Vil vise Afghanistans store nasjonalskatter

NTNU Vitenskapsmuseet jobber gjennom mange kanaler for å få vise den spektakulære utstillingen ”Afghanistan: Crossroads of the Ancient World” i Trondheim. Den vises for tiden i British Museum og er sett av 60 000 besøkende.

- Det er fantastiske ting. Jeg har sett mange museer, men dette overgår det meste, sier direktør Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Utstillingen inneholder nærmere 300 arkeologiske skatter og kunstverk fra Nasjonalmuseet i Kabul. Noen dateres helt tilbake til 300 år før Kristus. Her er alt fra gullsmykker, sølvarbeider og gjenstander i glass, til intrikate skulpturer i elfenben og stein.

3. mars ble " Afghanistan: Crossroads of the Ancient World" åpnet i British Museum av Afghanistans president Hamid Karzai personlig. Siden er den sett av 60 000 mennesker, og sluttdatoen forskjøvet to ganger.

Smuglet i sikkerhet

Gjennom 30 år med borgerkrig og Talibanstyre har store kulturskatter gått tapt i Afghanistan. I 2001 ble de to 1500 år gamle statuene av Buddha i Bamiyan-provinsen sprengt i stykker av Taliban-soldater.

Gjenstandene i utstillingen ble berget av mennesker med stort mot, som smuglet dem ut av Nasjonalmuseet i 1989. I mange år ble holdt skjult i Nasjonalbankens hvelv i Kabul, før alt ble sendt ut av landet av sikkerhetsmessige grunner.

Allerede under et møte med direktøren for Nasjonalmuseet i Kabul i 2007, erklærte Christophersen at NTNU Vitenskapsmuseet var interessert i å vise utstillingen. Dette ble tatt godt i mot, men mange land stod allerede i kø. Siden har den formidable samlingen av afghanske kulturminner vært vist i Paris, New York, Washington, Toronto, Amsterdam og Torino. Den er en av de mest besøkte og omtalte utstillinger som for tiden turnerer globalt.

Karzai bestemmer

I forbindelse med opptak til et radioprogram for NRK der Christophersen intervjues om truede kulturminner i Afghanistan, fikk VM-direktørenselv anledning til å se den. Det var etter dette at ballen begynte å rulle.

- Jeg tok kontakt med sjefkuratoren ved BM, og vi ble enige om at vi kunne samarbeide om å få utstillingen til Norge og VM. British Museum har vært meget samarbeidsvillige og hjelpsomme, sier Christophersen.

NTNU Vitenskapsmuseet har nå tilbud om å overta BMs materiale til markedsføring, som tekster, videoer og kataloger. De har også en intensjonsavtale om at syv ansatte fra VM reiser til museet for videre planlegging. Det afghanske kulturdepartementet er også kontaktet. Det samme er den norske ambassaden i Kabul, som nå har sendt et offisielt intensjonsbrev til landets utenriksdepartement. Det er de som skal ha søknaden, og det er president Hamid Karzai som tar den endelige beslutningen.

Ber Gahr Støre bidra

Stortingsrepresentant for Venstre, Trine Skei Grande har nå stilt et skriftlig spørsmål til utenriksminister Jonas Gahr Støre, om UD kan være villig til å bidra til å finansiere utstillingen. Eventuelt spør hun om den kan realiseres som et spleiselag mellom UD, Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet.

Skei Grande fremhever den museale kvaliteten, men ikke minst det faktum at Norge faktisk deltar i en krig i Afghanistan. Hun påpeker at dette er et land med en historie nordmenn i varierende grad har kjennskap til, og det derfor vil være vært viktig å få denne utstillingen til Norge.

Krever statsgaranti

I følge Axel Christophersen vil det koste bortimot syv millioner kroner å få utstillingen til Trondheim. Dette vil dekke nedpakking, transport, konservering, sikkerhetsopplegg og ny produksjon.

Eierne krever også en statsgaranti på et hemmelig beløp. Forsikringssummen er så formidabel at ingen forsikringsselskaper er villig til å utstede forsikringen med mindre staten står bak.

Går alt slik Christophersen ønsker, kan NTNU VM vise utstillingen en gang neste år. Får de klarsignal må de overta utstillingen i løpet av året. Det stiller store krav til lagringsplass, og her kommer også Forsvaret inn som mulig samarbeidspartner.

Viser et annet Afghanistan

- Disse gjenstandene viser en for oss ukjent historie om Afghanistan, sier Axel Christophersen.

Han er arkeolog og har de siste årene jobbet med internasjonalt kulturminnevern og problemstillinger rundt truede kulturminner. Å vise en slik utstilling mener han er ett hundre prosent i tråd med en universitetsinstitusjon som NTNU sin strategi og med VMs ansvar som formidlingsinstitusjon.

- Vi har muligheten til å formidle kunnskap om den overveldende kulturhistorien til et land som i dag er et eneste stort globalt brennpunkt. Dette landet har en annen side, det er så mye mer enn det vi får presentert gjennom dagens nyhetsbilde, sier han.

Afghanistan er ett av sentral-Asias største land, og har i århundrer ligget i veikrysset mellom Kina, Iran, India og Europa. Kabul var et handelsknutepunkt for Silkeveien. Landet har mottatt store kulturimpulser fra de store sivilisasjonssentrene i verden og ble selv en stor og viktig kulturnasjon i Asia. Christophersen mener det er nettopp dette utstillingen “Afghanistan: Crossroads of the Ancient World” viser.

Bør ta oss råd

- Norge er med på å føre krig i dette landet. Norges befolkning har rett til å vite hva slags land vi bruker enorme midler på til krigføring og humanitær bistand, sier han.

Norges sivile bistand og hjelp til Afghanistan har ligget på omtrent 750 millioner kroner i året de senere årene. I 2010 passerte den militære innsatsen én milliard kroner.

- Da bør vi ha råd til 6-7 millioner kroner. I forhold til det vi ellers holder på med i Afghanistan, mener jeg vi har plikt til å formidle denne andre siden, sier direktør Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Vekker håp

At gjenstandene ikke oppbevares i Kabul er en politisk beslutning, tatt av sikkerhetsmessige årsaker. Samtidig ønsker landets ledelse å vise verden hvilken historie de har og hvem de er. Det gjør de ved å sende sine største nasjonalskatter rundt i verden.

I sin korte åpningstale på British Museum i mars sa Afghanistans president Hamid Karzai at utstillingen viser deres egen histories storhet, og at den vekker minner om et annet Afghanistan enn det verden ser i dag. Samtidig mener han den peker fremover og vekker håp om at landet kan revitaliseres og vokse frem som en fri, sterk og velstående nasjon.

Sønderskutt. Ruiner i bydelen Karta-i Seh, Kabul. I bakgrunnen ruinene av kongepalasset og det gjenoppbygde nasjonalmuseet.
(Foto: Axel Christophersen NTNU Vitenskapsmuseet)

Sønderskutt. Ruiner i bydelen Karta-i Seh, Kabul. I bakgrunnen ruinene av kongepalasset og det gjenoppbygde nasjonalmuseet. Foto: Axel Christophersen NTNU Vitenskapsmuseet

Vi har muligheten til å formidle kunnskap om den overveldende kulturhistorien til et land som i dag er et eneste stort globalt brennpunkt.

Axel Christophersen, direktør NTNU Vitenskapsmuseet.
Mange kanaler. Går alt slik Axel Christophersen ønsker, kan NTNU VM vise utstillingen en gang neste år. Får de klarsignal må de overta utstillingen i løpet av året.
(Foto: Tore Oksholen)

Mange kanaler. Går alt slik Axel Christophersen ønsker, kan NTNU VM vise utstillingen en gang neste år. Får de klarsignal må de overta utstillingen i løpet av året. Foto: Tore Oksholen

Voldsom interesse. "Afghanistan: Crossroads of the Ancient World" åpnet i British Museum 3. mars. Siden er den sett av 60 000 mennesker, og sluttdatoen forskjøvet to ganger.

Voldsom interesse. "Afghanistan: Crossroads of the Ancient World" åpnet i British Museum 3. mars. Siden er den sett av 60 000 mennesker, og sluttdatoen forskjøvet to ganger.

Passer på. Væpnet vakt utenfor Kabul National Museum.
(Foto: Axel Christophersen, NTNU Vitenskapsmuseet)

Passer på. Væpnet vakt utenfor Kabul National Museum. Foto: Axel Christophersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Ødelagt. Flere tiår med borgerkrig og Talibanstyre har gått hardt ut over kulturskatter og religiøse minnesmerker. Her en ødelagt stupa, et buddhistisk monument, i Toop Darra, Afghanistan.
(Foto: Axel Christophersen, NTNU Vitenskapsmuseet)

Ødelagt. Flere tiår med borgerkrig og Talibanstyre har gått hardt ut over kulturskatter og religiøse minnesmerker. Her en ødelagt stupa, et buddhistisk monument, i Toop Darra, Afghanistan. Foto: Axel Christophersen, NTNU Vitenskapsmuseet

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.

Sosiolog mener akademia er på ville veier

Sosiolog Svein Hammer mener antall publikasjoner er det eneste kriteriet for å kvalifisere seg til fast ansettelse i universitetssektoren: - Vi ser en arroganse i akademia.