– Vi kan få inntrykk av at studentene er dømt til evig pine og dårlig betalte jobber, men slik er det ikke, fastslo Knut Aarbakke i Akademikerne.

Utenfor auditoriet stod bedriftene på rekke og rad for å markedsføre seg overfor samfunnsviterne og humanistene. Det var karrieredag på Dragvoll. Gata var fylt til randen av studenter som fikk vite at bedriftene har bruk for kunnskapen deres. Ja, den er til og med så nyttig at de hadde betalt for å komme og møte studentene.

På solsiden

Det var karrieredag og en god dag for studentene på Dragvoll. De var opprømte, glade og solte seg i glansen fra rekrutteringslystne bedrifter. På debattmøtet troppet svært mange av dem også opp, for å høre hvordan de kan bruke kunnskapen sin i arbeidslivet og i samfunnet.

Modigste mann i panelet var Sverre Lindseth, studentvalgt medlem av NTNU-styret.

- Er det riktig at så mange studerer på SVT og HF når det er ingeniørmangel i Norge, spurte han.

Det gikk et sus gjennom salen og mange lo forbløffet.

- Jeg mente ikke å si at kompetansen deres ikke er etterspurt, presiserte han i debatten etterpå.

- Men vi må spørre: Hvor er det viktigst at veksten av studenter kommer i årene framover når mangelen på ingeniører er så stor?

Kan mye

Deretter fikk studentene hamret inn et budskap fra paneldeltakerne om at kompetansen deres er arbeidsrelevant og verdifull.

- Vi trenger ikke å være misunnelig på ingeniørene som veit hva de skal bli før de begynner på utdanninga. De fleste på Dragvoll drar med seg en kompetanse som går ut på å lese en 200 siders lang rapport på noen få timer, og er i stand til å huske og bruke stoffet etterpå. Her er det mange ulike jobber og et hav av muligheter, sa studentpolitiker Eivind Rindal.

Det sa HF-dekan Kathrine Skretting seg raskt enig i.

Dust den første dagen

- Evnen til å lære nye ting, jobbe sjølstendig og lære noe fort er uhyre viktig i det samfunnet vi lever i nå. Første dag på jobb føler du deg som en dust uansett om du er humanist eller ingeniør. Men man lærer mye mens man holder på og ingen er ferdig utlært en gang for alle, mente hun.

Flere var innom kandidatundersøkelsen fra 2009, også SVT-dekan Jan Morten Dyrstad. Den viste at nyutdannede ikke følte at relevansen var så veldig høy i sin første jobb. Men deretter økte tilfredsheten i seinere jobber.

Ina Roll Spinnanger har en master i Organisasjon og ledelse og er bystyrerepresentant for Venstre. Hun argumenterte for at mye handler om hvilke muligheter studentene skaper for seg sjøl. Det er viktig at de utvider perspektivet når det kommer til potensielle arbeidsgivere.

Lua i handa

- Vi skal ikke stå med lua i handa og tenke at vi ikke kan noe. Forskning viser at norske arbeidgivere vurderer kompetansen til samfunnsviterne og humanistene som mye høyere enn de gjør sjøl, sa Knut Aarbakke.

- Vi kan ikke reparere ei klokke, men vi kan noe om analyse og har tilegnet oss kunnskap som andre ikke kan. Vi kan anvende teori, bruke metode og trekke en konklusjon. Det er denne kunnskapen som er etterspurt.

Bra med verv?

Flere fra salen tegnet seg og spørsmålene sprikte. Hvorfor er det sånn at det er lettere å få en jobb med master enn med bachelor og hvorfor er skillet så stort, lurte en student på. Er det riktig å premiere antall studenter framfor samfunnsrelevans,spurte en annen. Hun viste til Språklig kommunikasjon som er vedtatt nedlagt i sin nåværende form. Studentene ville også vite hvor nyttig det egentlig er å ha tillitsverv.

Sosiologiprofessor Aksel Tjora viste til egne erfaringer da han jobbet som systemutvikler, noe han etter hvert syntes var forferdelig kjedelig. Da han hørte om et annet spennende prosjekt, tok han kontakt med ledelsen og fikk beskjeden: “Du driver med systemutvikling, du”.

- Det utsagnet har lært meg at liker du ikke det du holder på med, så kom deg bort så fort som mulig. Du stemples av det du jobber med. Finn på noe annet, studer noe du er interessert i.

- Brenn for det du gjør, hvis ikke gjør noe annet. Ikke ta dere fri for å ha verv, så krevende er det ikke. Ikke vær slappe studenter. Å vise på CV-en at du har engasjert deg er bra, men ikke fullt så bra hvis du har tatt deg fri fra studiene, hevdet han.

Knut Aarbakke mente derimot at studentene gjerne må ta seg fri for å ha verv. Da har man lært seg å snakke i forsamlinger, organisere og det sier noe om jobbsøkeren som menneske. Det legger arbeidsgiver merke til, mente han.

Alt er mulig

Lederen i Akademikerne og Samfunnsviterne så lyst på framtidsutsiktene til publikummet i salen, i hvert fall når temaet handler om å få jobb etter studiene

- Det er behov for dere. Det har aldri vært ansatt så mange samfunnsvitere og humanister i dette landet. Nå ansetter de hverandre, akkurat slik ingeniørene gjør.

Aarbakke viste til alle bedriftene som hadde betalt penger for å delta på Karrieredagen på Dragvoll. Det er et bevis godt nok på at de trenger kompetansen til studentene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, fastslo han. Og ville formidle et budskap til studentene om at alt er mulig:

- Det går an å bli president i USA og ha Hussein som mellomnavn. Det sier vel egentlig alt, konstaterte han.