Senter for digitalt liv:

Aldri før har bioteknologene ved NTNU fått større gjennomslag

Forskningsrådet deler ut 110 millioner kroner til 6 bioteknologi-prosjekter ved Senter for digitalt liv Norge som ledes fra NTNU. Masseprodusert Omega-3, sement uten CO2-utslipp og bygging av tredimensjonalt vev er noe av det det skal forskes på.
Gleder seg. - Nå er landslaget vårt blitt mer komplett. Vi blir et mye større senter nå, vi ser konturene av vekst og det er det vi ønsker oss, sier leder for Senter for digitalt liv, Trygve Brautaset.
(Foto: Thor Nielsen/NTNU Info )

Gleder seg. - Nå er landslaget vårt blitt mer komplett. Vi blir et mye større senter nå, vi ser konturene av vekst og det er det vi ønsker oss, sier leder for Senter for digitalt liv, Trygve Brautaset. Foto: Thor Nielsen/NTNU Info

Senterets leder Trygve Brautaset jubler over tildelingene til det han kaller seks nye strategisk kjempeviktige prosjekter for Senter for Digitalt liv.

- Prosjektene er også veldig forskjellige, og mangfold er nettopp det vi ønsker oss. Fellesnevneren er at de har en sterkt digital del, som er viktig for oss i Senter for digitalt liv Nrge (DLN, red. anm). I tillegg har alle prosjektene et tydelig potensiale for nyskaping, sier Brautaset.

Tildelingene på 110 millioner kroner til sammen betyr flere ansatte, flere stipendiater, mer tverrfaglighet og flere samarbeidsmuligheter. Ett prosjekt med utspring i Universitetet i Tromsø har også fått midler, noe Brautaset fremhever som svært hyggelig. Prosjektet DigiBiotics, skal blant annet jobbe for å få fram nye virkestoffer i antibiotika.

- Nå er landslaget vårt blitt mer komplett. Vi blir et mye større senter nå. Vi ser konturene av vekst og det er det vi ønsker oss, sier han.

- Historisk bra uttelling

2 av de 3 NTNU-prosjektene som har fått støtte springer ut fra Institutt for bioteknologi. Instituttleder Kjetil Rasmussen slår fast at de har oppnådd en historisk bra uttelling i Forskningsrådet.

- I tillegg til de to prosjektene er vi også inne i prosjekter tildelt Universitetet i Oslo og NMBU, så faktisk er vi inne i 4 av de 6 prosjektene. I tillegg er Sintef Bioteknologi, som også har fått gjennomslag, vår nære allierte, sier han.

- Dette er store prosjekter, som absolutt betyr en sterk satsing. Dette er kjempebra for  bioteknologimiljøet i Trondheim, sier Rasmussen.

Tredimensjonalt vev og Omega-3

Etter denne tildelingsrunden har NTNU 5 av de i alt 12 prosjektene i DLN. De 3 nye får rundt 20 millioner kroner hver. Prosjektet 3DLiv ledes av professor Berit Løkensgard Strand ved Institutt for bioteknologi. Teknisk Ukeblad beskriver at «prosjektet  vil finne ut hvordan man kan bruke skreddersydde materialer til å styre cellers fysiske form og genuttrykk».

Det er et samarbeid mellom IT og kreftforskere, der de blant annet skal bygge datamodeller av menneskelig vev og tredimensjonale cellekulturer som ligner dyre-eller menneskevev. Dette kan bidra til at man unngår bruk av forskningsdyr.

Professor Per Bruheim ved samme institutt skal lede prosjektet Auromega som har som mål å masseprodusere Omega-3. Smertegrensen er nådd i forhold til å hente mer av denne typen fettsyrer ut av fisk til fôrproduksjon, noe som igjen er kritisk dersom oppdrettsindustrien skal vokse videre. Forskerne har isolert en typemikroorganismer, som viser lovende takter når det gjelder å kunne produsere slike verdifulle fettstoffer.

Også samfunnsansvaret skal belyses

I tillegg til disse har forsker Heidrun Åm, som jobber ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier og er ansvarlig for RRI (Responsible Research and Innovation) i Senter for Digitalt liv, fått midler. Hennes prosjekt skal bidra til å spre kunnskap om mulighetene og belyse bioteknologifeltets samfunnsansvar.

LES OGSÅ: Forskningen blir bedre om den er samfunnsansvarlig

LES OGSÅ: Dragvoll og Gløshaugen trenger hverandre

De andre prosjektene er BioZEment, som undersøker om mikroorganismer kan erstatte hydrokarboner i sementproduksjon. Denne metoden kan potensielt fjerne CO2-utslippene som gjør denne produksjonen til en stor miljøsynder.

Skal styrke samarbeid på tvers

Digitalt Liv ligger under forskningsprogrammet BIOTEK2021. Målet med satsingen er å styrke bioteknologiforskningen med matematikk, IT og ingeniørfag.  Betingelsen for å få midler i denne runden var at prosjektene skulle ha et klart innovasjons- og samfunnsansvarlig  perspektiv.

Senter for Digital Liv er et resultat av den største enkeltsatsingen på bioteknologi noen sinne. Høsten 2015 ble de første 6 forskerprosjektene kunngjort. Disse ble valgt ut fra 47 søknader, startet i 2016 og får mellom 20 og 40 mill. kroner hver over fem år.

Det ble brukt 250 millioner kroner for å bygge opp senteret. Ledelsen er delt mellom Universitetene i Oslo og Bergen og NTNU, men NTNU er kontaktpunkt og senterledelsen er også fysisk lokalisert til NTNU.

Blant andre prosjekter ved DLN er "dCod", der man bruker torskefisk som et verktøy for å se på virkning av miljøgifter. Fiskene settes ut i bur i sjø, eksempelvis er dette gjort nær et avfallsdeponi utenfor Bergen. Etter seks ukers påvirkning kunne forskerne fastslå at fisken var påvirket av miljøgift og i skralere forfatning.

Knøttsmå analyseverktøy og kunstig bukspyttkjertel

Forsker Astrid Aksnes står bak prosjektet Lab-on-a-Chip, et knøttlite diagnoseverktøy som raskt kan analysere sykdommer ut fra spytt, urin eller blod fra pasienter. Tanken er at verktøyet kan gjøre dette så enkelt og raskt at analysen kan gjøres på legekontoret, uten å gå veien om innsending til sykehuslaboratorier.

- Det er bioteknologi, ingeniørvitenskap og fluidmekanikk i dette. Som alle prosjekter hos oss, veldig spennende, sier koordinator i SDL, Marie Hjelmseth Aune.

Et annet prosjekt som har fått en del oppmerksomhet ledes av professor Sven Magnus Carlsen. Forskergruppen hans deltar i kappløpet om å framstille en kunstig bukspyttkjertel som kan overta for sprøyter og insulinpumper og dermed gjøre livet lettere for mange diabetikere.


Dette er DLN:
  • Senter for digitalt liv Norge (DLN) er et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon. Senteret skal utvikle ny kunnskap og nye metoder innen nåværende og fremtidig bioteknologi.
  • Det ble bevilget 250 millioner kroner til å opprette DLN, som fram til nå har seks store forskningsprosjekter og ett nettverksprosjekt. Etter dagens tildeling dobles antall prosjekter.
  • DLN bryter med den tradisjonelle organiseringen av forskningssentre. Det er et virtuelt senter, og involverer aktører i hele Norge under ledelse av NTNU, UiO og UiB som har delt vertskap.
  • Utgangspunktet er at møtet mellom bioteknologi og digitale teknologier vil kunne gi store muligheter for sektorene helse, havbruk, landbruk og industri.
  • Målet er at dette igjen vil bidra til å løse grunnleggende samfunnsmessige utfordringer, ved at DLN leder an i transdisiplinær forskning og utvikling.
  • Senterets virksomhet inkluderer også bidrag fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag for bedre forståelse av hvordan forskningen påvirker og blir påvirket av vårt samfunn.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er kjempe, kjempe, kjempeglad!

- Dette har vært en veldig viktig sak for instituttet, sier instituttleder Jørgen Langdalen ved Institutt for musikk.

NTNUs unike samling av teaterhistorie

«Teatersamlingen» ved Gunnerusbiblioteket er en spennende kilde til Trondheims teaterhistorie.

Statsråd Iselin Nybø varsler at fokuset nå blir på kvalitet

Oppdal: - Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er gjennomført. Det som gjelder nå, er å jobbe med kvaliteten i alt det sektoren leverer, sier ministeren for forskning og høyere utdanning.

Hykleri i offentlig sektor - og hvorfor små endringer er bedre enn de store

Noen ganger må offentlige virksomheter være hyklerske for å være legitime. Hvorfor er det slik?