El-sykler sukrer parkeringspille

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender inviterer NTNU til å bli med på å sponse el-sykler for ansatte som ellers kjører fossildrevet til jobben. Dette kan sukre pillen etter at universitetet nå innfører parkeringsavgift.








Dette kommer som tidlig julegave på NTNU, som nå har besluttet å innskrenke antall parkeringsplasser og innføre avgift på inntil 500 kroner i måneden. Det nye parkeringsregimet kommer som en følge av offentlige føringer for redusert miljøbelastning i de store byene.

LES OGSÅ:

El-sykkelen i våre hender

Mange el-syklister har, bokstavelig talt, fått bakoversveis første gang de satt seg på setet, og opplevde den uventede akselerasjonen og gleden over å suse lydløst forbi kondomdressene på karbonrammene i oppoverbakkene.

Men de fleste har aldri prøvd en el-sykkel, hevder Framtiden i våre hender, som nå vil utbre el-sykkelbudskapet. Til det trenger de erfaringer fra flere nyfrelste syklister. Miljøorganisasjonen tror og håper at mer kunnskap om erfaringene ved bruk, og formidling av disse erfaringene til andre, vil gi el-syklene den dytten de trenger for å danke ut flere privatbiler.

Miljøsjef i Framtiden i våre hender (FIVH), Christoffer Ringnes Klyve, understreker at prosjektet foreløpig føler seg fram med hensyn til finansiering. Signalene fra kommunene i Oslo, Bergen og Trondheim er så langt positive, uten at det har kommet konkrete løfter. Det var naturlig for miljøorganisasjonen å henvende seg til NTNU som en stor arbeidsplass i byen. Universitetet har foreløpig ikke tatt stilling til invitasjonen fra miljøorganisasjonen.

Ønsker el-sykkelambassadører

Miljøorganisasjonen tenker seg å subsidiere nye el-syklister, om de til gjengjeld lover å melde tilbake ukentlig om endringer i sine transportvaner. FIVH, som regner seg selv som Norges største miljøorganisasjon, har kontaktet NTNU, Sintef og Trondheim kommune i håp om at disse virksomhetene vil bidra økonomisk.

FIVH tar sikte på å rekruttere 150 testpersonene i Oslo, Bergen og Trondheim som rapporterer én gang i uken om sine transportvaner. En egen kampanjeside skal kunne vise løpende data fra prosjektet. Planen er å rekruttere mennesker som i dag kjører fossildrevne biler til jobb daglig, men er villig til å bytte ut bil med el-assistert sykkel minst tre dager i uken.

Målgruppen er bedrifter og virksomheter hvor mange ansatte kjører bil, som på NTNU. Sykkelen skal kunne være et realistisk alternativ.

- Ikke svett

Salget av el-biler har tatt av, mens el-sykler fremdeles sliter med endel image-problemer.

Vanlige tilbakemeldinger er i følge miljøorganisasjonen, at det er en svett oppgave å komme seg til jobb, selv med el-assistanse. Det er ikke sant, mener Klyve.

- El-sykkel er en annen opplevelse. Man føler at man bruker kroppen, uten at man nødvendigvis trenger å bli sliten, sier mannen som selv sykler uten el-assistanse til og fra jobben i Oslo.

Vekst i Europa, Norge i bakevja

Det finnes lite forskning på bruken av el-sykler. Transportøkonomisk institutt ved forsker Aslak Fyhri har samlet noe av kunnskapen som finnes. En norsk studie viste at folk som bor i sentrumsområder hvor høydedifferansen er over 50 meter i snitt foretar kun halvparten så mange sykkelturer som dem som bor flatere.

Sykkelandelen av persontransport i Norge er på kun fire prosent. Sykling med el-assistanse skulle dermed ha gode vekstpotensial.

Oslo, Bergen og Trondheim har et relativt kupert landskap. Aslak Fyhri skriver at el-sykling er påfallende lite diskutert som miljøtiltak i de store byene. En årsak kan være kulturell: El-sykling blir sett på som et latmannsforetak, og ikke som «ordentlig» sykling. Fram til 2002 var ikke engang el-sykler lovlige å selge i Norge.

El-sykkelen er i rask vekst i Europa. I 2008 ble det solgt 300 000 slike sykler, i fjor hele to millioner. 12 prosent av alle solgte sykler i Tyskland, var el-sykler, i Nederland 17 prosent. Fjellandet Sveits er foregangslandet for bruken av el-sykler. Fyhri peker på at man i Sveits har opprettet en egen organisasjon som arbeider aktivt med å gjøre el-sykkelen kjent. Blant annet har man omreisende «roadshows» hvor menigmann og –kvinne får prøve el-sykler.

Pionerer: Driftsavdelingen på NTNU var tidlig ute med å ta i bruk el-sykler som transportmiddel mellom bygg på campusene. (Arkiv)
(Foto: Tor H. Monsen)

Pionerer: Driftsavdelingen på NTNU var tidlig ute med å ta i bruk el-sykler som transportmiddel mellom bygg på campusene. (Arkiv) Foto: Tor H. Monsen

El-sykkel
Fram til 2002 var ikke elektriske sykler (el-sykler) lovlige å selge i Norge I 2003 kom en endring i kjøretøyforskriftene som tillatte elektrisk assistanse under gitte begrensninger. Kilde: Transportøkonomisk institutt
  • Regelverket sier at el-motoren kun skal kunne aktiveres ved at tråkker på pedalene (el-assistanse), at hastigheten er begrenset til 25 km/t, og motoren til 250 watt
  • Motoren drives av et oppladbart batteri. Mest vanlig i dag er litium- (Li-ion)batterier.
  • Rekkevidden er fra 20 til 140 kilometer på én lading.
  • El-sykler koster fra 10 000.- opp til 35 000 for de dyreste modellene
Relaterte artikler

På elektriske hjul

– Du blir ikke engang svett av dette! På driftssentralen på Gløs har tre skinnende, nye el-sykler ankommet. Tjenestekjøring skal fra nå av skje på miljøet og kondisens premisser.

Sykkelskur i veien

Det nye sykkelskuret ved Elektrobygget kan sette liv og helse på spill, frykter driftsoperatør Andreas Gjeset. Flere av de ansatte reagerer kraftig på mangelfull informasjon.

Tråkker for livet

Torgeir Jensen tråkker for å komme i form til en omfattende hjerteoperasjon. I 30 år har han jogget og syklet til jobben på Gløshaugen, men inntil operasjonen er overstått har han inngått et sykkelkompromiss; Batteriassistert sykling.

UAs elsykkel er stjålet

Bare én natt lot vi elsykkelen vår stå utenfor Info-huset på Gløshaugen. Til tross for at den var låst, ble den stjålet. Har noen sett sykkelen vår?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Formidling viktig for et åpent samfunn

Gundersen og hans to våpendragere serverer grove insinuasjoner og konspirasjonsteorier, skriver kommunikasjonssjef Christian Fossen ved NTNU.

Nytt redaksjonsråd for Universitetsavisa

Etter flere år i dvale er et faglig sterkt redaksjonsråd på plass for UA.

Forbruksforsker fikk pris for formidling

Forskningsrådet delte ut fire priser på Forskningens festaften.

Uetisk forskningsformidling

NTNUs forskningsformidling svekker universitetenes og forskningens omdømme, ifølge Kristian Gundersen, Jo C. Bruusgaard og Göran E. Nilsson.