Arbeidsmiljøundersøkelsen:

- Gir ikke et sannferdig bilde av arbeidsmiljøet

Mange ansatte ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier svarte ikke på Arbeidsmiljøundersøkelsen. Instituttet kritiserer måten spørreskjemaet ble utformet på.

Dette kommer fram i et brev instituttleder Jacques Koreman har sendt til rektor Torbjørn Digernes, og som UA har fått innsyn i.

Viser ikke hvor skoen trykker

Koreman skriver: «Fordi vi er i en omstillingsprosess som institutt, ble det klart at skjemaet ikke fanger opp de utfordringene instituttet har stått overfor det siste året. Mange av oss har vært usikre på hvordan vi skulle fylle ut skjemaet, fordi det ikke skiller mellom instituttnivå og fakultetsnivå.»

Instituttlederen peker på at instituttets arbeidsmiljøproblemer har sammenheng med omstillingsprosessene ved Det humanistiske fakultet, og ikke er knyttet til arbeidsmiljøet ved instituttet.

I brevet heter det: «De samme spørsmålene måtte besvares på svært forskjellig måte, avhengig av hvilket organisasjonsnivå de ansatte tenker på. Vi opplever at svarene våre derfor ikke gir noe sannferdig bilde av arbeidsmiljøet.»

Koreman opplyser at disse manglene ved spørreskjemaet førte til at mange av ISKs ansatte ikke svarte på undersøkelsen. Og at de som svarte, følte at svarene deres ikke gjenspeiler hvordan de opplever jobbsituasjonen ved NTNU.

Kutt påvirket arbeidsmiljøet

Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier ble kraftig berørt da Det humanistiske fakultet for snart et år siden blant annet vedtok å legge ned Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon. Ingen fast ansatte mistet jobben, men innsparingstiltakene gjorde dem usikre på hvordan kompetansen deres skal brukes framover, og skapte bekymring for at rekrutteringa av framtidige forskere vil stoppe opp.

Ledelsen ved Det humanistiske fakultet ble også kritisert for ikke å ta hensyn til de ansattes høringssvar og alternative forslag til kutt.

«Siden omstilling er en situasjon som vil påvirke alle institutter og NTNU som helhet i årene som kommer, synes vi det er viktig å påpeke at arbeidsmiljøundersøkelsen bør kunne fange opp denne dimensjonen ved omstillingsprosesser», skriver Jacques Koreman i brevet til rektor.

Elendig svarprosent

Fjorårets arbeidsmiljøundersøkelse har blitt møtt med kritikk fra flere hold på grunn av den lave svarprosenten. Bare 54,4 prosent av de NTNU-ansatte svarte på spørreskjemaet. For lite informasjon på forhånd, purringer som ikke nådde fram til alle og at folk er trøtte av spørreundersøkelser, var noen av forklaringene på hvorfor så få svarte på Arbeidsmiljøundersøkelsen.

LES OGSÅ: Svakheter i oppkjøring - svikt i gjennomføring

Instituttleder Jacques Koreman mener det ikke er tilstrekkelig å forklare den lave svarprosenten med at gjennomføringa av undersøkelsen ikke var god nok. Også spørreskjemaets innholdet må tas med i betraktning.

Koreman avslutter brevet med å be om et møte for «…å drøfte validitet og reliabilitet av arbeidsmiljøundersøkelsen som redskap.»

På bakgrunn av brevet fra Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier har seniorrådgiver Kirsti Godal Undebakke invitert instituttleder Jacques Koreman til et møte på organisasjonsdirektørens kontor tirsdag 15. januar.

"De samme spørsmålene måtte besvares på svært forskjellig måte, avhengig av hvilket organisasjonsnivå de ansatte tenker på", skriver instituttleder Jacques Koreman i brevet til rektor Torbjørn Digernes.
(Foto: Tore Oksholen)

"De samme spørsmålene måtte besvares på svært forskjellig måte, avhengig av hvilket organisasjonsnivå de ansatte tenker på", skriver instituttleder Jacques Koreman i brevet til rektor Torbjørn Digernes. Foto: Tore Oksholen

Fakultetsstyret, med dekanus Kathrine Skretting og styreleder Tove Bull i spissen, vedtok å legge ned Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon. AMU greier ikke å fange opp at dette har skapt arbeidsmiljøproblemer, mener Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Fakultetsstyret, med dekanus Kathrine Skretting og styreleder Tove Bull i spissen, vedtok å legge ned Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon. AMU greier ikke å fange opp at dette har skapt arbeidsmiljøproblemer, mener Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier. Foto: Solveig Mikkelsen

Relaterte artikler

Svakheter i oppkjøring - svikt i gjennomføring

For lite informasjon på forhånd, purringer som burde fanget flere, og spørreundersøkelsestretthet. Dette er noen forklaringer på den lave oppslutningen om NTNUS store arbeidsmiljøundersøkelse.

"KreKoKri - Krakilsk!"

Kritikk må til for å forbedre det som ikke fungerer, mener instituttleder Jacques Koreman. Nå vil han blogge om sine erfaringer som leder ved NTNU.

Arbeidsmiljøundersøkelsen:

Ønsker mange innspill

Arbeidet med å følge opp arbeidsmiljøundersøkelsen pågår for fullt. Og har du synspunkter på hvordan undersøkelsen kan forbedres, bør du komme med innspill innen midten av mars.

Elendig svarprosent

Bare halvparten av NTNUs ansatte svarte på Arbeidsmiljøundersøkelsen. I mange bedrifter er det vanlig med en oppslutning på over 70 prosent.

Ber om å bli hørt

De ansatte ved Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon ønsker drahjelp fra HF. - Hva vi skal gjøre og hvor vi skal jobbe må ikke overlates til korridorpolitikk og ryktebørs, advarer Kaja Borthen og Gøril Thomassen.

- Jeg gruer meg til den dagen vi må si opp folk

Et enstemmig fakultetsstyre vedtok i dag å legge ned Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon i sin nåværende form. - Gjør vi ikke noe nå, kan vi i neste omgang risikere å si opp ansatte, advarte Reidar Almås.

- Mangel på dialog

- Det blir for snevert å legge ned fag fordi de har for få studenter. Alle peker på hverandre, og ingen tar ansvar for en helhetlig universitetspolitikk, sier instituttleder Jacques Koreman.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny, stor omstilling på vei for Bott:

Nå skal lønn og regnskap settes bort til staten - eller markedet

Lønn og regnskapssystemene kan om kort tid bli foreslått skilt ut fra de fire gamle universitetene. Leveransen i 100- millionersklassen går enten til Direktoratet for økonomistyring, eller settes ut i det private markedet.

KD tvinger universiteter til å etterkomme innsynsbegjæring

To ankerunder til tross: Kunnskapsdepartementet ga denne uka flere norske universiteter og høgskoler ordre om å etterkomme begjæring om innsyn.

NTNUs knoppskyting Kahoot:

Nå har læringsspillet over 70 millioner brukere i måneden

Læringsspillet Kahoot! vokser fortsatt i rekordfart, og har nå over 70 millioner unike brukere verden over – hver måned.

NTNU etablerer egen avdeling i Oslo

NTNU etablerer en avdeling for etter- og videreutdanning i Oslo. Siden kan det bli aktuelt med egne avdelinger i inn- og utland.