Tidligere HiST-ansatte får ikke mer forskningstid

NTNU har ikke råd til å gi ansatte fra de gamle høyskolene like mye forskningstid som ansatte fra gamle NTNU, ifølge personalsjefen.
Personalsjef Arne Kristian Hestnes ved NTNU sier ansatte fra de tidligere høyskolene beholder samme forskningstid som de hadde før fusjonen, mens nyansatte førsteamanuensiser som hovedregel skal få 50 prosent forskningstid.
(Foto: Frida Holsten Gullestad)

Personalsjef Arne Kristian Hestnes ved NTNU sier ansatte fra de tidligere høyskolene beholder samme forskningstid som de hadde før fusjonen, mens nyansatte førsteamanuensiser som hovedregel skal få 50 prosent forskningstid. Foto: Frida Holsten Gullestad

Normen for fordeling mellom arbeidstid til forskning, undervisning og administrasjon var forskjellig i institusjonene som fusjonerte til å bli nye NTNU fra nyttår. Mens vitenskapelig ansatte ved de tidligere høyskolene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund normalt hadde rundt 20 prosent forskningstid, har normalen for NTNU-ansatte vært 50 prosent. Denne fordelingen har de ansatte tatt med seg inn i den nye organsiasjonen, og derfor kan andelen forskningstid være forskjellig for en NTNU-ansatt, avhengig av hvor vedkommende jobbet før fusjonen. For nyansatte ligger imidlertid prinsippet om 50 prosent forskningstid til grunn.

Dette oppleves som veldig urettferdig, ifølge førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn ved Fakultet for lærerutdanning (tidligere HiST), som skrev i et leserbrev til UA at førsteamanuenser forskjellsbehandles.

- Ikke råd til å gi alle 50 prosent forskningstid

Personalsjef Arne Kristian Hestnes ved NTNU forteller at arbeidet med å se på lønnspolitikken før fusjonen trådde i kraft resulterte i enighet om at gamle NTNUs lønnspolitikk skulle bli gjeldende for de som kom fra høgskolene, men med en viktig begrensning: De tar med seg de arbeidsvilkårene de hadde fra før inn i den nye organisasjonen.

- Hvorfor får ikke de ansatte fra høyskolene like mye forskningstid som ansatte fra gamle NTNU?

- Oppgavefordelingen skal være forutsigbar både for ansatte og for arbeidsgiver. Hvis alle skulle fått 50 prosent forskningstid hadde vi ikke hatt nok ressurser til undervisning, og vi har ikke økonomi til å dekke inn dette med å ansette flere undervisere. Det handler også om å videreføre de tradisjoner og regimer som har vært praktisert ved de tidligere høyskolene, som også har en faglig begrunnelse, sier Hestnes.

- Er dette permanent, eller blir det like vilkår på sikt?

- På «mellomlang» sikt er det det. Nyansatte får forsknings- og undervisningstid i samsvar med stillingskategori og føringene i lønnspolitikken. Tidligere ansatte fortsetter med de vilkår og de regimer de er i, og for eksempel høyskolenes tradisjon for individuell tildeling av forskningstid videreføres. Etter utarbeiding av ny politikk og retningslinjer og faglig integrering vil vi nok se en harmonisering over tid.

LES OGSÅ: - Forskningstid må ikke bli en hellig ku
LES OGSÅ: Melby: Forskningstiden opprettholdes
LES OGSÅ: Rektoratet: Forskningstiden ligger fast

Søker jobb for å få like rettigheter

Torvatn viser i sitt innlegg til at fast ansatte NTNU-ere, som tidligere jobbet ved høgskolene, nå søker førsteamanuensisstillinger ved NTNU for å få samme rettigheter som nyansatte og dem som var ansatt ved NTNU før fusjonen.

- Vi forutså at dette kunne komme til å skje, men det måtte bli slik. Vi kan ikke nekte noen å søke, men tror ikke dette får stort omfang. Det kan være attraktivt for allerede ansatte som for eksempel har 80 prosent undervisning og 20 prosent forskning å søke på disse stillingene, sier Hestnes.

- Har de et fortinn i ansettelsesprosessen, da?

- De må gjennom samme ansettelsesprosess og kvalifikasjonsvurdering som alle søkere. Men man kan jo tenke seg at en førsteamanuensis med relevant erfaring og gode undervisningsegenskaper vil stille sterkere enn en nyutdannet søker, forutsatt at det er match mellom kvalifikasjoner, erfaring og utlysningsteksten, sier personalsjefen.

LES OGSÅ: De flinke får forske mest
LES OGSÅ: Frykt for forskningstid og arbeidsplasser

Varsler tydeligere stillingsutlysninger

Et notat fra personalavdelingen som har gått ut til dekaner og instituttledere sier at ”det innenfor NTNUs lønnspolitikk kan foretas ulike valg hva angår stillingstype (førsteamanuensis/førstelektor, professor/dosent), og det kan tas ulike valg hva angår tid til undervisning og tid til forskning når ledige stillinger kunngjøres.”

Fremtidige stillingsutlysninger skal bli tydeligere på om hovedtyngden av arbeidet skal ligge på undervisning, eller om det er jevnfordeling mellom undervisning og forskning. Derfor kommer det ifølge Hestnes, slik det ser ut nå, til å bli flere førstelektor- og dosentstillinger i fremtiden. Disse var nærmest ikke-eksisterende i gamle NTNU.

- Lederen må tenke på hva stillingen skal brukes til. Har vi bruk for en forsker for å løfte til toppforskningsnivå, eller har vi behov for å løfte undervisningen. Vi har nylig opprettet et utvalg som skal se på fremtidige karriereveier ved NTNU. Det vil ende i nye retningslinjer og ny lønnspolitikk fra 2017. Utvalget skal finne kriterier som skal gjøre det lettere å gjøre dette valget for lederne, sier Hestnes.

Flere førstelektorer og dosenter

Blant annet kan et kriterium være at om fagfeltet er nært knyttet til praksis, vil det være viktigere å få rekruttert ansatte med solid faglig kompetanse og praktisk erfaring enn for teoretiske disipliner.

- Det kan tenkes at det i praksisnære og yrkesnære studier blir flere førstelektorer og dosenter. Vi har fått et nytt universitet med nye utdanninger. Da må vi tenke annerledes på hvilke typer stillinger vi trenger, sier Hestnes.

- Er det aktuelt å redusere forskningstiden for førsteamanuenser ved NTNU for å spare penger?

- NTNU sitt mål er å drive både forskning og undervisning av høy kvalitet, og all undervisning skal være forskningsbasert. Det er blant annet uaktuelt å redusere forskningstiden til førsteamanuenser som gruppe. Men vi vil nok i framtiden se større variasjon ved at bestemmelsen vi allerede har i lønnspolitikken om at arbeidsfordelingen over tid skal være 50:50 etter fradrag av tid til administrasjon, vil bli praktisert mer aktivt. Det er ingen som tenker på å spare penger ved å redusere forskningstid.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Obligatorisk oppmøte uforenelig med lik rett til utdaning

De fleste talerne stilte seg lørdag negative til krav om obligatorisk oppmøte i høyere utdanning.

- Det var et stort sjokk da de leste opp navnet mitt

Vi møtte en sjokkert studentleder minutter etter at valgseieren var offentlig.

Dette er den nye nestlederen i NSO

NSO valgte lørdag ny leder og nestleder.

Ønsker å fjerne alderspoengene

NSO behandlet under landsmøtet et forslag om å fjerne alderspoeng i høyere utdanning. - Ordningen diskriminerer yngre studenter, mener forslagsstillerne.