Hus-historikerne er ikke imponert

NTNUs egne hus-historikere Ola Nordal og Thomas Brandt er lite imponert over hvordan universitetet hittil har håndtert kjemikaliesamlingen.

- Etter min mening er det uakseptabelt å håndtere potensielt viktige kulturminner på en slik måte som så langt er gjort. Jeg er forbløffet over den manglende evnen til å vurdere samlingen nøkternt og saklig, sier Thomas Brandt, førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag.

Brandt og Nordal er blant annet forfatterne bak det storejubileumsverketom NTNUs 100-årige historie. Få andre har mer inngående kjennskap til hvilke vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander og samlinger som finnes ved NTNU.

- Uakseptabel håndtering

Nå er de to universitetshistorikerne forundret over at det er oppstått en diskusjon rundt den historisk unike kjemikaliesamlingen ved Institutt for kjemi.

LES MER:HMS i konflikt med unik kjemikaliesamling

Ledelsen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi har stilt spørsmål ved samlingens historiske verdi. I tillegg har de gjort det klart at de ikke har økonomi til å dokumentere de siste 40-50 ukjente stoffene i samlingen. Dekanus Bjørn Hafskjold har bedt Rektor bevilge penger til dette. Hvis NTNU ikke overtar ansvaret, vil fakultetet avhende dem.

Kjemikere er opprørt over måten saken er håndtert på.

LES MER:Skandale om kjemisamling forsvinner

I henhold til sentrale HMS-krav skal alle kjemikalier vurderes og registreres i stoffkartoteket Eco-online. Arbeidstilsynet har gjort det klart at stoffer hvis innhold ikke kan dokumenteres, skal avhendes.

- Kjemikaliesamlingen er unik, og det er svært viktig at den bevares så fullstendig som mulig. Det vil koste svært lite å gjøre den nødvendige dokumentasjonen, slik også kjemiker Annette Lykknes sier, understreker Nordal.

Arven etter NTH

- Her er det snakk om noen få deler av samlingen som mangler tilstrekkelig dokumentasjon. Det må kunne håndteres innenfor rammene av Arbeidstilsynets krav. NTNU har et ansvar også for sin vitenskapelige kulturarv, som må søkes forent med HMS-hensyn, sier Brandt.

Universitetshistorikerne er opptatt av at samlingen også er en del av arven etter tidligere NTH.

I 2005 jobbet Nordal med å kartlegge vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander og samlinger ved NTNU. Sammen med Roland Wittje, som ledet prosjektet, besøkte han samtlige institutt i jakt på historisk gull.

Del av fag-identitet

Historikeren mener gjenstandene er en viktig del av fagmiljøenes identitet.

- Det ser vi godt, for eksempel ved Institutt for fysikk, som har en kjempebra gjenstandssamling som er en viktig del av fagidentiteten deres. Institutt for kjemi står i en mer enn hundre år gammel tradisjon som kjemikaliesamlingen er håndfaste bevis på, sier Nordal, som i dag er stipendiat ved Institutt for musikk.

En del av det som finnes av historiske gjenstander ved NTNU er ypperlig håndverk, spesiallagde gjenstander det finnes få av i verden og som derfor er sjeldenheter. Nordal mener universitetet har et spesielt ansvar for denne delen av norsk kulturhistorie, et ansvar ingen andre kan ta.

Tilnærming basert på kunnskap

Thomas Brandt understreker at fakultetsledelsen i alle saker, også denne, bør ha en kunnskapsbasert tilnærming til sine beslutninger.

- Her har fagkompetente personer på vitenskapelige kulturminner uttalt seg om samlingens utvilsomme kvaliteter. Dersom fakultetsledelsen velger å se bort fra disse uttalelsene tyder det på manglende interesse for NTNU og tidligere NTHs historiske betydning. Det er rett og slett en viktig del av den gamle tekniske høyskolen som her kan bli kastet. Jeg kan ikke forstå at det er i fagmiljøets interesse, sier Brandt.

Ekspertene kommer

I juni er han medarrangør av den internasjonale konferansenUniverseum 2012i Trondheim. Denne konferansen samler noen av de fremste ekspertene på vitenskapelige museumssamlinger i Europa. En tilsvarende konferanse ble arrangert i forbindelse med NTNUs 100-årsjubileum i 2010. I følge Ola Nordal greide NTNU å imponere sine internasjonale gjester med flere av sine historiske samlinger.

En av deltakerne var Marta Lourenco, hovedkurator ved Vitenskapsmuseet ved Universitetet i Lisboa og en av Europas ledende eksperter på feltet. Hun var svært begeistret over kjemikaliesamlingen. I en uttalelse slår hun fast at er mindre enn fem intakte kjemikaliesamlinger som dette igjen i Europa. Lourenco mener den vitenskapelige og historiske verdien av NTNUs samling er udiskutabel.

Fullt mulig å sikre

- Bør det være en overkommelig oppgave for NTNU å sikre disse objektene for ettertiden?

- Ja, det bør det. Ikke minst vil det være en prøvestein for det prestisjefyltedokumentasjonsprosjektetsom rektor har tatt initiativ til, og som NTNU Vitenskapsmuseet nå følger opp, sier Brandt.

Han understreker at det tross alt bare er en liten del av samlingen som er ansett som usikker.

- Her kan museumsfaglig konservatorkompetanse bringes inn for å sikre en forsvarlig oppbevaring, og samtidig gjøre aktuelle deler av samlingen tilgjengelig, sier Brandt.

Ola Nordal mener det handler om vilje til å prioritere.

- Man trenger ikke noe bygg til ti millioner kroner. Man får gjort mye med én stilling hvis oppgave er å drive dette fremover. I tillegg bør det være mulighet for sentral lagring der instituttene ikke har plass, sier Nordal.

Både han og Brandt har ved flere anledninger tatt til orde for at universitetet børopprette en egen stillingmed faglig ansvar for NTNUs historiske samlinger. En rekke andre universiteter i Europa har med stort hell gjort dette, i følge Nordal.



Engasjert. Få andre har mer inngående kjennskap til hvilke vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander og samlinger som finnes ved NTNU, enn universitetshistorikerne Ola Nordal (til venstre) og Thomas Brandt..
(Foto: Frida H. Gullestad)

Engasjert. Få andre har mer inngående kjennskap til hvilke vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander og samlinger som finnes ved NTNU, enn universitetshistorikerne Ola Nordal (til venstre) og Thomas Brandt.. Foto: Frida H. Gullestad

Pakket ned. I dag ligger kjemikaliesamlingen nedpakket i et lager i kjelleren i Kjemiblokk 3.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Pakket ned. I dag ligger kjemikaliesamlingen nedpakket i et lager i kjelleren i Kjemiblokk 3. Foto: Sølvi W. Normannsen

Relaterte artikler

- Skandale om kjemisamlingen forsvinner

Førsteamanuensis Annette Lykknes ved Institutt for kjemi er opprørt over hvordan prosessen rundt kjemikaliesamlingen er håndtert hittil. Ansatte har fått lite informasjon, og de som kjenner samlingen best er ikke rådspurt, hevder hun.

HMS-krav gir kjemi-dilemma

HMS-krav gjør at Arbeidstilsynet nekter Fakultet for naturvitenskap og teknologi å oppbevare historiske kjemikalier med ukjent innhold. Opprørte kjemikere forsøker nå å hindre at deler av den unike kjemikaliesamlingen blir destruert.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny klynge for treindustrien:

- Dette vil føre til bedre kvalitet på undervisningen

Stedlig leder for Studentparlamentet i Gjøvik og Studenttinget NTNU mener den nye klyngen for treindustri er en tillitserklæring til campus Gjøvik.

Teslas toppsjef advarer mot utvikling av robotvåpen

Tesla-sjef Elon Musk advarer mot drapsroboter. Han mener framtidas krigsteknologi kan løpe fra oss, med mindre vi bremser den raske robotutviklingen.

NTNU Tilrettelegging:

Tusenvis av studenter sliter - her får de hjelp

NTNU har samlet kreftene som bistår studenter med behov for støtte og tilrettelegging.

Arrangerer NM i hacking for å kapre de klokeste hodene

Mange forbinder nok fagfeltet mest med småkriminelle tenåringer. Nå arrangerer NTNU norgesmesterskap i hacking for å få tak i de skarpeste hodene på området.