Sykemeldinger ved NTNU

Psykiske helseproblem bak èn av fire

Hver fjerde NTNU-er på sykemelding har diagnosen psykisk lidelse. Det er høyere enn i befolkningen ellers. Samfunnsmedisiner Steinar Westin tror ikke forskere er "psykere" enn andre arbeidstakere.

19,3 prosent av sykefraværet nasjonalt skyldes psykiske lidelser (NAV). På NTNU er tallet enda høyere – 25 prosent av fraværet faller under denne samlediagnosen. Psykiske lidelser – sammen med muskel- og skjelettlidelser - er den fremste årsaken til at ansatte ikke klarer å jobbe, i følge NTNUs oversikt over legemeldt fravær for fjoråret.



Depresjon - den nye folkesykdommen

Omtrent halvparten av befolkningen vil i løpet av livet oppleve en eller flere perioder med psykiske lidelser. Denne samlediagnosen – som depresjon og angst - er den største enkeltårsaken til tapt arbeidstid.

Statens forskjellbehandling mellom psykologi og andre spesialisthelsetjenester hindrer en gylden mulighet til store samfunnsbesparelser, mener president i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard.

NTNU har en avtale med en ekstern psykolog som kan innkalles i spesielle situasjoner ved større psykososiale konflikter på arbeidsplassen. I tillegg finnes en bedriftslege i 30-prosentstilling som arbeider med overordnede problemstillinger.



- Høyrisikosport

Steinar Westin professor i samfunnsmedisin og ekspert på trygdemedisin i relasjon til arbeidslivet. Han er også fastlege ved siden av forskerstillingen.



- Universitetslivet er en høyrisikosport. Man er avhengig av å være kreativ. Må i stor grad kunne gå for egen maskin. Hvis alle prosjektene gikk som de skulle, hadde det ikke vært forskning. Mange stillinger er midlertidige. “Publish or perish”, som det heter. Forskerlivet kan være frustrerende. Man trenger ikke være stor psykolog for å skjønne at det kan være en stor belasting. Men jeg synes det er vanskelig å sammenlikne med andre bransjer, sier Westin.



- Å ta en pause fra jobben, kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å komme til hektene igjen.



For lang ventetid

- Som fastlege er jeg kronisk plaget av dårlig logistikk. Psykologtjenesten er dårlig organisert. Som fastlege må jeg kontakte én og én psykolog. Dette har vært et vedvarende problem. Det tar også mye tid for fastlegene, sier han.



Noen overlater til pasientene selv å finne en ledig psykolog, for deretter å gi en henvisning, i følge Westin.



-Direkte til psykolog!

For å få ned sykefraværet på dette området, krever en mer effektiv oppfølging. Tor Levin Hofgaard er president i Norsk Psykologforening.

- Generelt sett er det vanskelig å få time hos psykolog. Vi ønsker at folk skal kunne henvende seg direkte til psykolog i kommunen – uten å gå via fastlege. Konsekvensene av for lang henvisningstid er forverring av problemene. Tidlig hjelp er like viktig for psykiske lidelser, som for fysiske, mener Hofgaard.



- Mange kommuner har i dag ikke et psykologtilbud, og ingen kommuner har en lovmessig plikt til å tilby dette. Utfordringene er at det ikke finnes insentiver for kommunene til å etablere psykologtilbud. De har ingen finansieringssystem eller økonomisk grunn til å bygge ut denne tjenesten. Det er i praksis nesten motsatt: Kommunene oppmuntres nærmest til ikke å bygge ut egne tilbud fordi staten ikke har villet dele på regningen slik de for eksempel gjør med fastleger og fysioterapeuter, sier Hofgaard.

Treg oppfølging får konsekvenser

- Verdens helseorganisasjon sier at psykiske lidelser er den største helsemessige utfordringen i den vestlige verden. I Norge skaper depresjon og angst flest uføretrygdede i gruppen opp til 50 år. Den største andelen tapte arbeidstimer skyldes psykiske lidelser. Det er mye penger å spare.



Da er det ekstra tragisk at det finnes behandlingsmetoder mot depresjon og angst som kunne vært satt inn tidlig, mener Hofgaard.



Mer utfordrende for fastlegene

Psykiske lidelser er en sekkebetegnelse, som ikke er så lett å avgrense som beinbrudd og skiveprolaps, mener fastlegen Westin, på sin side.

- Hvor syk må man være? Ikke lett å si. Det er til syvende og sist en vurdering den enkelte lege gjør i samråd med sin pasient. Disse tilfellene er veldig mye mer utfordrende [enn fysiske plager], det finnes ingen pille man kan ta, og være ferdig med det. Vi kan henvise til psykolog, men i første omgang kan mange tilfeller håndteres av legen selv. Det skal være et samarbeid,sier Hofgaard.



NTNU: Trenger bedre data

-For å kunne si noe om årsaker, bør statistikken brytes ned på diagnose, ansattegrupper og varighet. Derfor vil jeg være forsiktig med å trekke noen bastante konklusjoner, fortsetter han.

- Man må se på fordelingen av lange og korte sykemeldinger. Sykemeldinger på psykisk grunnlag pleier å være lange. Vi vet at det norske sykefraværet er dobbelt så høyt som i andre land. En årsak er at vi har anledning til å være i sykemelding mye lengre enn i andre land. Det er forholdsvis få som er syke, men de som er det, er syke lenge. Slik også antakelig også rundt omkring på instituttene. Er en enkelt ansatt borte fra jobben i et år, vil det kunne gi seg store utslag i statistikken.

Dårlige rutiner for rapportering

Historisk har det vært dårlige rapporteringsrutiner i forbindelse med sykdom på universitetene, mener Westin, noe som skyldes blant annet forskertilværelsens frie stilling. Mangelen på fullstendige data gjør det enda vanskeligere å vite noe sikkert om psykiske problemer og akademia. Westin tror det har ligget store mørketall i fraværsstatistikken.

- NTNU har hatt litt ymse rutiner på å registrere fravær. Historisk er det antakelig en underrapportering på alle typer lidelser. I dag har vi mer entydige rutiner.



Én 30-prosentstiling på NTNU

Bjørg Aadahl er eneste bedriftslege ved NTNU. Hun er til daglig fastlege, og har bare en dag til disposisjon på universitetet. Hun møter i svært liten grad sykemeldte ansatte. Hun bistår HMS-avdelingen i arbeidet med blant annet å utforme målrettede helseundersøkelser og å utvikle bedre prosedyrer rundt ivaretakelse av arbeidsmiljøet.

Lederne har ansvaret for oppfølging

NTNU er innenfor avtaleverket om inkluderende arbeidsliv (IA). Regelverket har til hensikt å gi syke ansatte en bedre og tettere oppfølging med tanke på å redusere fravær.

Ansvaret for å følge opp ansatte med psykiske problemer i sykemelding, ligger primært på den ansattes leder. IA-regelverket setter frister for oppfølgingen. Fra sentralt hold tilbyr HMS-avdelingen kursing i psykososialt arbeidsmiljø, stressmestring, samt opplæring i IA-regelverket.

NTNU følger et organisert system laget av myndighetene, for å følge opp ansatte som blir syke. Bedriftshelsetjenesten er en del av dette arbeidet. Universitetet har også avtale med en ekstern psykolog, som kan trekkes inn når det skjærer seg på arbeidsplassen, og sykefraværet øker på grunn av psykososiale forhold, i følge HMS-leder Anne-Beth Holte.

LES OGSÅ:Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser at om lag 15 prosent av studentene sliter med psykiske problemer



Lavt fravær totalt

Sykefraværet i 3. kvartal 2011 var på fattige 3,9 prosent. Beregnet for hele 2011 er menns legemeldte fravær på 2,4 og kvinners 5,9. Landsgjennomsnittet er i følge NAV i tilsvarende periode på 5,8.

Universitetet har ikke sett på sammenhenger mellom psykiske lidelser og arbeidssituasjonen. Det er allment kjent at mange forskere jobber langt utover bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Forskning har vist at omfattende overtid øker risikoen for depresjoner http://www.dn.no/talent/article2341686.ece#.

Samlet sett er fraværet blant universitetsansatte lavere enn for landsgjennomsnittet.

Universitetene leverer sykefraværsstatistikk til offentlig databaser. Andre universiteter bryter sykefravær ned på stillingsgrupper, som vitenskapelig personell, drift og teknisk, og administrativt. For NTNU finnes ikke slike tall i Database for høyere utdanning.

"Ta en av disse, og ring meg i morgen". ikke så enkelt med psykiske lidelser, mener samfunnsmedisiner og fastlege på si, Steinar Westin.
(Foto: Geir Mogen/DMF, NTNU)

"Ta en av disse, og ring meg i morgen". ikke så enkelt med psykiske lidelser, mener samfunnsmedisiner og fastlege på si, Steinar Westin. Foto: Geir Mogen/DMF, NTNU

Man trenger ikke være stor psykolog for å skjønne at det kan være en stor belasting. Men jeg synes det er vanskelig å sammenligne med andre bransjer.

Steinar Westin, professor i samfunnsmedisin
Psykiske helsetjenester:
  • Fastlegen kan behandle lette og moderate psykiske lidelser, eller henvende pasient til psykolog
  • Distriktspsykiatriske sentre (DPS): Kan tilby kortere behandling uten bruk av innleggelse
  • Kommunen: Noen kommuner har forskjellige tilbud omkring lokalt psykisk helsearbeid.
  • Avtalespesialister: Private psykologer/psykiatere som har driftsavtale med helseforetakene. Pasienten betaler en egenandel
  • Andre, private psykologer og psykiatere: Pasientene må betale full timespris
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

All helseforskning under samme tak

ARENDAL: Universitetet i Bergen er pådriver for såkalte helseklynger. Magnus Steigedal leder satsingsområdet helse ved NTNU. Han ser mye å lære.

Campussamling:

Regjeringen vil ha utbygging av campus vest for Gløshaugen

- Skal vi få ut gevinsten av å samle NTNU rundt Gløshaugen må vi faktisk samle rundt Gløshaugen.

- Studentene ved NTNU skal være beskyttet mot krenkende oppførsel

Ansatte som sender krenkende meldinger til unge kvinner, er uakseptabelt ved NTNU, slo rektor Gunnar Bovim under dagens immatrikuleringsseremoni på Gløshaugen.

Arendalsuka:

- Norge kan utvinne mer olje uten å få svart samvittighet

ARENDAL : Forskningsdirektørene Nils Røkke og Johan Hustad mener dekarbonisering er nøkkelen til hvordan produsere mer olje og gass uten å få svart samvittighet.