Instituttleder Borgunn Ytterhus er lattermild og oppgitt på samme tid. Av og til galgenhumoristisk også, særlig når temaet er mangel på kontorplass.

Hun guider oss rundt på Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. Formål: Å demonstrere for oss hvor trangt de har det.

Altmuligrom

- Her er møterommet, sier instituttlederen og viser oss et moderne og hyggelig rom. - Men det er ikke bare et møterom. Vi har ingen grupperom på hele instituttet, så dette rommet bruker vi også til spiserom, eksamenslokale og phd-seminarer.

Hun forteller at de må ha en egen køordning og at logistikken ikke alltid går opp.

- Her er vi konstant på lavkarbo, fleiper en av de kontoransatte da vi passerer. – Det er ikke plass til å ha med seg stor matpakke.

Små kontor

Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap holder til i bygg 11. Dette var opprinnelig bygd for studentene, og rommene er mindre enn vanlig kontorstørrelse ved NTNU. Men siden det er trangt over hele fjøla, måtte vitenskapelig ansatte flytte inn i bygget. Fordi rommene er mindre enn normen, kan de ikke plassere to personer inn på ett kontor, for da bryter de Arbeidsmiljøloven. Og de kontorene som var store nok, er allerede oppdelt.

Instituttet har de siste årene vokst. Det har fått flere ansatte og antallet studenter har økt.

Ingen penger

Forslaget til statsbudsjett for 2012 ga lite håp om mer kontorplass og flere lesesaler. Ingen penger er satt av til bygg bortsett fra et lite beløp til campusutvikling på Dragvoll. Dermed må ansatte og studenter belage seg på trangbodde kår i årene framover. Før jul vedtar NTNU-styret en modell for internhusleie, som de trur kan føre til en mer effektiv arealbruk.

Trang velkomst

Hvor trangt er det – egentlig? Borgunn Ytterhus tar sats og beskriver trangboddheten.

Seks personer skal ansettes dette semesteret, en av dem kom i september. Han fikk da et kontor som er lydisolert, men kontoret brukes også av studenter som mottar tilrettelagt undervisning. De må føre seg opp på ei liste når de skal bruke kontoret.

Hvor de fem andre skal plasseres, veit Ytterhus ennå ikke. Det vil si, hun har leid kontor for en av dem hos NTNU samfunnsforskning AS. Det koster penger og det er ingen gunstig løsning å ha kontor et stykke unna kollegene.

- Det er ikke hyggelig å møte nyansatte med at vi ikke har kontor til dem, sier hun.

Gjort alt

Ytterhus mener at instituttet har gjort alt det NTNU har bedt dem om å gjøre. De har satt inn flere arbeidsplasser på kontorene, ordnet listverk og lydisolert, for å øke kontorkapasiteten.

Det hjalp ikke på romfølelsen at et av kontorene fikk vannlekkasje før sommeren. De fikk lovnader om at dette skulle repareres i fellesferien, men først i høstregnet ble reparasjonsarbeidet satt i gang. Dermed måtte seks av de ansatte finne seg et annet sted å være mens arbeidet pågår.

Fortvilt og bekymret

- Vi er litt fortvilte nå. Folk blir slitne av usikkerheten rundt lokaliteter. Som leder er jeg bekymret for om det vil gå utover den faglige produksjonen og motivasjonen, sier Ytterhus.

Instituttlederen sier at ingen klager og sutrer, og at hun er imponert over hvor langt de ansatte strekker seg for å få endene til å møtes. Særlig siden ingenting tyder på at forholdene blir bedre med det første. Hun sier at instituttet opplever stor forståelse fra Fakultetet, men får lite gehør fra NTNU sentralt

Et kronisk problem

Også masterstudentene på HF- og SVT-fakultetene er stadig på utkikk etter ledige plasser, og har fått lesesal i nyrenoverte bygg 6b. Snart skal bygg 6 renoveres, og Insitutt for historie og klassiske fag skal flytte ut. Da må 57 masterstudenter flytte til nye kontor.

- Det er kronisk plassmangel på Dragvoll. Det er altfor få plasser i utgangspunktet, og det er enda færre nå på grunn av all renovering som pågår, sier Marianne Årvik, HF-tillitsvalgt og medlem av Studentrådet.

Overbooker plasser

Nå i høst deltar masterstudentene på et prøveprosjekt basert på overbooking.

- Det vi nå gjør, er å overbooke masterplassene på HF og SVT. Ikke alle plassene blir brukt til enhver tid, derfor gir vi studentene faste skap, men ikke faste pulter på lesesalen. Dette for å utnytte plassene bedre, sier Årvik.

Ideen har de hentet fra Delft University i Nederland. De har også vært på omvisning i Sparebank 1 i Trondheim, der de har organisert kontorplassene til de ansatte på samme måte.

- Det har tatt tid å få det fysiske læringsmiljøet på plass: belysning, stikkontakter, kopimaskiner og slike ting. Det begynner å bli rettet opp nå, sier Årvik.

Skjær i sjøen

Denne ordninga gjelder for de studentene som tar en master det første året. Studentene på andre året sitter flere sammen på mindre kontor, der de har faste pulter. De tillitsvalgte sier at de er fornøyd med prøveprosjektet så langt, men at det er noen skjær i sjøen.

- Studentene må vise mer hensyn. Mange gir ikke beskjed når de ikke bruker de faste plassene sine. Og når de sier fra, somler instituttet med å få gitt beskjed til dem som står på venteliste. Da blir ikke plassene utnyttet effektivt, sier Marthe Pande-Rolfsen.

Pande-Rolfsen er lesesalsrepresentant og går sisteåret på Lektorutdanninga. I teorien skal hun ha fast plass på et kontor, men har fått plass på lesesalen.

- I dag er det noen på fjerdeåret som har fast plass, mens enkelte på femteåret ikke har det. Da blir de provosert, sier Pande-Rolfsen.

Går greit

De to masterstudentene synes det stort sett går greit, men de frykter at det blir stappfullt og kamp om plassen når eksamen nærmer seg. Det er alltid flere studenter på Dragvoll før jul. Studentene på femteåret ønsker seg en garanti for at de har fast plass før eksamen.

- Alt i alt er dette et godt tiltak, og vi er fornøyde med at Dragvoll prøver å gjøre noe. Men vi må naturligvis si fra når ikke alt går som planlagt, sier Årvik og Pande-Rolfsen.