsatte Benjamin på Industriteknologi. For å fullføre nå, måtte han ta opp de fellesfagene han ikke fikk vurdering i etter det første året.

Utpå høsten fikk han sin første utplassering ved NTNU. Det ble fire fine uker. Det var praktisk arbeid hele dagen og arbeidsmiljøet var godt. Kort sagt: Han trivdes.

- Her laget jeg ting som faktisk skulle brukes til noe, forteller Hansen.

Benjamin Foss Hansen liker at han kan konstruere ting som faktisk blir tatt i bruk etterpå. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Benjamin Foss Hansen liker at han kan konstruere ting som faktisk blir tatt i bruk etterpå. Foto: Solveig Mikkelsen

 

Fikk jobbe to dager i uka

Tilbake på skolen gikk det ikke så bra. Fraværet var stort. Han anslår at han var på skolen et par ganger i uka. Det så mørkt ut for framtidig skolegang.

- Det surret rundt i hodet. Hva vil skje med meg? forteller han.

På nyåret var det klart for en ny utplasseringsperiode. Da var han ikke i tvil: Han ville til NTNU, til Institutt for energi og prosessteknikk. Læreren hans på Charlottenlund så at når Benjamin var utplassert, skjedde det noe viktig: Han møtte opp og det ble slutt på fraværet.

Læreren tok deretter kontakt med veileder og avdelingsingeniør Paul Svendsen ved NTNU. De sørget for at eleven kunne jobbe et par dager i uka ved instituttet resten av halvåret.

- Det er et fantastisk miljø ved instituttet. Du har vært heldig, Benjamin, sier Eirik Granaas ved NTNUs opplæringskontor. Han følger opp lærlingene og lærekandidatene ved universitetet og er strålende fornøyd med hvordan den før skoleleie eleven snart kan bli en etterspurt fagarbeider på arbeidsmarkedet.

Alternativ vei: Lærekandidat

Nå begynte kontaktlæreren og rådgiveren på Teknisk industriell produksjon å se for seg ei alternativ rute for eleven, der han kunne slippe å bestå de teoretiske fagene for å komme videre. På dette tidspunktet manglet han 8 eksamener.

I stedet for å bli en lærling med lærekontrakt, inngikk NTNU og Benjamin opplæringskontrakt som lærekandidat. Det er første gang NTNU i Trondheim har gått inn på en slik ordning.

Lærekandidater avlegger en kompetanseprøve, som er mindre omfattende enn fagprøven.

Alle som stod Benjamin nært i opplæringsløpet, så etter hvert at lærekandidaten kanskje likevel kan sikte seg inn mot et fagbrev. Som privatist mangler han 12 måneders praksis i faget etter endt kompetanseløp.

Da kom den tredje gode hjelperen på banen. Eirik Granaas kontaktet NAV som stilte seg positive til å betale lønn til Benjamin i ett år, slik at han kunne fullføre utdanningsløpet som privatist.  

Nå har han vært to år ved NTNU og har gått gjennom hele læreplanen. I fjor høst tok han kompetanseprøven, en praktisk prøve der kandidaten må lage noe for å vise hva han kan.

- Det gikk veldig bra, sier Benjamin.

Det var også Prøvenemnda enig i og ga ham karakteren «Bestått».

Faglært mekaniker

Fra nå av går visst alt bare på skinner for lærekandidaten. Før jul avla han og besto en tverrfaglig privatisteksamen på VG3-nivå. Til sommeren venter den praktiske fagprøven. Den skoleleie eleven som hadde det store fraværet, ligger an til å bli en faglært industrimekaniker.

- Fagprøven ser jeg fram til. Det regner jeg med skal gå bra, selv om jeg sikkert vil grue meg uansett, sier Benjamin.

Og det er nå Eirik Granaas strekker begge hendene og tomlene i været og sier:

- YES, dette er så bra. Her har så mange flinke folk gått sammen og vist menneskelige sider, tatt veldig godt imot Benjamin og gitt ham muligheten til å bli en fagarbeider. Han er så positiv og dyktig. Vi beviser at når man møter de rette holdningene i alle etater, da blir summen veldig bra.

Tenkte alternativt: Eirik Granaas ved NTNUs opplæringskontor er svært fornøyd med at de grepene skole, NAV og NTNU tok, bidro til at Benjamin fikk utdanne seg til industrimekaniker. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Tenkte alternativt: Eirik Granaas ved NTNUs opplæringskontor er svært fornøyd med at de grepene skole, NAV og NTNU tok, bidro til at Benjamin fikk utdanne seg til industrimekaniker. Foto: Solveig Mikkelsen

Etter fagprøven skal Benjamin Foss Hansen søke seg jobb som industrimekaniker. Som fagarbeider med en fagprøve, er han godt rustet på arbeidsmarkedet.

- Det hadde vært veldig fint å få jobb ved NTNU, men det er ikke så lett å få jobb her, så jeg må nok søke andre steder også, sier han.

NTNU har på kort tid blitt en bedrift som tar imot svært mange lærlinger. Etter at universitetet for litt over to år siden etablerte eget opplæringskontor, har inntaket av lærlinger økt med 100 prosent. Per oktober 2017 hadde NTNU 62 lærlinger og 1 lærekandidat.

- Vi skal være stolte over den jobben NTNU gjør på dette viktige området, konkluderer Eirik Granaas .


Lærekandidat

Dersom du tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, en kompetanseprøve, kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da er du lærekandidat.

Hvis det i løpet av læretida, viser seg at du likevel kan oppnå yrkeskompetanse, kan opplæringskontrakten endres til ordinær lærekontrakt med fag-/svenneprøve som mål. Dette forutsetter samtykke fra fylkeskommunen.

I Benjamin Foss Hansens tilfelle tegnet han en slik opplæringskontrakt med NTNU. Underveis så man at han likevel kunne sikte seg inn mot et fagbrev. Som privatist manglet han  imidlertid en praksisperiode på 12 måneder. NTNU kontaktet NAV som sa seg villig til å betale lønna hans i ett år slik at han kan fullføre utdanningsløpet som privatist.

I fjor høst tok han kompetanseprøven som er en praktisk prøve. Før jul avla han en tverrfaglig privatisteksamen på VG3-nivå og til sommeren står den praktiske fagprøven for tur.

Ved bestått fagprøve blir Benjamin Foss Hansen faglært industrimekaniker.

Kilde: Vilbli.no og NTNUs opplæringskontor

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjestekommentaren:

«Typisk norsk»? Ikke veldig interessant.

«Selv om kulturarven er internasjonal, er det et nasjonalt ansvar å forvalte den», skriver Margrethe C. Stang i denne kommentaren, hvor hun foretar en grenseoppgang mellom historiebegeistring og politisk nasjonalisme.

Øystein R. Skjælaaen tok doktorgrad på pub:

Han leverte i barnehagen og gikk direkte på puben

Øystein Rudningen Skjælaaen tror han har norgesrekord i antall timer tilbrakt på pub under doktorgradsarbeidet. Den ferske sosiologiavhandlingen utforsker fellesskapet som oppstår blant dem som bestiller dagens første halvliter i grålysningen.

Studentleder i Bergen melder seg på lederkampen i NSO

Studentleder i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, melder seg på i kampen om å få lede Norges studenter. Med det er han den fjerde lederkandidaten.

Unge forskerhelter hedres med ny pris:

Vil bruke pengene på å la andre unge lovende forske

Terje Lohndal, Øivind Wilhelmsen og Kyrre Eeg Emblem trekkes fram som forskerhelter av Forskningsrådet.