Forskningsrådet får kritikk for å overse humanistiske forskere

Norges Forskningsråd skjønner ikke hvordan humanistene forsker, hevder Instituttleder Tor Egil Førland ved Universitetet i Oslo. Han gir Forskningsrådet ramsalt kritikk for måten de vil evaluere humanistisk forskning på.
Når forskningstoppen alene: Instituttleder Tor Egil Førland mener Forskningsrådets evaluering overser at mange humanister blir verdensledende alene, og ikke i forskningsgrupper. (Foto: Istockphoto)

Når forskningstoppen alene: Instituttleder Tor Egil Førland mener Forskningsrådets evaluering overser at mange humanister blir verdensledende alene, og ikke i forskningsgrupper. Foto: Istockphoto

Kritikken serverer han i et debattinnlegg i siste utgave av Morgenbladet, og den er en reaksjon på den storstilte evalueringa Forskningsrådet nå setter i gang av humanistisk forskning.

LES OGSÅ: Første stor-evaluering på 30 år

Førland er tilknyttet Institutt for arkeologi, konservering og historie, og har drevet med humanistisk forskning i tretti år. Nå reagerer han kraftig på at Forskningsrådet ber institusjonene melde inn forskergrupper som er internasjonalt ledende, eller har potensial til å bli det. Hans sentrale innvending er at humanister stort sett ikke forsker i forskergrupper. De forsker for seg selv.

I debattinnlegget skriver han: «Spørsmålet er hvorfor Forskningsrådet nekter å innse det.»

Instituttlederen skriver at den feilen Forskningsrådet gjør, er å evaluere humaniora ved hjelp av briller utviklet for å evaluere naturvitenskap. I Morgenbladet skriver han at konsekvensen blir at en rekke av landets internasjonalt ledende humanister faller utenfor:

«Denne skjevheten gir et grovt misvisende bilde av humanioras internasjonale potensial. For eksempel var knapt noen av de ti forskerne ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo som publiserte mest (målt i publiseringspoeng) i perioden 2006-13, med i en forskergruppe av en slik art som humaniora-evalueringen opererer med.»

Tor Egil Førland hevder også at institusjonene vil tøye kriteriene for innmelding av forskergrupper så langt som mulig, for å få NFRs stempel som «internasjonalt ledende». Konsekvensen mener han blir at evalueringa vil gi et misvisende bilde av hvordan humanistisk forskning er organisert.

Og trør til med følgende nådeløse konklusjon:

«Enten er NFR blind på det ene øyet og har skylapp på det andre, eller så er humaniora Forskningsrådets blinde flekk. Det bildet av humanistisk forskning som fremtrer på NFRs netthinne, er et vrengebilde».

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg