Færre studieprogram:

Belastning å være truet av nedlegging

- Over tid er det ødeleggende for et fagmiljø å være truet av nedlegging, sier styremedlem Kristin Melum Eide. Hun er opptatt av at de vitenskapelig ansatte må tas vare på når NTNU i tida framover skal vurdere hvilke studieprogram som bør legges ned.

Rektor Gunnar Bovim har varslet at det blinker et gult lys for studieprogram med færre enn 20 studenter og et rødt et for dem med 10 eller færre studenter. I første omgang skal NTNU se med kritisk blikk på sistnevnte kategori. Bovim sier til UA at det finnes gode begrunnelser for å beholde små fag, men da må disse opp på bordet.

Mer enn økonomi

- Det lover godt når rektoratet sier at fagmiljøene skal være med i denne prosessen. Det er en vilje i hele organisasjonen til å dra i samme retning. Vi skal skynde oss langsomt. Ingen mener at dette kun er snakk om økonomi, sier styremedlem Eide.

Siden i høst har hun representert de vitenskapelig ansatte i NTNUs styre sammen med Bjarne Foss og Helge Holden. Til daglig er hun professor i språkvitenskap ved Det humanistiske fakultet.

HF dobbelt utsatt

Og det er ikke til å unngå at flasketuten peker på HF når det blir snakk om opprydning av studieprogram.

Fakultetet sliter med å få økonomien i balanse. I tillegg møtte det i høst opp færre enn 10 studenter ved 17 av HFs 26 masterprogram. Dette gjelder blant annet språkfagene fonetikk, fransk og tysk. På filosofi og religionsvitenskap er det også godt under 10 masterstudenter.

- Det er lettere å argumentere for at et studieprogram skal bestå hvis det genererer mange studiepoeng og gir penger i kassa. Men vi er et breddeuniversitet. Skal vi oppfylle samfunnsoppdraget, er vi nødt til å ha råd til å holde oss med en del små studieprogram, sier Eide.

Mange hensyn å ta

Og når begrunnelsene nå skal opp på bordet, mener hun det er nødvendig å ta hensyn til flere forhold: Har NTNU et særskilt ansvar, er framtidsutsiktene gode, er faget en tradisjonsbærer, rekrutterer studieprogrammet inn til andre program, eller rekrutterer det studenter som ellers ikke ville søkt seg til universitetet?

- Små fag må argumentere på mange måter. Det handler om kvalitet, eksterne behov og andre ting enn bare økonomi. Når det er sagt, lave inntakstall i kombinasjon med høyt frafall og dårlig gjennomstrømming over tid gir enkelte studieprogram et svært dårlig utgangspunkt å argumentere ut i fra, sier hun.

Sverdet til Damokles

Da kunnskapsministeren denne uka varslet et kvalitetsløft for høyere utdanning og forskning, var et av punktene at Regjeringa skal se på hvordan vitenskapelig ansatte skal ivaretas. Dette har Kristin Melum Eide bitt seg merke i:

- Dette er ikke bare floskler. Hvis du hele tida har et damoklessverd hengende over deg og er truet med nedlegging, da forringer dette hele miljøet. Menneskene engster seg og må bruke tid på å drive valgkamp for sitt eget fag. Det stimulerer ikke til vekst og kvalitet, og er en dårlig bruk av menneskelige ressurser, advarer hun.

Spesialiserte miljøer

Når et studieprogram legges ned, vil lønnskostnadene fortsatt løpe. Det skal mye til for å gi vitenskapelig ansatte sparken. De ansatte må få nye oppgaver. Dette er lettere sagt enn gjort, ifølge Eide:

- De ansatte er ofte høyt spesialiserte innenfor sine felt. Skal du ha et miljø som er internasjonalt fremragende og som produserer god forskning, må du være spesialisert. Da har vi paradokset: Folk som er kjempeflinke på sitt felt, blir dilettanter innenfor andre felt. Dette er også et misbruk av dyktige folk og personalressurser, sier hun.

NTNUs styremedlem poengterer også at det tar lang tid å bygge opp et spesialisert fagmiljø. Samfunnet erkjenner at det er et behov, så skal det søkes penger, så skal folk ta utdanning og spesialiseres.

- Hvis vi legger ned fagmiljøet og finner ut at det var en tabbe, så er det ikke bare å knipse og si at dette gjenoppretter vi igjen.

Strekker seg langt

Eide trekker fram et annet moment hun mener er underkommunisert. De samme forpliktelsene og vervene er der, uansett om fagmiljøet er stort eller lite. Hun nevner i fleng, blant annet utdanningskoordinatorer, studieprogramrådsleder, HMS-ansvarlig og alt annet som skal rapporteres og sikre etterprøvbarhet. Verv som ikke kan trylles bort.

- Presset på de små fagmiljøene er stort. Det betyr at kryssbelastninga er stor og idealismen overfor faget enormt sterk. Det er mye idealisme og det er mye arbeid på fritida, konstaterer hun.

Klare kriterier

Kristin Melum Eide mener at på et eller annet tidspunkt må de små fagmiljøene få arbeidsro, men at ingen har vondt av å tenke gjennom hvorfor samfunnet har bruk for nettopp disse miljøene.

- Jeg har sterk tillit til rektor og staben rundt ham. Jeg har aldri følt noen vi og dem-holdning, og at noen er ute etter HF. Jeg vet at det føles belastende å leve med dårlig økonomi over lang tid. Ved vårt fakultet betyr "prioritere" hvem som ikke skal få penger, mens ved andre fakultet betyr det hvem som skal få mer penger.

Nå sier hun seg enig med førsteamanuensis Tim Torvatn i at fagmiljøene må med.

- Vi må få klare kriterier og sørge for at disse kriteriene har legitimitet i fagmiljøene. Alle har studentenes, samfunnets og NTNUs beste i tankene, sjøl om vi kan være uenige om virkemidlene og hvordan vi skal nå fram til målet, sier hun.

Styremedlem Kristin Melum Eide: Forringer miljøet å ha et damoklessverd hengende over seg over tid.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Styremedlem Kristin Melum Eide: Forringer miljøet å ha et damoklessverd hengende over seg over tid. Foto: Kristoffer Furberg

Skal vi oppfylle samfunnsoppdraget, er vi nødt til å ha råd til å holde oss med en del små studieprogram.

Styremedlem Kristin Melum Eide
Relaterte artikler

1 av 2 under grensen

Mer enn halvparten av studieprogrammene ved NTNU faller under sperregrensen Torbjørn Røe Isaksen har lagd. Nå er spørsmålet om program med 20 eller færre studenter må legges om - eller legges ned.

Rødt lys for småfagene

NTNU starter nå arbeidet med å rydde opp i antallet studieprogram. I første omgang er det program med 10 eller færre studenter som skal under lupen.

Kronikk om studieprogram

- Ta oss med på råd!

«Jeg ønsker at rektoratet gjennomfører en bred prosess i denne viktige saken der fagmiljøene får være med», skriver Tim Torvatn i denne kronikken, hvor han anfører gode grunner til at små studieprogram kan være verdt å beholde.

Kan bli nye kutt ved HF

Det humanistiske fakultet går fortsatt med underskudd. Fire utlyste stillinger er trukket tilbake og ledelsen varsler en kritisk gjennomgang av fagtilbudet.

- Opp til kamp!

Kunsthistoriker Daniel Johansen oppfordrer humanistene til å kaste seg ut i den offentlige debatten for å forsvare småfagene. - Altfor mange viser en usunn avmakt. De stenger seg inne på kontoret og holder på med sitt, sier han.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg