Horisont 2020:

Flere norske forskere får ja på sine søknader til EU

Norske forskere pøser på med søknader til EU, og flere kommer gjennom nåløyet.
Pengebinge. Horisont 2020 er verdens største forsknings og innovasjonsprogram. I potten ligger 70 milliarder euro som skal fordeles over sju år fra 2014.
(Foto: EU/Horizon 2020)

Pengebinge. Horisont 2020 er verdens største forsknings og innovasjonsprogram. I potten ligger 70 milliarder euro som skal fordeles over sju år fra 2014. Foto: EU/Horizon 2020

Aldri tidligere i Horisont 2020 har den norske suksessraten vært så sterk, i følge Forskningsrådet. De har sammenlignet de siste tallene for Norge med snittet for alle land som deltar i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.  

Andelen norske søknader som er innstilt for finansiering er økt til 14,8 prosent, mens snittet ligger på 12 prosent.  Tallene viser også at NTNU har landet flest kontrakter av de norske universitetene, men har færre koordinatorer og mindre støtte enn Universitetet i Oslo.



Fremragende forskning litt ned

Horisont 2020 skal fordele 70 milliarder euro over sju år fra 2014. Det består av tre hoveddeler, kalt søyler eller pilarer. I følge Forskningsrådet har norske miljøer styrket seg innen alle de tre områdene, selv om man har noe å strekke seg innen fremragende forskning. I denne pilaren ligger suksessraten på 10 prosent, nær fire prosentpoeng under snittet for alle søknadene innenfor denne pilaren.

På de to andre hovedområdene, "industrielt lederskap" og "samfunnsutfordringer", ligger suksessraten på 18 som er godt over snittet på disse områdene.

Oppdaterte tall viser at det var i alt 3 591 søknader med norsk deltakelse per oktober i år, mens det på samme tid i fjor var sendt 2 078 søknader.

Har mottatt 3,1 milliarder kroner

Kristin Danielsen, direktør for internasjonal enhet i Forskningsrådet, sier man er særlig opptatt av den såkalte returandelen. Dette er Norges andel av alle utlyste midler i de innstilte prosjektene. Den ligger nå på 1,87 prosent, noe lavere enn tidligere rapporter i år.

Innen industrielt lederskap og samfunnsutfordringer er returandelen noenlunde stabil, mens den har falt  litt – til 1,2 prosent - i fremragende forskning (ERC). Det er lavest av alle områder.

Ønskemålet er 2 prosent, men Danielsen sier at man samtidig er realistiske. På noen områder som IKT og ERC er det ikke realistisk å nå så høyt. Hvert område vurderes for seg, og så lenge suksessraten ligger over snittet er man fornøyd, forklare hun.

Se på mer enn bare pengene

Den høyeste norske returandelen er innen FOOD-programmet, der norske miljøer har mottatt 54 millioner euro som tilsvarer  6,2 prosent. Deretter følger programmene Environment (3,4 prosent), Energy og Security (begge 2,8 prosent), Society (2,7 prosent) og Advanced materials (2,6 prosent).

- Samtidig, det er viktig å ikke bare fokusere på disse tallene som bare viser pengene som går til Norge. I realiteten er norske miljø med i prosjekter som er verdt både 10 og 20-gangen av dette, med alt det innebærer av nye nettverk, miljøer og tilgang på andre ressurser, understreker Danielsen. 

H2020-støtten til Norge i de innstilte prosjektene ligger rundt  3,1 milliarder kroner (vel 349 millioner euro) ved inngangen til november. Det er 1,9 prosent av den totale tildelingen på 164 milliarder kroner.

UH-sektorens andel krymper

Løypemeldingen fra EU viser at per oktober hadde den norske UH-sektoren, instituttene og næringslivet innhentet tilnærmet like mye EU-støtte hver. Alle ligger rundt 29-30 prosent av den totale norske EU-støtten. UH-sektorens andel har krympet fra 32 til 30 prosent, mens instituttsektoren har økt sin andel noe.

Norge deltar så langt i 5,1 prosent av alle de innstilte prosjektene. Det er en økning fra juni i år. Konkurransen om EU-midlene blir stadig tøffere, fordi mange land i Europa sliter med å finansiere forskning.

Flere miljø bør søke

- Jeg tror ikke vi skal forvente høyere tilslagsprosent, da vi jo allerede ligger over snittet og kvaliteten øker. Vi vil heller se flere søknader. Vi vet det fremdeles er mange potensielle miljøer i Norge som ikke søker, men som har gode sjanser, sier Kristin Danielsen.

- Mange kvier seg på grunn av at det krever mye tid og arbeid?

- Ja, i alle fall før de har prøvd første gang. Om man først har forsøkt, forstått sjangeren og kommet seg over dørstokkmila er erfaringen at går mye lettere neste gang. 

Hvert år sender Norge over to milliarder forskningskroner til Brussel. I en kronikk i Aftenposten i fjor, skrev forfatterne at vi bruker hundrevis av millioner på å hente deler av beløpet tilbake igjen.

Tips oss
Send oss en mail på
tips@universitetsavisa.no
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.