Hoppet av doktorløpet og startet på ny med bachelor

Doktorgraden ved NTNU var innen rekkevidde. Nå har Daniel Lisø begynt på en bachelor i et nytt fag.

Forskerforum skriver tirsdag om frafallet blant doktorgradskandidater. Tall fra 2016 viste at 34 prosent av 2009-kullet ikke hadde fullført etter seks år, som er målet myndighetene har satt for gjennomføring.

En av dem som hoppet av er Daniel Lisø, som var doktorgradsstipendiat i kjemi ved NTNU. Han forteller historien sin til avisen, og viser rundt på Gløshaugen. Fra stipendiatkontoret i Realfagsbygget han satt på for et år siden, er det kort vei til der han sitter nå – på lesesalen med de andre bachelorstudentene i informatikk. Fra å undervise egne studenter er han igjen blant dem. Hvordan havnet han her, spør avisen.

– Jeg var jo ganske gira og spent da jeg begynte, sier Daniel Lisø.

I 2013 hadde han fullført en master i fysikk med gode nok karakterer til å kunne søke doktorgrad i faststoffkjemi. Men det tok ikke lang tid før han følte at han havnet bakpå. Det var en del overlapp mellom masteren i fysikk og doktorgraden i faststoffkjemi, men også mye han ikke kunne.

– Jeg holdt labkurs i kjemi, som jeg ikke hadde så mye bakgrunn for, så det var ganske mye å sette seg inn i. Jeg hadde ikke så mye tid til å jobbe med selve prosjektet. Jeg kom på etterskudd helt fra starten. Og det ble ikke så mye bedre etter hvert.

For ett år siden, i januar 2016, måtte Daniel delta i en fremdriftsundersøkelse, et nytt tiltak ved NTNU. Der fortalte han om hvordan det sto til.

– Jeg fortalte at jeg ikke trivdes så godt. Og at jeg ikke hadde noen særlig fremdrift. Jeg sa at jeg vurderte å slutte, men vi kom frem til at jeg skulle fortsette, forteller han.

Men det ble ikke bedre. I mai måtte han si stopp.

– At såpass mange ikke fullførte doktorgradsløpet sitt i 2016, er jo et tegn på at man, på tross av mange gode tiltak de siste ti–femten årene, ikke helt har lykkes, sier Rune Johan Krumsvik.

Professoren ved Universitetet i Bergen ga nylig ut boken "En doktorgradsutdanning i endring", som blant annet problematiserer gjennomstrømning og frafall.

I boken beskriver han frafallet i Norge som overraskende høyt med tanke på de gode vilkårene norske stipendiater har sammenliknet med andre land. Han peker også på at det er for lite forskningskunnskap i Norge om hva som gjør at folk hopper av.

Daniel kjenner seg igjen i mye av det Krumsvik nevner.

– Da jeg begynte, hadde jeg ikke noe særlig peiling på hvordan en doktorgrad foregår, og jeg fikk ikke så mye informasjon om det. Det virket som om det var ting jeg burde visst, og så spurte jeg vel aldri skikkelig om det, sier han.

Samtidig var det noe som skurret med selve faget.

– Jeg tror egentlig jeg valgte feil etter videregående, sier Daniel til Forskerforum.

– Hadde jeg gjort det om igjen, hadde jeg skiftet etter et år eller to. Jeg følte aldri at jeg var spesielt glad i faget, men det gikk jo greit, og plutselig var jeg så langt uti det at det virket mer fornuftig å bli ferdig og få seg en jobb innen feltet. Og den første jobben han fikk, var en doktorgradsstilling.

Ifølge prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby burde motivasjonen vært avdekket i god tid før.

– Vi har mye større oppmerksomhet på inntakskvalitet enn før. Vi har en grundig evaluering av kandidatene og gjennomfører intervjuer før de tas inn. Det har vært ganske treffsikkert for å måle motivasjon og egnethet, sier hun til Forskerforum.

– Blant dem som disputerer, har NTNU en gjennomsnittlig gjennomføringstid på 3,6 år, og det syns jeg er bra, sier Melby, som presiserer at det er inkludert et fratrekk av lovlige permisjoner, som foreldrepermisjon eller sykemeldinger.

Også NTNUs egne doktorgradsundersøkelser har pekt på at veiledningssituasjonen er et kritisk punkt for å lykkes. Derfor har universitetet innført et system der alle nå får to veiledere, der det tidligere kun var én. Hvis samarbeidet med den ene veilederen skjærer seg, har man alltid en i reserve.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Foreslår forskerkutt og elitesatsing i SSB

Et utvalg foreslår å kutte kraftig i forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Debatt om hvordan skape ett NTNU-miljø i tre byer

Studenttinget ved NTNU inviterer til nyskapingen Universitetskonferansen 2017 i Ålesund 1. mars.

NTL frykter karriereløp vil styre mer av forskningen

I en ny rapport anbefales det at NTNU tar i bruk stillingsløpene «dosentløpet» og «professorløpet». Det skaper bekymring hos tillitsvalgte.

500 år på 500 minutter:

Aarebrot feirer 70 år og varsler nytt stunt

UiB-professoren er Norges mest kjente foreleser, og i dag fyller han 70 år. Frank Aarebrot benytter anledningen til å presentere et nytt NRK-prosjekt.