Advarer mot fargeløs samling av campus

Samling av campusene på Gløshaugen må ikke føre til at de nye bygningene blir fargeløse kolosser i svart eller hvitt. Fargeforskerne ved Institutt for byggekunst, form og farge viser til at NTNU har en fargerik tradisjon å ta vare på.
Universitetslektor Kine Angelo håper at den fargerike tradisjonen på Gløs blir videreført med samling av campus. Klikk på pilene, så så ser du hvor rik på farger Gløshaugen er. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Universitetslektor Kine Angelo håper at den fargerike tradisjonen på Gløs blir videreført med samling av campus. Klikk på pilene, så så ser du hvor rik på farger Gløshaugen er. Foto: Solveig Mikkelsen

Elektro. Bli med på en bildevandring på campus. Gløshaugen har en fargerik tradisjon. (Foto: Alex Booker)

Elektro. Bli med på en bildevandring på campus. Gløshaugen har en fargerik tradisjon. Foto: Alex Booker

Trondheim har bybrua. Gløshaugen har Perleporten. Fargesatt av Bruno Lundström. (Foto: Alex Booker)

Trondheim har bybrua. Gløshaugen har Perleporten. Fargesatt av Bruno Lundström. Foto: Alex Booker

Nordre lavblokk ved Gamle kjemi. Ved siden av troner de to sentralbyggene. - Sentralbyggene er litt kjipe, for å være ærlig. Men hadde de fått sterke farger, hadde de tatt luven av de andre bygningene. Det er ikke lett med store volum og farge, men da hjelper det at de som er mindre har farge, sier Kine Angelo. (Foto: Alex Booker)

Nordre lavblokk ved Gamle kjemi. Ved siden av troner de to sentralbyggene. - Sentralbyggene er litt kjipe, for å være ærlig. Men hadde de fått sterke farger, hadde de tatt luven av de andre bygningene. Det er ikke lett med store volum og farge, men da hjelper det at de som er mindre har farge, sier Kine Angelo. Foto: Alex Booker

Midtre lavblokk, som hører til Sentralbygg 1. En fordel med farger er også muligheten for å orientere seg ved hjelp av dem: "Gå til det knallrøde inngangspartiet, vi holder til i det grønne huset osv." (Foto: Alex Booker)

Midtre lavblokk, som hører til Sentralbygg 1. En fordel med farger er også muligheten for å orientere seg ved hjelp av dem: "Gå til det knallrøde inngangspartiet, vi holder til i det grønne huset osv." Foto: Alex Booker

Oppredning/Gruvedrift. Del av "Bergbygget". - Å sette farge på campus, handler ikke om å bruke sterke farger,sier Kine Angelo. Bygningene oppleves som fargesterke likevel, nettopp fordi de har volum. (Foto: Alex Booker)

Oppredning/Gruvedrift. Del av "Bergbygget". - Å sette farge på campus, handler ikke om å bruke sterke farger,sier Kine Angelo. Bygningene oppleves som fargesterke likevel, nettopp fordi de har volum. Foto: Alex Booker

I dette området liker Kine Angelo seg. Med Perleporten rett rundt svingen og Kjemihallen på andre siden av veien. - Bygningene er fine sammen, særlig hvordan fargene er satt sammen. Blått fungerer fint her, og også det rosa i Perleporten. Og så er det grøntområder i tillegg. Her trives jeg nettopp fordi det er farger, sier hun. (Foto: Solveig Mikkelsen)

I dette området liker Kine Angelo seg. Med Perleporten rett rundt svingen og Kjemihallen på andre siden av veien. - Bygningene er fine sammen, særlig hvordan fargene er satt sammen. Blått fungerer fint her, og også det rosa i Perleporten. Og så er det grøntområder i tillegg. Her trives jeg nettopp fordi det er farger, sier hun. Foto: Solveig Mikkelsen

PFI-bygget i blått. Her går ofte Kine Angelo av bussen på vei til jobb. Disse to bygningene synes hun er vakre å se på, både på grunn av fargene og de stilrene detaljene. I PFI-bygget holder blant annet fagforeningene til. (Foto: Alex Booker)

PFI-bygget i blått. Her går ofte Kine Angelo av bussen på vei til jobb. Disse to bygningene synes hun er vakre å se på, både på grunn av fargene og de stilrene detaljene. I PFI-bygget holder blant annet fagforeningene til. Foto: Alex Booker

Dette er en forenklet versjon av paletten til Gløshaugen. Fargene er innenfor Trondheims-paletten, men lysere fordi volumene er så mye større.

Dette er en forenklet versjon av paletten til Gløshaugen. Fargene er innenfor Trondheims-paletten, men lysere fordi volumene er så mye større.

Forenklet versjon av Trondheimspaletten. Fargene er skarpere enn de på Gløs fordi jo mindre bygningene er, jo friskere farger kan de ha.

Forenklet versjon av Trondheimspaletten. Fargene er skarpere enn de på Gløs fordi jo mindre bygningene er, jo friskere farger kan de ha.

Nesten alle bygningene, bortsett fra de gamle steinbyggene, er fargesatt av kunstner og instituttarkitekt Bruno Lundström. Her en hans fasadeskisse av Kjemihallen, som er Kine Angelos favoritt. Og hvorfor? På grunn av de varme tonene.

Nesten alle bygningene, bortsett fra de gamle steinbyggene, er fargesatt av kunstner og instituttarkitekt Bruno Lundström. Her en hans fasadeskisse av Kjemihallen, som er Kine Angelos favoritt. Og hvorfor? På grunn av de varme tonene.

Stripa i knallfarger. Flott når vi haster forbi, men fungerer det å sitte her og lese? (Foto: Solveig Mikkelsen)

Stripa i knallfarger. Flott når vi haster forbi, men fungerer det å sitte her og lese? Foto: Solveig Mikkelsen

Sittekrok på Stripa. - Her blir vi overstimulerte. Det er altfor kraftige farger og sterke synsinntrykk. Dette blir jeg sliten av, sier Kine Angelo. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Sittekrok på Stripa. - Her blir vi overstimulerte. Det er altfor kraftige farger og sterke synsinntrykk. Dette blir jeg sliten av, sier Kine Angelo. Foto: Solveig Mikkelsen

Nyoppussede Café Sito på Stripa: - Her er ikke fargebruken helt vellykket, mener Kine Angelo. - Det er altfor sterilt og "vaskbart", det innbyr ikke til å slå seg ned. Mye grått. Og med noen fargeklatter for å prøve å pimpe det opp. Dette er helt typisk for vår bruk av farger i dag, sier hun. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Nyoppussede Café Sito på Stripa: - Her er ikke fargebruken helt vellykket, mener Kine Angelo. - Det er altfor sterilt og "vaskbart", det innbyr ikke til å slå seg ned. Mye grått. Og med noen fargeklatter for å prøve å pimpe det opp. Dette er helt typisk for vår bruk av farger i dag, sier hun. Foto: Solveig Mikkelsen

1 / 14

- Nå kan vi for en gangs skyld være i forkant. Vi bør allerede nå begynne å jobbe med hvilke utvendige farger de nye undervisningsbyggene skal ha og hva slags materialer vi bør bruke, sier universitetslektor Kine Angelo.

Trendy med lite farger

Sammen med instituttleder Alex Booker har hun de siste årene dratt i gang en debatt i Trondheim om det stadig gråere bybildet. De tradisjonelle trondheimsfargene må vike plass for gråmalte eneboliger og bygårder, eller dominerende nybygg i hvitt eller svart. Petter Stordalens Clarionhotell på Piren og det nye Scandic-hotellet på Lerkendal er eksempler på dagens trend med å bruke minst mulig farger.


En fargesprakende campus

Et eller annet skjedde på veien. Når vi rusler rundt på Gløshaugen, ser vi det ligger en bevisst tanke bak fargebruken og en glede over å sette sammen farger til et helhetlig uttrykk. Og likedan: Passerer vi Bunnpris (gamle Lavpris) i Munkegata så ligger trebygningene der som perler på ei snor, ikledd trondheimsfargene.

For én gang, i nær fortid, var valget av farger basert på kunnskap og faglighet – med utspring fra NTNU.

- Dagens fargesetting på Gløshaugen er resultat av Bruno Lundströms fargepalett. Hans innflytelse på campus har vært veldig sterk. Bortsett fra Hovedbygget og de andre steinbyggene, er nesten alle bygninger etter den tid fargesatt av ham, sier Alex Booker.

Hva er typiske farger for Trondheim? Hva er typiske farger for Gløs? Klikk på øverste bilde og se bildegalleri.

Bruno Lundström - en fargemester

Bruno Lundström er kunstner og tidligere professor i form og farge ved NTNU. Ifølge Booker og Angelo satte han preg på en hel generasjon arkitekter med sin fargeforståelse. Lundstrøm overtok undervisninga i farge etter Arne E. Holm, som var professor ved NTH fra 1947 til 1978. Det var Holm som fargesatte de eldre bygningene i Munkegata, basert på tidligere, historisk fargesetting. Holm sto også sentralt i arbeidet med å sette farge på byens bygningsfasader.

- NTNU har en sterk tradisjon for å fargesette, lage teorier og utvikle en bypalett. De siste tjue årene har denne kunnskapen ligget litt brakk, men nå jobber vi for å videreføre denne tradisjonen og forske på farge i bysammenheng, sier de to forskerne - som i dag jobber ved det samme instituttet som det Holm og Lundström i sin tid gjorde.

Mellom grått og de sterke fargene

De forteller at det typiske for Trondheim er at byens farger ligger mellom gråskalaen og de sterke fargene. Gløshaugens farger ligger innenfor denne paletten, men er noe lysere fordi bygningene er så mye større.

Nå står en samling av campus for tur. Da vil det komme nye bygninger på Gløshaugen-platået, men vi vil også bevege oss vekk fra haugen, ned mot Øya og nærmere byen.

- Da må vi tenke på hvordan vi skal passe inn og samtidig sikre vår identitet, sier Angelo.

- Ikke industripark

For fargene betyr noe for identiteten, skaper atmosfære og sier noe om hva Trondheim er. Variasjon og valg av materialer blir også viktig. Begge understreker at man ikke kan skille farge fra valg av materialer. Rustet stål er en farge, samtidig som det er et materialvalg. Kobber utvikler en patina som gir atmosfære og historie.

- Jeg håper inderlig at de nye bygningene på campus ikke blir et slags modernistisk ideal på en industripark. Når man først skal gå til det skrittet å samle campus, håper jeg alle går inn for en arkitekturkonkurranse, og satser på å få til det beste ut fra arkitektonisk kvalitet, slår Booker fast.

Fare: Grått, stål, glass

For innerst inne ligger det en frykt for at det kan bære galt av sted. At den dagen ansatte og studenter fra Dragvoll flytter til Gløshaugen og nærområdet, er det noen høye, fargeløse kolosser som tar imot dem.

- Tendensen i dag er mye stål og glass. Det er grå, tette materialer, gjerne betong. Og så slenger man på en knallfarge for å pynte opp, sier Kine Angelo.

Alex Booker er enig, og tar avstand fra dagens strømning som satser på vedlikeholdsfritt materiale uten patina:

- Jeg er ikke så glad i dødt, industrielt framstilt overflate som ikke viser til tidens endring. Det er uintelligente og lite sofistikerte løsninger, sier han.

Ikke sirkus, ikke kommunistblokk

Det som gjør dagens Gløshaugen så vellykket, ifølge de to fargeglade forskerne, er variasjonen mellom byggene. Variasjon i farger og materialer. Ru og glatt. De peker på Realfagbygget, som er et av de sentrale byggene som ikke er fargesatt av Bruno Lundström. Det er for det meste grått, men bruken av gult og rødt bryter opp formene og gir liv. Så de hadde fargebruken litt i mente da de førte opp bygget, og fikk til summen: farge, materialitet, høyde og volum på ei tomt som i utgangspunktet var liten.

- Volum vil bli en utfordring når vi skal bygge på campus. Dette blir svært; en helt annen skala en det vi er vant til. Det skal ikke mange blokkene til før vi forminsker Nidarosdomen. Hvor skal vi vises og ikke vises? Hvor skal vi blande oss inn? Byens palett er viktig, men også variasjon. Vi må bryte opp og jobbe med volum. Vi skal ikke ha sirkus, men heller ingen kommunistblokk, sier Angelo.

I verste fall...

Hun synes ikke Stordalen-hotellet er stygt i seg selv. Det er plasseringa som er elendig. Barcode i Oslo har interessante bygninger hver for seg, men mangler variasjon. Det blir en Berlinmur.

- Signalbygg kan være fint, men også kjempestygt. Det avhenger av om det passer inn i omgivelsene. Det har vært for lite fokus på helhetlig tenkning. Det er skummelt hvis bare kortsiktig profitt og økonomi skal telle. Skal jeg være pessimistisk, kommer det et par bygninger som Scandichotellet på Øya også. Da blir trehusene der veldig små, sier hun.

Utforminga av St. Olavs Hospital er vellykket fordi de brukte penger på å fremme helse, mener Angelo. Det vises både på fargesetting og variasjon i materiale og topologi.

Arkitektenes rolle

- Hva med arkitektene: Har ikke de også sviktet når vi får alle disse ensformige og fargeløse byggene?

- Ja, de har også sviktet siden de ikke argumenterer godt nok for sine material- og fargevalg. Vi har mistet mye av makta over det endelige resultatet. Den er overtatt av eiendomsutviklerne, sier Angelo.

Hun mener det er blitt slik at arkitektene sender inn sine forslag, og så vil eiendomsutviklerne gjøre det billigere og mer vedlikeholdsfritt. De erstatter farger og materialer som er satt sammen ut fra en helhetlig komposisjon og bygningsartikulering, til noe billigere eller enklere.

Farge har ikke status

- Resultatet blir ofte et forflatet uttrykk som har mistet forbindelsen til den helhetlige opplevelsen. Det ligger ikke lenger status i god fargesetting, og da blir det lett nedprioritert, poengterer hun.

Men nå er i hvert fall lys- og fargegruppa ved Institutt for byggekunst, form og farge i ferd med å skape økt bevissthet rundt fargebruk, både i den offentlige debatten og blant arkitektstudentene. For på et eller annet sted på veien forsvant fokuset på farge i arkitektonisk sammenheng. Og slik Alex Booker og Kine Angelo ser det: Hvis ikke arkitektene kan farge, så er de også ute av stand til å argumentere for mer fargebruk i bymiljøet.

Vi skal ikke ha sirkus, men heller ingen kommunistblokk, sier Angelo.

Kine Angelo
Alex Booker, instituttleder ved Institutt for byggekunst, form og farge: - Jeg håper inderlig at de nye bygningene på campus ikke blir et slags modernistisk ideal på en industripark
(Foto: Privat)

Alex Booker, instituttleder ved Institutt for byggekunst, form og farge: - Jeg håper inderlig at de nye bygningene på campus ikke blir et slags modernistisk ideal på en industripark Foto: Privat

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Egeer-universitetet dekker 6 greske øyer:

Da flyktningene kom over havet åpnet universitetet hans dørene

ATHEN: Greier vi å bedre situasjonen for dagens flyktninger, så greier vi å endre morgendagens Europa til det bedre, mener Spyros Syropoulos, viserektor ved Egeer-universitetet i Hellas.

Ny pilot for studentaktiv læring:

Slik vil regjeringen at nye læringsarealer skal være

- En aula med studenter og foreleser er en utdatert idé, sier vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H).

- Et prinsipielt brudd med verdiene et moderne universitet er tuftet på

Dette er et prinsipielt brudd med de sentrale verdiene som et moderne universitet er tuftet på, skriver gjengen i Forskningsgruppa for kjønn, etnisitet og likestilling (KEL) ved Nord universitet i dette innlegget.

- Et kjempeproblem hvis skepsisen til oss øker

Kathrine Røe Redalen er ung og har en lang forskerkarriere foran seg. Undersøkelsen som viser at mange ikke stoler på forskning, gjør henne bekymret for hva som kan vente forskere i framtida.