Professor Knut H. Sørensen sier at han ikke forstår forestillingen om at et spesialisert universitet skal være bedre enn et breddeuniversitet. - Dette er helt feil ende å begynne i, sier Sørensen, etter at debatten om spissing av universitetet har blusset opp på nytt.
Endret: 09.03.2010 kl. 15:38
Om man legger ned Dragvoll, blir det ikke mer penger på Gløshaugen. Da blir pengene borte.
Knut H. Sørensen, professor.
Knut H. Sørensen, professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, har gjennom flere leserinnlegg reagert på det han oppfatter som professorkollega og styrerepresentant Bjarne Foss’ argumentasjon for et faglig spissere NTNU.
Saken startet med UAs artikkel fra siste styremøte: Farvel kreativ, konstruktiv, kritisk og fortsatte i UAs leserbrevspalte.
- Spissingsdebatten er ikke ny. Men tanken om at budsjettet er konstant, og at om man fjerner noe her, får man mer penger til rådighet der, er rett og slett feil, hevder Sørensen.
Misforstått budsjettspill
Denne forestillingen om kampen om universitetsbudsjettet som et ”nullsumspill” er misforstått – det er heller snakk om et minussumspill, mener han.
- Om man reduserer produksjonen av studiepoeng, reduserer man pengestrømmen tilsvarende. Da blir det mindre midler å fordele. En slik utvikling vil være ødeleggende for NTNU. For å sette det på spissen: Om man legger ned Dragvoll, blir det ikke mer penger på Gløshaugen. Da blir pengene borte, sier Sørensen.
Sørensen frykter at en reduksjon av bredden ved NTNU vil føre til at studenter flykter til andre universiteter. Han mener å se en tendens allerede, til at HF-studenter flytter fra NTNU til Universitetet i Oslo ved overgangen fra bachelor til masterstudier.
- Etter hvert blir det også mindre interessant å være vitenskapelig ansatt her, om en slik utvikling tillates.
Bereder grunnen for HiST?
NTH og den almennvitenskapelige høgskolen AVH ble i sin tid lagt inn under paraplyen Universitetet i Trondheim, som siden skiftet navn til NTNU. Om NTNU nå skulle nedskalere aktiviteter utenfor hovedprofilen og nærme seg et slags ”maxi-NTH” igjen, spår Sørensen at Høgskolen i Sør-Trøndelag vil få vind i seilene for å bli ”Universitetet i Trondheim”.
Dermed er sirkelen sluttet. Men Sørensens spådom er temmelig ironisk i kantene.
- Jeg tror ikke på en slik utvikling. En spissing som medfører massiv lekkasje av studenter til andre universiteter vil medføre et ramamskrik. Om ikke fra andre steder, så i alle fall fra Trondheim kommune, som vil tape stort økonomisk. Men jeg synes det er greit å ta debatten med en gang.
-Vil ikke fungere
- Men hva er så urimelig med en utvikling mot mer omfattende nasjonal spesialisering: NTNU har sin hovedprofil, og man kan tenke seg tilsvarende spesialiseringer i Oslo og Bergen?
- Jeg tror ikke det lar seg gjennomføre. De fleste gode universitetene i verden er breddeuniversiteter. Å tenke seg at UiO skulle bli et slags humanistisk universitet, UiB et samfunnsvitenskapelig universitet… Nei. Det vil ikke fungere.
Professor Sørensen har vært en faglig brobygger det meste av tida ved NTNU. Han mener å se at samarbeidet mellom forskere på Gløshaugen og Dragvoll øker over tid. Men:
- Deler av NTNU har ikke tatt inn over seg at forskning og utdanning innen teknologi ikke lenger er bare for ingeniører, men også noe som realister, medisinere, samfunnsvitere og humanister interesserer seg for, sier han.
UA kommer tilbake med mer i denne saken.
Diskuter denne saken
Innsendt av Tore R Jørgensen 10.03.2010 kl 16:55
Avveining av bredde kontra spissing hører vel naturlig hjemme i en strategiprosess. Det vil være trist om diskusjonen ble begrenset til den klassiske om Dragvoll kontra Gløshaugen.
På den ene siden har vi disiplinene. På den andre siden samfunnsområder vi kan jobbe med ut fra flere faglige ståsteder. Utdanning og læring er et slikt område som egner seg godt for mange fagfelt ved NTNU: Forskning og utdanning om framtidens lærings- og utdanningsformer. Merk: Dette er ikke en klassisk problemstilling om lærerutdanning. Integrerte operasjoner i oljeindustrien, distribuert spesialistutdanning i helsesektoren og integrering av læringssystemer i arbeidslivet er også en del av bildet. Hvordan blir vi internasjonalt ledende på dette feltet?Miljøspørsmål er tilsvarende viktig for mange. Å kopiere aktiviteten ved CICERO eller duplisere klimaforskningen ved Bjerknessenteret i Bergen er neppe lurt. Hva skal NTNU bruke ressursene på og gjøre bedre enn andre? Spiss eller bredde?Mange arbeider med utviklingsspørsmål i lys av Norges store engasjement internasjonalt. Noe bistand har vært knyttet til vannkraftutbygging, noe til olje- og gass. Det er mange kyndige miljø på ulike deler av Afrika. Hvordan adresserer vi Kina og India? Menneskelig adferdsforskning, improvisasjon, innovasjon og ITovasjon henger sammen. Hva prioriteres og hvordan jobber vi for å bli gode?NTNU valgte å satse på Nanoteknologi. Det var en kostbar strategisk satsing som økte vår bredde på et felt uten etablert industri i Norge. Hva er strategisk klok satsing framover? Fiskeri og havbruk er utfordrende. Det er viktig i Norge. Hvordan bør NTNU bruke sine ressurser på feltet i konkurranse med universitetene på Ås, i Tromsø og i Bergen og med Havforskningsinstituttet? Skal NTNU bygge opp kompetanse om jernbaneteknologier igjen i konkurranse med fortsatt satsing på aktivitet relevant for olje- og gassnæringen som CO2-fangst og med fornybare energikilder som vind og solenergi?Vi har mange ting å drøfte i tillegg til at noen sikkert vil bruke energi på å diskutere avveiningen mellom humaniora og teknologi. Personlig mener jeg vi er tjent med å ha et bredt fagmiljø, men at det spisses innen disse. Vi har ikke lenger ansvar for at alle Norges teknologibehov dekkes eller for høyere norsk lærerutdanning som forutsatte bred kompetanse på det meste.


