Livet som musiker går på helsa løs

Musikere sliter dobbelt så mye med søvnplager som andre arbeidstakere, og mange strever også med angst- og depresjon.
Musikerhelse. Jonas Vaag er førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved Nord universitet, og har gjort flere studier på musikeres fysiske og psykiske helse. (Foto: Bjørnar Leknes, Nord Universitet)

Musikerhelse. Jonas Vaag er førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved Nord universitet, og har gjort flere studier på musikeres fysiske og psykiske helse. Foto: Bjørnar Leknes, Nord Universitet

Fiolinister er mest utsatt, mens trommeslagerne ser ut til å ha det bedre enn andre grupper. Dette kommer fram i studier gjort av førsteamanuensis i samfunnsmedisin Jonas Vaag ved Nord Universitet.

Han har forsket på musikeres helse, og sett på søvn, mental helse og bruk av helsetjenester, og sammenlignet dette med den generelle befolkningen.

Betydelige søvnplager

- Musikere har en vesentlig forhøyet forekomst av søvnplager sammenlignet med de andre yrkesgruppene vi inkluderte i studien, sier Vaag til nord.no

For ifølge SSBs Levekårsundersøkelse sliter rundt ni prosent av den generelle arbeidsstokken i Norge med moderat til alvorlige søvnplager. Blant musikere er det over det dobbelte: 19 prosent.

For symptomer på insomni er tilsvarende tall 33,5 prosent blant menigmann, og 41 prosent blant musikere.

- Mange musikere har mye kveldsjobbing, samtidig som de ofte må tidlig opp til annet arbeid neste dag. I perioder kan det være få spillejobber, noe som gir bekymring over manglende inntekt, som for mange vil påvirke søvnen, sier han.

Vaag sitter med datamateriale fra over 1 600 norske musikere. Det vil si musikere som oppgir at de har musikken som sin jobb, men som kan ha annet inntektsgivende arbeid i tillegg. Samtlige er medlemmer i Musikernes fellesorganisasjon (MFO).

Ønsker bedriftshelsetilbud

- I et av intervjuene vi gjorde i forundersøkelsene våre beskrev en turnerende musiker den brå overgangen fra scene til seng. Å skulle gå rett fra å bli bombardert av ytre inntrykk, med høy lyd og jubel fra publikum, med et adrenalinnivå på topp, og en kroppslig aktivering som sier «fortsett», til å forsøke å sove, kunne være en betydelig prøvelse. Ørene piper og kroppen er i høyspenn, forteller Vaag.

Nettstedet skriver at Vaags forskningsprosjekt startet opp i 2011, med støtte fra Extrastiftelsen, og på bakgrunn av et ønske fra MFO og NUMI (Norsk underholdningsmedisinsk institutt AS), som ønsket å utvikle et bedriftshelsetjenestetilbud for musikere. Prosjektet ble ledet av professor Ottar Bjerkeset ved Nord universitet.

Levekårsundersøkelsen avdekker at henholdsvis syv og ti prosent av arbeidstakere oppgir at de har problemer med symptomer på angst og depresjon. Tilsvarende tall blant musikere det dobbelte, med henholdsvis 15 og 20 prosent.

- Medvirkende faktorer her er nok høyt prestasjonspress og uforutsigbarhet knyttet til fremtidig jobb og inntekt. Dette påvirker angstnivået hos de fleste, sier Vaag.

Fiolinister ekstra utsatt

Forskeren har også studert musikeres bruk av psykiske helsetjenester, både i form av psykoterapi og medisinbruk. Også her er det forskjeller mellom folk flest og musikere. Mens 4 prosent oppgir at de har besøkt psykiater eller psykolog det siste året, er det 11 prosent av musikerne som gjør det.

Blant musikerne er det fiolinistene som rapporterer høyest forekomst av både søvnproblemer og plager knyttet til angst og depresjon.

- Det å være fiolinist krever perfeksjon, samtidig som prestasjons- og konkurransepresset er høyt. Internasjonale studier har vist at det også er denne gruppen som rapporterer høyt stressnivå og flest plager med muskler og skjelett, noe som igjen kan skape en ond sirkel, sier Vaag.

Innenfor de ulike sjangergruppene er det jazzmusikerne som rapporterer minst plager.

- Frontfiguren, eller vokalisten, rapporterer imidlertid forhøyet forekomst av symptomer på angst og depresjon, noe som sannsynligvis kan ha å gjøre med at de er mer eksponert og mer prestasjonsutsatte.

Messingblåseren derimot, rapporterer relativt liten forekomst av søvnvansker, noe som ifølge Vaag trolig har å gjøre med at de hele tiden trener lungene, kombinert med at de er mindre eksponert.

Den instrumentgruppen som rapporterer minst forekomst av angst- og depresjonsplager, er imidlertid trommeslageren.

Mål om bedre vilkår

- Det viktigste budskapet fra disse studiene er likevel ikke at musikere er annerledes enn andre, men at mange musikere rapporterer helseplager. Vi ser også at de søker hjelp for dette.

- Nå bør vi fokusere på hvordan man kan sikre at dyktige musikere forblir i et yrke som beriker samfunnet, avslutter Vaag.

 

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Starmus:

- Mye har vært interessant, men det er også noe jeg ikke har forstått

Selv om de ikke forsto alt som ble sagt fra scenen var de besøkende under festivalen som vi snakket med fornøyde.

Body Worlds:

Over åtte tusen har vært innom for å se de døde menneskene

Direktøren er storfornøyd med besøkstallene etter tre uker med døde menneskekropper på Vitenskapsmuseet.

Arkitektbedriftene i Norge:

Kritiserer konkurransen i NTNUs campusprosjekt

Arkitektbedriftene i Norge kritiserer NTNU-ledelsen for dårlig gjennomføring av idé- og plankonkurransen for campussamlingen i Trondheim.

Tyrkia fjerner Darwin fra pensum

Charles Darwins evolusjonslære skal ikke lenger være en del av pensum ved Tyrkias skoler. Den er for kontroversiell og vanskelig, hevder myndighetene.