- Vi har fått vite svært lite om hva som foregår rundt samlingene, fra flyttingen til lagerrom til kontakten med arbeidstilsynet og diskusjonen om den videre skjebnen, sier Lykknes.

HMS mot historie

UA skrev tidligere i dag om sentrale HMS-krav som fordrer at alle kjemikalier ved NTNU skal vurderes og registreres i stoffkartoteket Eco-online.

LES MER: HMS i konflikt med unik kjemikaliesamling

Arbeidstilsynet krever at stoffer skal avhendes i tilfeller der produsent og innhold ikke kan dokumenteres. Dette er tilfelle for mellom 40 og 50 enheter i den historiske kjemikaliesamlingen ved NTNU. I alt omfatter samlingen rundt 1500 objekter, omtrent likelig fordelt på uorganiske og organiske stoffer.

De siste månedene har samlingen stått stuet vekk på et lager i kjelleren på Kjemiblokk 3. Saken håndteres på fakultetsnivå. I følge Lykknes har ikke kjemikerne hatt tilgang til samlingen etter at den ble flyttet over på lager. Ingen på instituttet har nøkkel, til tross for at samlingen brukes i undervisning. Førsteamanuensen påpeker at det er et relativt lite antall stoffer som er klassifisert som ukjente, og at det dermed blir feil når det når ser ut til at hele samlingen vurderes avhendet.

Unødvendig å ta alt

Hun sier at det som opprører mest er at de ansatte - som kjenner samlingen best - hittil ikke er tatt med på råd på noe stadium i prosessen. Hun påpeker også at de er uenige i fakultetets anslag om at det vil kreve nærmere ett årsverk å gjennomgå, vurdere, registrere og merke samlingen.

- Vi anslår at 90-95 prosent av den vil kunne gjennomgås på tre måneder. Vi vet også at den inneholder en mengde ufarlige stoffer. Dessuten har vi allerede navn på de fleste av dem etter det arbeidet som ble utført i 2004-2005, sier Lykknes.

LES OGSÅ: Reddet gamle kjemiskatter

Møte før påske

Dekan Bjørn Hafskjold har innkalt fagfolk som kjenner samlingen il et møte før påske, sammen med HMS-avdelingen og NTNU Vitenskapsmuseet. Hensikten er å bringe klarhet i historisk verdi oh eventuell risiko ved oppbevaring.

- Det viktigste nå er at det skjer noe, og at ikke samlingen blir avhendet uten videre. Vi hadde selvsagt satt pris på å bli tatt med på et tidligere tidspunkt, men er glade for at det nå blir et møte, sier kjemiker Annette Lykknes.

- Om den må gis til en annen institusjon eller destrueres, ser jeg det som en stor skandale, slår kjemikeren fast.

Kulturarv og NTH-historie

- Hvorfor er det så viktig å ta vare på dette materialet?

- Samlingene er en viktig del av vår kulturarv i kjemi generelt, og av NTHs historie spesielt. Den forteller noe om hvordan undervisning og forskning foregikk fra tidlig 1900-tall, sier kjemikeren.

På spørsmål om det er så farlig om 40-50 ukjente stoffer av i alt 1500 objekter blir destruert, svarer Lykknes:

- Det er ikke det verste som kan skje, dersom resten av samlingen blir bevart. Men vi hadde selvsagt håpet å finne en løsning også for disse stoffene. Slik vi har forstått det, har det aldri vært tale om avhending av kun 40-50 objekter. Det snakkes hele tiden om "kjemikaliene" som en helhet, understreker hun.

Førsteamanuensen understreker at HMS selvsagt er viktig.

- Det er prosessen rundt vi er opprørt over, og at vi ikke har blitt rådspurt. Det er vel ikke rart vi blir fortvilt når vi får inntrykk av at avhending er like rundt hjørnet, spør Annette Lykknes.

Av internasjonal betydning

Hun mener en del av gjenstandene er estetiske perler på en helt annen måte enn dagens instrumenter og kjemikaliebeholdere. Også Marta Lourenco, hovedkurator ved Vitenskapsmuseet ved Universitetet i Lisboa og en av Europas ledende eksperter på naturvitenskapelige samlinger, har latt seg imponere. Hun så NTNUs kjemikaliesamling for et par år siden. I en uttalelse oversendt NTNU-ledelsen slår hun fast at blant alle NTNUs historiske samlinger, så er denne av helt spesiell betydning – både i nasjonal og europeisk sammenheng. Det finnes svært få slike, intakte samlinger av betydning som er bevart i Europa.

«Selv om samlingen i Trondheim er liten, er den så godt som komplett, veldokumentert og består av flere sjeldne objekter”, skriver universitetshistorikeren i uttalelsen.

Sist høst ga rektor og NTNUs styre NTNU Vitenskapsmuseet ansvaret for å ivareta NTNUs historiske samlinger, og bad ansatte være ekstra årvåkne på materiale som kunne klassifisere som historiske skatter. Gjennom dette er museets folk blitt kjent med HMS-utfordringene rundt kjemikaliesamlingen. NTNU Vitenskapsmuseets utgangspunkt er at stoffene har en historisk verdi. En del av dem er gått ut av produksjon og kan være av stor betydning for eventuell seinere forskning og som vitenskapshistoriske objekter. Å avhende dem ut fra at de ikke oppfyller gjeldende HMS-krav, strider mot verdien de har som historisk dokumentasjon, mener NTNU Vitenskapsmuseet.

Strengeste merking

De vil ha stoffene inn i NTNUs historiske samlinger. I jakten på løsninger foreslår de blant annet at i tilfeller der dokumentasjon mangler, kan stoffene oppbevares slik man oppbevarer stoffer klassifisert i den strengeste risikogruppen. Det var sist høst at NT-fakultetet søkte Arbeidstilsynet om dispensasjon om midlertidig oppbevaring, inntil man fikk sjekket og gjennomgått historisk verdi og eventuell risiko ved samlingen. Dette sa tilsynet nei til, og ba om en tidsplan for gjennomgang og eventuell avhending.

Det er dette dekan Bjørn Hafskjold nå jobber med.