Den foreløpige situasjonsbeskrivelsen viser at de viktigste bidragene til NTNUs ”Carbon Footprint” stammer fra fire store områder: Energibruk, transport og reiser, bygg, materiell og inventar.

Til sammen genererte NTNU rundt 92 000 tonn CO2-ekvivalenter i fjor, Det tilsvarer omtrent 4,6 tonn per student, og 16,7 tonn per ansatt. Til sammenligning er utslippet for hver gjennomsnitts nordmann – basert på samme regnemetode - knappe 15 tonn. MiSAs analyse inngår i NTNUs første totale klimaregnskap, som skal være ferdig i løpet av kort tid.

Må utnytte innkjøpsmakt

- Utslippstallene for NTNU er på linje med Trondheim kommune, som vi analyserte for en tid tilbake. Det forteller at NTNU er en stor aktør. Store aktører har stor innkjøpsmakt som kan brukes til å stille miljøkrav til leverandører, sier Hogne Nersund Larsen.

Han er en av de snart fem ansatte i knoppskytingsselskapet MiSA (Miljøsystemanalyse) om springer ut fra NTNUs Program for Industriell økologi. Selskapet har utviklet verktøy for livsløps- og kryssløpsanalyser, foretar konsekvensutredninger og modellerer hvordan bedrifter og offentlige aktører påvirker miljøet. Programmet Klimakost tar utgangspunkt i enhetenes økonomiske regnskaper for å få et bilde av aktiviteter og innkjøp.

Tar med alt

I tillegg til direkte utslipp fra drift, bruker MiSAs modell livsløpsdata av et enormt utvalg materialer og produkter i verden. Slik fanges også alle indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester opp. I følge Nersund Larsen er de enerådende på å lage klimafotavtrykk i Norge.

De siste ukene har de kartlagt NTNUs komplekse virksomhet. Universitetet har et budsjett på nærmere fem milliarder kroner. Det er en tung innkjøper av energi, og administrerer 575 000 kvadratmeter lokaler gjennom eie og leie. Mange av de 5 500 ansatte foretar en betydelig mengde reiser gjennom året, gjerne med fly. Alt dette, direkte og indirekte, bidrar tungt i det totale klimaregnskapet.

Hvordan NTNU eventuelt skiller seg ut i forhold til andre er usikkert - NTNU er det første universitetet i landet som får målt sitt avtrykk.

Stille krav

I følge MiSA vil funnene vise hvor miljøgrepene kan tas, og selskapet mener ledelse, ansatte og studenter i stor grad er i stand til å påvirke klimafotavtrykket. På energiområdet bør det fokuseres på hvilken type energi som kjøpes inn. Når det gjelder reiser kan miljøene se på endrede reisemåter, økt bruk av videokonferanser. På byggsiden må livsløpstankegangen inn.

- Når det gjelder materialer og innkjøp er det viktigere at man begynner å stille krav til leverandører, heller enn å bli sittende å telle blyanter og terpe på dobbeltsidige utskrifter, mener Hogne Nersund Larsen.

Selv i de tilfeller man bare har en potensiell underleverandør, kan man bruke innkjøpsmakten til å stille miljømessige betingelser i forhandlinger, sier han.

Selskapet erkjenner at modellen har utviklingspotensial. MiSA. Tilpasninger til enkelte varetyper, som i dag dokumenteres av leverandør gjennom miljøvaredeklarasjoner, kan tas med i modellen ved behov.

Begrensninger til tross, modellen gir allerede nå viktige innspill til riktig retting av innkjøpskrav, mener selskapet.

Ansvarliggjør

I den foreløpige rapporten til NTNU vises det også til at trenden med utskilling av virksomhet ikke fanges opp i et tradisjonelt klimaregnskap. I en klimafotavtrykk-analyse vil en offentlig etat som skiller ut transporttjenester bli ansvarliggjort livsløpsutslipp. Uansett hvor i verden varen kjøpes eller tjenesten finner sted, vil utslippene regnes som forårsaket av etatens aktiviteter og innkjøp.

- Dette vil fungere som et svært godt mål på bærekraft, og danne et bra grunnlag for sammenligning mellom for eksempel universiteter, mener Misa.

Godt redskap

Geir Skaaren, prosjektleder for enøk på Eiendom og driftsavdelingen, vil i løpet av kort tid overlevere NTNUs første klimaregnskap til Miljøutvalget. Han håper dette blir det redskapet som lenge har vært etterlyst for at NTNU skal komme i gang med miljøtiltak som monner.

- Vi på Eiendom og drift har registrert avfall og energibruk i flere år. Dette blir registrert hos oss, og ikke hos instituttet som står for utslippene. Skal NTNU få gjort noe som monner for å få klimautslippene ned, må vi kunne vise frem det totale bildet og hvor utslippene genereres, sier Skaaren.

-Kan bli banebrytende

Han viser til at klimafotavtrykk-analysen ansvarliggjør institutter på en ny måte, både for virksomhet som skilles ut, varer og tjenester som kjøpes inn.

Skaarens håp er at enhetene tar grep når utslippsanalysene ligger på bordet.

- Om NTNU gjør dette helt ut vil det være banebrytende: Ikke bare i Norge, men også i europeisk målestokk. Det er ikke gjort mange analyser som dette, der man følger klimafotavtrykket bakover i verdikjeden, sier han.

Klimakalkulator

Gjennom en multiregional input-output analyse var professor Edgar Hertwich ved program for Industriell økologi med på å avdekke klimafotavtrykket for de fleste land i verden, inklusive handel mellom de ulike land. På grunnlag av resultatene fra denne studien laget MiSA en kalkulator hvor man enkelt kan finne klimafotavtrykket for sitt land.

Kalkulatoren finnes på websiden til Carbon Footprints of Nations og får i følge selskapet stor oppmerksomhet verden over.