Siv Gøril Brandtzæg får pris for fremragende forskning

Hun forsker på ukjente engelske romaner på 1700-tallet og nå har hun fått pris for fremragende forskning.
Post.doc. Siv Gøril Brandtzæg forsker på litteraturhistorie og mediehistorie; hovedsaklig ukjente engelske romaner på 1700-tallet. (Foto: Merethe Wagelund, NTNU Info)

Post.doc. Siv Gøril Brandtzæg forsker på litteraturhistorie og mediehistorie; hovedsaklig ukjente engelske romaner på 1700-tallet. Foto: Merethe Wagelund, NTNU Info

I kveld 11. mars blir litteraturviter Siv Gøril Brandtzæg ble tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris, finansiert av I. K. Lykkes fond, til yngre forskere innen humaniora. De som får denne prisen hører til en eksklusiv klubb yngre forskere ved norske forskningsinstitusjoner som har dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og som har oppnådd særdeles gode resultater innen sine fagfelt. 
I år er pengesummen 50 000 kroner, og Brandtzæg sier til Steinkjer-Avisa at for hennes del betyr prispengene to ekstra måneder med jobb. Brandtzæg har også utmerket seg som formidler av forskningen sin. I 2011 vant hun Forsker Grand Prix i Trondheim, og fikk andre plass i den nasjonale finalen.

- Jeg er ansatt i en midlertidig stilling som forsker (post doc), og jeg har ingen utsikter til å få fast jobb, for det er smalhans i akademia for tiden, sier Brandtzæg som er særdeles fornøyd. Hun sier til avisa at det ikke er ofte forskningen verdsettes på denne måten, så hun ble veldig glad og overrasket over å få denne prisen.

- Og så betyr prisen at arbeidet mitt anses som viktig, og det er ekstra stas. Emnet mitt kan jo oppfattes som ganske smalt, sier hun og forklarer: 

- Litteraturhistorie og mediehistorie; hovedsaklig ukjente engelske romaner på 1700-tallet. Det jeg forsker på akkurat nå er hvordan disse ble annonsert i hundrevis av aviser på 1700-tallet, et emne ingen har kikket på tidligere. 

Hun sier også at det er slik at forskningen skal være smal.

- Det dreier seg om spisset kompetanse, om å være best i verden på akkurat sitt emne, og det er uendelig mange arbeidstimer som ligger bak hver eneste vitenskapelige artikkel og bok. Ellers vil jeg si at litteraturhistorisk forskning er det mest spennende jeg kan tenke meg: Det er detektivarbeid, kreativ skriving og kjærlighetsarbeid, og jeg kunne ikke tenke meg å holde på med noe annet, sier den entusiastiske forskeren fra Steinkjer.

Brandtzæg har også vært engasjert i debatten om nytt litteraturhus i Trondheim.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.