- Vi har også oppdaget at den enkelte dager går fortere enn andre, men vi har ingen forklaringer ennå. Det må bli neste steg, sier Oskar Gråberg, som i dag fredag avsluttet sin noe spesielle arbeidsuke ved Institutt for fysikk.

Raskest i verden

Dag etter dag denne uken har han sittet med falkeblikk og fulgt den evig svingende pendelen i kjelleren på Realfagsbygget. Ved siden av seg har han en liten hvit vekkerklokke med sekundviser, en gul post-it blokk og en blyant. Omtrent hvert tiende minutt, når svinger pendelen borti og velter en av pinnene i sirkelen, noterer han ned nøyaktig tidspunkt for når det skjer.

I en blå skrivebok har han samlet alle data, som viser at pendelen faktisk roterer en hel time raskere enn regnemestrene ved Instituttet hadde kalkulert seg frem til.

Foucaults pendel ble funnet opp av Jean Bernard Léon Foucault. I 1851 viste han den frem, og anskueliggjorde dermed jordens rotasjon om sin egen akse.

Pendelen i Realfagsbygget er en av mange kopier rundt om i verden, men skal være den som ligger nærmest en av polene. Dette betyr at den også må være den som roterer raskest.

Oppgaven Oskar Gråberg fikk da han troppet opp på professor Kåre Olaussens kontor mandag, var å faktisk dokumentere denne verdensrekorden.

Bommet med 3 600 sekunder

- Den teoretiske verdien vi kom frem til var at den ville bruke 26 timer og 45 minutter på én full rotasjon. Om regnestykket skulle være feil, kunne ingen av oss forestille seg at det skulle være med mer enn noen få sekunder, sier professor Olaussen. Nå har målingene til ungdomsskoleeleven fra Orkanger altså vist at de bommet med 3 600 sekunder.

- Det har vært en spennende jobb. Det er morsomt at jeg ble den første som fikk prøve å måle dette. Spesielt spennende ble det da vi fant ut at den gikk raskere enn antatt., smiler den fysikkinteresserte 15-åringen.

Det skjedde tirsdag, da han og professor Olaussen kom ned i kjelleren for å notere nøyaktig tidspunkt for når pendelen hadde rotert en hel runde.

- Heldigvis var vi litt tidlig ute. Da vi kom ned oppdaget vi at den brukte på langt nær så mye tid som vi antok. Det var veldig overraskende. Jeg begynte å lure på om noen hadde tuklet med den i løpet av natten, sier Kåre Olaussen, ekspert på teoretisk fysikk.

Rask - og ujevn

Flere målinger bekreftet at pendelen roterer for raskt. Og ikke bare det, enkelte dager går den også raskere enn andre.

- Nå har pendelen svingt uavbrutt siden november 2007. Oskar er nok den første som registrerer at den ikke oppfører seg som den burde, sier professoren, som roser 15-åringen for hans tålmodighet, og for det grundige, systematiske og nøyaktige arbeidet han har gjort.

LES OGSÅ: UAs reportasje fra avdukingen: Jorden roterer – nå også på NTNU

Flere mulige forklaringer

Og forklaringen på pendelens merkelige atferd?

I følge Kåre Olaussen kan det være flere. Pendelen har mekanismer som bidrar til at den skal svinge evig. Hver gang den svinger inn mot sentrum av sirkelen passerer den en magnet og får en liten «dytt».

- Kan hende overføres det da et bitte lite dreiemoment som gjør at den roterer litt annerledes, sier professoren.

At den ikke går helt stabilt kan skyldes at den får et lite kick sideveis når pinnene slås over ende. Dette kan også påvire banen litte grann.

- Uansett. Dette resultatet er mer interessant enn vi ventet oss. Det gjør det enda mer interessant å forklare hvor årsaken ligger. Det finnes mange pendler rundt om, jeg antar at det vi ser her også gjelder andre steder, sier Olaussen, som gjerne skulle hatt Oskar værende lenger for å finne ut av tingene.

- Jeg overlot raskt alt til ham. Selv er jeg litt uryddig av meg og roter fort vekk ting. Oscar har samlet alle dataene, og jeg hjelper til med analysen, sier han.

Håper å publisere

I tiden som kommer skal Oskar Gråberg og professoren skrive en artikkel sammen om funnene sine.

- Kanskje dette kan sette i gang nye prosjekter. Vi må jo finne ut av dette. Det fortjener en forklaring. sier Olaussen, som medgir at det nesten er litt flaut at ingen har tatt jobben med å verifisere at det som faktisk står på plakaten ved Foucaultpendelen i Realfagsbygget faktisk stemmer.

På benken sitter Oskar med falkeblikk på den skinnende blanke og 40 kilo tunge stålkulen i enden av den 25 meter lange wiren. Han bekrefter at interessen for fysikk er styrket kraftig i løpet av denne uka.

- Vi har det ikke på skolen akkurat nå, men på videregående får jeg det. Jeg er mest interessert i astrofysikk, det er spennende å finne ut mer av ting som man ikke vet noe om, sier han.