RSS: Abonner på siste nytt
Universitetet i Bergen anklages for aldersdiskriminering. Søker til en stipendiatstilling ble innstilt som nummer en, men fakultet vraket henne. Årsak: Hun ville være 60 år gammel ved disputas. – En rimelig klar diskrimineringssak, mener Ivar A. Bjørgen, professor emeritus og eldreaktivist.
Endret: 02.09.2010 kl. 14:50
- Å stanse en tilsettingsprosess så langt ut i løpet er betenkelig i seg selv. Jeg kan ikke skjønne annet enn at UiB her bruker alder som diskrimineringsgrunnlag.
Professor emeritus Ivar A. Bjørgen
I mai i år søkte en 56 år gammel kvinnelig forsker ved Universitetet i Bergen (UiB) en stipendiatstilling samme sted. Den sakkyndige komitéen innstilte Pauline Ann Hoath som nummer en – basert på faglige vurderinger.
Institutt for informasjons- og medievitenskap mente imidlertid at Hoath er for gammel til å være stipendiat. Fakultet har senere støttet denne beslutningen.
Trakk tilbake – lyste ut på nytt
Utlysningen av stipendiatet ble trukket tilbake – for så å bli utlyst på nytt. Denne gangen med en forutsetning om at søkeren må være ung og lovende (se fakta). Hoath har bare en av disse kvalifikasjonene.
- Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra andre som har opplevd eller kjenner til noe liknende, og grunnen til at jeg går videre med saken er først og fremst å synliggjøre den diskrimineringen man kan oppleve i tilsettingssaker, uttalte hun til UiBs På Høyden, som har dekket konflikten gjennom flere saker.
Hoath har i dag en femtiprosents stilling som universitetslektor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Hun føler seg diskvalifisert fra å søke på stillingen hun er blitt vurdert som best kvalifisert for.
Tror ombudet vil reagere
Professor Ivar A. Bjørgen er snart 76 år gammel og NTNUs egen eldregeneral. Han har fremdeles kontorplass i laboratoriet sitt ved Psykologisk institutt. Han er medlem av Brukerutvalget for LDO – en tverrfaglig gruppe med en viktig innspills- og lyttepostrolle for ombudet.
- Dette er en rimelig klar sak slik jeg ser det, sier Ivar A. Bjørgen.
- Det er i seg selv betenkelig å stanse en tilsettingsprosess så langt ut i løpet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at UiB her bruker alder som diskrimineringsgrunnlag, mener Bjørgen, som har forståelse for at rekrutteringsstillinger primært er myntet på yngre mennesker. Bjørgens hovedanliggende er likevel at alder er et flytende begrep i endring.
- Jeg er heller ikke i tvil om at ombudet i denne saken vil vurdere dette som aldersdiskriminering, sier han.
LES OGSÅ: - Ingen plikt til å slutte ved 70!
LES OGSÅ: Hvor gammel får en professor bli?
Taust ombud
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) håndhever diskrimineringsloven. Når UA henvender seg til ombudet med to konkrete spørsmål, får vi opplyst at ingen hos ombudet vil svare på spørsmålene nå. Ombudet er klar over saken i Bergen og ser ikke bort fra at det vil komme en formell klage på vegne av Hoath. Ombudet ønsker ikke å bli mistenkt for å forhåndskonkludere klagen, opplyser pressekontakten.
- Alder irrelevant ved NTNU
NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir kjenner ikke til at fagmiljøer ved NTNU skal ha brukt alderskrav ved utlysninger. Personalsjef Arne Hestnes ved NTNU mener lovverket er klart:
- Alder skal være irrelevant ved tilsettinger, det er kvalifikasjonsprinsippet som gjelder. Er det en sekstiåring som er best kvalifisert av søkerne, er det 60-vedkommende som får jobben. Det gjelder alle stillinger, også rekrutteringsstillinger. Slik er loven, slår Hestnes fast.
Ved tilsetting i offentlig stilling skal virksomheten følge det såkalte kvalifikasjonsprinsippet som skal sikre at den best kvalifiserte søkeren får jobben.
Den godt voksne stipendiatet i Bergen inngår i et prosjekt under Bergen forskningsstiftelses rekrutteringsprogram for lovende forskere. Dette programmet opererer med en maksalder på førti år for stilling som prosjektleder. Det er ikke definert aldersgrense som stipendiat.
- Selv om en ekstern samarbeidspartner opererer med maksalder ved nyansettelser, er våre personalkonsulenter tilstrekkelig drillet i reglene om diskriminering til at de ville ha reagert på en utlysningstekst med en slik begrensning, sier Hestnes.
Fagkomité føler seg tilsidesatt
En sakkyndig komité har vurdert søkernes faglige kvalifikasjoner, og rangert Hoath øverst. Leder av komitèen - Peter Larsen – reagerer sterkt på hva han oppfatter som en overprøving av faglige råd. Ifølge På Høyden vil han nekte å ta på seg denne typen oppdrag i framtiden.
Hoath er representert av Norsk tjenestemannslag (NTL) som har klaget inn saken til UiBs ledelse. NTL har også vært i kontakt med Sivilombudsmannen og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Alder er årsaken
Samfunnsvitenskapelig fakultet i Bergen legger ikke skjul på at alder – og ikke faglige årsaker - er årsaken til at Hoath ikke anses egnet som stipendiat. Institutt og fakultet forsvarer seg med at stipendiatstillinger er rekrutteringsstillinger. Med tanke på en mulig framtid som forsker ved UiB er alder et vesentlig argument, forsvarer arbeidsgiver seg med.
Hoath vil antakelig være 60 år innen hun disputerer.
UiB mener Arbeidsmiljøloven gir dem adgang til å bruke alder som kvalifiseringsgrunnlag, når det foreligger ”saklig formål” for det (§ 13.3) – uten å rammes av loven om diskriminering.
Diskuter denne saken
Innsendt av Heidi Stakset 03.09.2010 kl 09:29
Fakultetsledelsens behandling av Pauline Ann Hoaths stipendsøknad, som hun selv kjempende måtte redegjøre for, kan forstås i en historisk prosess. Ledelsens argumentasjon om prioritering av unge søkere fremfor den best kvalifiserte, kan imidlertid ikke betraktes fra noe annet ståsted enn den rent subjektive særinteressen, helt i motsetning til logikken som inngår i vår fornuft. Fakultetets kriterium representerer en sperre som er løsrevet fra en allmenngyldig ansettelsesprosedyre. Begrunnelsen om alder er forsøkt hevet opp til et forskningsbasert nivå som vanskelig kan forklares vitenskapelig.Argumentasjonen er definert ut fra en tallvirkelighet slik at tilbakevisningen bare kan forstås ut fra sin matematiske side. Fakultetets handlemåte reduserer grunnlaget om tildelingen til et spørsmål om tall som om fagligheten er et sekundært aspekt ved forskningen.Ledelsens definisjon abstraherer seg også bort fra menneskelig fornuft og moral.
Å velge den best kvalifiserte kvinnen som utgjør en reell utfordring for miljøet, forutsetter fri og helhetlig tenkning. Det er historiens radikale prosess som sprenger rammene for beregningene i ansettelsessaker. Saken i Bergen avdekker en historisk spenning mellom personens rett og universitetets ledelsesstruktur. Saken har politisk betydning ettersom en person er blitt brukt som middel til å hevde ledelsesnivåets uavhengighet og særinteresser som alltid finner sted via omveier.
