Svakheter i oppkjøring - svikt i gjennomføring

For lite informasjon på forhånd, purringer som burde fanget flere, og spørreundersøkelsestretthet. Dette er noen forklaringer på den lave oppslutningen om NTNUS store arbeidsmiljøundersøkelse.

-Når vi vet at dette er en solid mulighet til å påvirke vårt eget arbeidsmiljø, er det synd at ikke flere melder tilbake, sier Sturla Søpstad, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved NTNU.

Inkludering trakk ned

Målet var en svarprosent på 75, men bare drøyt halvparten av NTNUs ansatte tok seg bryet med å svare på årets spørreundersøkelse. Det er færre enn ved undersøkelsen i 2009. Tallene preges også av at alle ansatte - helt ned til 20 prosent stillingsandel- er inkludert. Da få av disse svarte, går responstallene totalt ned. Samtidig trekkes det frem at responsen stort sett er tilfredsstillende blant faste, og dem med 50 prosent stilling eller mer, ved de fleste fakulteter.

Styret reagerte på den svake svarprosenten da undersøkelsen ble lagt frem i forrige uke. Samtidig ble hovedkonklusjonen godt mottatt: Ansatte ved NTNU mener de har en meningsfylt jobb og et godt arbeidsmiljø.

Burde informert bedre

I januar skal resultatene kommuniseres rundt i NTNUs enheter.

Sturla Søpstad har flere forklaringer på hvorfor så få svarte. Tekniske utfordringer gjorde at undersøkelsen ble lagt ut en ukes tid senere enn planlagt.

-Tilbakemeldinger vi får, tyder på store forskjeller mellom enhetene i forhold til hvor mye arbeid som er lagt i å informere og oppfordre folk til å delta, sier Søpstad.

Han tar forbehold om at NTL ikke har oversikt over hva alle enhetene har gjort på nettsider og lignende.

Etterlyst tidligere informasjon

-Men vi håpet på høyere profil fra sentralt hold, og sterkere oppfordringer om å delta. Vi har forsøkt å trykke på det siste året. Om betydningen av informasjon og det å gå tidlig ut og fortelle hva slags undersøkelse dette er, og hvorfor den er så viktig. Dette arbeidet burde vært startet tidligere, konstaterer Søpstad.

Han medgir at han er litt skuffet. Det er mulig målet på 75 prosent var satt litt høyt, men jeg hadde håpet at vi skulle løftet oss 10-20 prosent i forhold til sist, sier NTLs mann på NTNU.

Svakheter ved automatisk purring

Én teknisk svakhet er at purringer kun ble sendt ansatte som ikke hadde åpnet spørreundersøkelsen. De som hadde åpnet, men av ulike grunner ikke avsluttet og levert, fikk ingen påminnelse. Dette gjelder rundt 400 besvarelser.

NTNUs etiske kontrakt med de som har svart, er at kun levert skjema er fullført.

-Det er en betydelig frafallskilde. Dette var kjempesynd, en teknisk svakhet som vi definitivt må jobbe mot leverandøren for å få endret til neste gang, sier seniorrådgiver Kirsti Godal Undebakke.

Hun jobber i rektors stab, og har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av undersøkelsen. Undebakke understreker at tallet 54,4 prosent er sammensatt. Det blir feil å sammenligne med responsraten i andre, større bedrifter slik enkelte har gjort.

-Det er neppe mange bedrifter med så stor andel 20-prosent stillinger, sier Undebakke.

Lære av andre

Ved Vitenskapsmuseet var det nesten 92 prosent som svarte. Sentraladministrasjonen ligger noe over 70 prosent, mens HF og SVT ligger rundt 60 prosent.

Minst fornøyd bør IME-fakultetet være med en svarprosent på i overkant av 40 prosent. DMF, IVT, NT og AB ligger også under den gjennomsnittlige svarprosenten.

I prosessen videre skal man også lære av hva de har gjort på fakultetene som har økt oppslutningen.

- NTNU Vitenskapsmuseet har åpenbart gjort noe som har virket, sier Kirsti Undebakke.

Miljøet på Kalvskinnet klatret fra 68 prosent i 2009 til 92 prosent i år.

UA kommer tilbake med en artikkel om hva som var VMs suksessoppskrift.

Skal forskes på

-Ett av problemene i samfunnet i dag er at vi oversvømmes av spørreundersøkelser. Vi må også akseptere at mennesker som har liten arbeidstilknytning til NTNU, ikke setter av tid til å svare, sier professor Geir Arild Espnes ved Senter for helsefremmende forskning.

Også han fokuserer på at svarprosenten er god blant de som har mer enn 50 prosent stilling ved NTNU, og at det gjelder ved de fleste enhetene. Espnes er faglig leder for et stort, nasjonalt arbeidsmiljøforskningsprosjekt, der NTNUs undersøkelse danner en av grunnsteinene.

Dataene som kommer inn danner kimen til en stor database som skal bli tilgjengelig for arbeidsmiljøforskere over hele landet. Måten NTNU gjennomfører på, blir en mal for hvordan resten av UH-sektoren skal ta i bruk det nye verktøyet ARK (Instrument for arbeidsmiljøkartlegging).

Se på spørreundersøkelsestretthet

Det som skjer her følges derfor årvåkent av sektoren. Universitetet i Oslo blir neste universitet som kjører den samme undersøkelsen. Den lave oppslutningen spiller mindre rolle for prosjektet, ifølge Espnes. Arbeidslivsforskerne kan nyttiggjøre seg dataene uansett.

Han sier de selvfølgelig helst ville hatt høy svarprosent fra alle grupper. Allikevel er det mest viktig å få god svarprosent fra de som har NTNU som hovedarbeidsgiver og dermed mest kontakt med NTNU som arbeidsmiljø.

- Totalbildet svarer til en trend vi ser over alt, en viss nedgang i engasjementet i spørreundersøkelser. Så er det desto gledeligere at blant de som har et mer enn 50 prosent arbeidsforhold til NTNU - der er svarprosenten høy. Dette er viktig å ta med seg, sier Espnes.

Viktig før lederbyttene

I januar skal resultatene kommuniseres rundt i NTNUs enheter. NTLs Sturla Søpstad sier alle nå må fokusere på å få en god, forutsigbar og åpen prosess.

- NTNU står foran en fase der mange ledere skal skiftes ut. Det er viktig at ting blir tatt tak i, og at det blir gjort et viktig arbeid før den nye organisasjonen er på plass over sommeren, sier Søpstad.

Tilbakemeldinger vi får, tyder på store forskjeller mellom enhetene i forhold til hvor mye arbeid som er lagt i å informere og oppfordre folk til å delta.

Sturla Søpstad, NTL.
Litt skuffet.- Jeg hadde håpet at vi skulle løftet oss 10-20 prosent i forhold til sist, sier NTLs hovedtillitsvalgte på NTNU, Sturla Søpstad.
(Foto: Tor H. Monsen)

Litt skuffet.- Jeg hadde håpet at vi skulle løftet oss 10-20 prosent i forhold til sist, sier NTLs hovedtillitsvalgte på NTNU, Sturla Søpstad. Foto: Tor H. Monsen

Relaterte artikler

Arbeidsmiljøundersøkelsen:

Mangelfull undersøkelse

Mange ansatte ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier svarte ikke på Arbeidsmiljøundersøkelsen. Instituttet kritiserer måten spørreskjemaet ble utformet på.

Arbeidsmiljøundersøkelsen:

Ønsker mange innspill

Arbeidet med å følge opp arbeidsmiljøundersøkelsen pågår for fullt. Og har du synspunkter på hvordan undersøkelsen kan forbedres, bør du komme med innspill innen midten av mars.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er kjempe, kjempe, kjempeglad!

- Dette har vært en veldig viktig sak for instituttet, sier instituttleder Jørgen Langdalen ved Institutt for musikk.

NTNUs unike samling av teaterhistorie

«Teatersamlingen» ved Gunnerusbiblioteket er en spennende kilde til Trondheims teaterhistorie.

Statsråd Iselin Nybø varsler at fokuset nå blir på kvalitet

Oppdal: - Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er gjennomført. Det som gjelder nå, er å jobbe med kvaliteten i alt det sektoren leverer, sier ministeren for forskning og høyere utdanning.

Hykleri i offentlig sektor - og hvorfor små endringer er bedre enn de store

Noen ganger må offentlige virksomheter være hyklerske for å være legitime. Hvorfor er det slik?