Ansvarlig forskning i bioteknologi:

Heidrun Åm får 10 mill. for å forske på om biotekforskning kommer samfunnet til gode

Det sies at bioteknologien er den nye oljen. Det åpner for mange, store, tunge spørsmål.  Forsker Heidrun Åm tar jobben med å stille dem.
Gleder seg. I forrige uke kom jubelmeldingen fra Forskningsrådet: 110 millioner kroner går til 6 nye forskningsprosjekter som innlemmes i Senter for digitalt liv Norge. 10 av millionene går til RRI-prosjektet

Gleder seg. I forrige uke kom jubelmeldingen fra Forskningsrådet: 110 millioner kroner går til 6 nye forskningsprosjekter som innlemmes i Senter for digitalt liv Norge. 10 av millionene går til RRI-prosjektet "Res Publica. Responsibility, practice and the public good across Digital Life” som forsker Heidrun Åm skal lede. Foto: Sølvi W. Normannsen

Spørsmål som dette: Hva er i tilfelle det offentlige godet ved en utvikling der bioteknologien vil prege samfunnet sterkere – både økonomisk og politisk? Hvilke utfordringer kan det by på?  Hvem tar ansvar for at forskningen faktisk kommer samfunnet til gode?

Må ta aktive valg

- Det er usikkerhet rundt hva godene er og hvordan de kan virkeliggjøres. Vi kan ikke bare ta det for gitt at en slik utvikling vil være ønskelig og positiv. I stedet for bare å la ting skje slik at mennesker og samfunn bare tilpasser seg den forskningsmessige utviklingen, må både forskere og samfunnsborgere ta aktive valg om hva slags samfunn vi vil skape. Det er komplekse, men viktige problemstillinger vi jobber med, sier Heidrun Åm til UA.

Hun er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og sitter i ledelsen for Senter for Digitalt liv Norge (DLN). Dette er et nasjonalt, virtuelt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon, som omfatter forskermiljø over hele landet.

Åm er leder for senterets RRI-aktivitet (responsible research and Innovation, eller på norsk, ansvarlig forskning og innovasjon). RRI handler om å bringe inn et annet og tydelig perspektiv, en tankegang der man ikke bare ser på de etiske, men også de samfunnsmessige aspektene ved forskningen. Oppmerksomheten rundt det har vært økende de siste årene. Internasjonalt er det en  viktig trend på alle fagområder. Innen bioteknologi er det vektlagt i alle større prosjekter, og RRI-aktivitet er et gjennomgående krav i EUs Horisont 2020-program.

I DLN er RRI også tatt inn som gjennomgående prinsipp. Senteret skal utvikle ny kunnskap og nye metoder innen nåværende og fremtidig bioteknologi. Det er bevilget en kvart milliard kroner til oppbyggingen.

I forrige uke kom jubelmeldingen fra Forskningsrådet: 110 millioner kroner går til 6 nye forskningsprosjekter som innlemmes i senteret. 10 av millionene går til RRI-prosjektet ”Res Publica. Responsibility, practice and the public good across Digital Life” som Åm skal lede.

Kartlegge ansvarlig bioteknologi

Åm peker på at bioteknologien forventes å påvirke mange aspekter både i samfunnet og i økonomien. Hvordan vi lever våre liv, hvordan vi definerer liv, hva et menneske er, grensedragninger mellom organisk og kunstig, inngripen som påvirker økosystemet, eierskapsforhold rundt gener og nye organismer og så videre.

- Vi skal kartlegge hvordan og av hvem slike spørsmål blir stilt og håndtert, med utgangspunkt i de nå 11 andre prosjektene i DLN og DLN som senter, forteller Åm.

Prosjektene favner vidt. Fra framstilling av tredimensjonalt vev og skreddersydde materialer som kan styre cellers fysiske form og genuttrykk, til masseproduksjon av Omega-3 fettstoffer. Andre prosjekt tar for seg miljøvennlig sement uten CO2-utslipp, framstilling av en kunstig bukspyttkjertel og knøttsmå analyseverktøy som raskt kan analysere sykdommer ut fra spytt, urin eller blod fra pasienter.

- Vårt prosjekt handler blant annet om å finne hvilke forhold innen bioteknologisk forskning som blir eller burde være offentlige anliggender, og hvordan vi kan skape plass og rammebetingelser for det, sier forskeren

Res Publica er både følgeforskning som supplerer de pågående prosjektene, samtidig som det også er et eget, selvstendig forskningsprosjekt.

Fram til nå har ingen av prosjektene i DLN, eller DLN som senter, satt av egne forskningsmidler til RRI.

RRI-tildeling bidrar til kulturbygging

– Vi fikk et klart råd fra internasjonalt hold om at dette måtte tydelig inn og være gjennomgående i hele sentertankegangen, sier senterets leder, professor Trygve Brautaset.

- Fram til nå ser vi at det er blitt for lettvint behandlet, og de som har RRI som sitt fagfelt har påpekt at dette fort kan ende med tomt prat, sier han.

Dette var utgangspunktet for at Forskningsrådet lyste ut dette prosjektet i fjor. I forrige uke kom klarsignalet.

- Nå får vi fagressurser fra samfunnsforskningen inn sammen med bioteknologene og kan nærme oss disse spørsmålene på en helt annen måte enn vi ellers ville gjort. Det vil være en unik måte å jobbe på, mener Brautaset, som selv forsker på syntetisk biologi.

- Vi forskere har en tendens til å bare se spennende muligheter på vårt felt, muligheter som kan vekke skepsis og uro hos andre.  Vi må være bevisst på det ansvaret vi har, og være i dialog med grupper utenfor som har interesse for det vi gjør. Dette handler om kommunikasjon, refleksjon og kulturbygging.

Han sier det er viktig, ikke minst i forhold til utdannelse og preging av unge studenter.

- Vi må plante refleksjon og et perspektiv om at vi ikke bare fokuserer på at vi driver ren vitenskap. Vi jobber med ting som former samfunnet rundt oss – og ikke i alles øyne på en positiv måte, sier Trygve Brautaset.

Skal jobbe med bioteknologene, ikke mot

Heidrun Åm har sammen med Roger Strand, professor II ved Institutt for bioteknologi, holdt flere mini-kurs i RRI for forskere, og egne kurs for stipendiater. Hun synes at ansvarlig-begrepet kan være utfordrende.

- Bioteknologene kan lett dra den slutningen om at det ligger en idé bak, om at de ikke er reflekterte nok eller ansvarlige. Jeg opplever det overhode ikke slik, understreker samfunnsviteren.

- Vi forvalter ulike kunnskapsgrunnlag. Jeg vil ikke at vi skal ta på oss en rolle der vi liksom skal være mer reflekterte enn andre. Jeg er ikke sikker på om alle har forstått det, men vi vil altså jobbe med dem, og ikke mot dem, poengterer hun.

Åm sier forskere har enormt mange krav på seg. Forskningsfronten skal flyttes, det skal publiseres, forskningspoeng skal sankes og det skal formidles. De siste årene har RRI kommet i tillegg og Res Publica-prosjektet går ut i fra at det ikke kun er forskere men også innovasjonssystemet det må gjøres noe med.

- Det er ikke vi i prosjektet som skal sørge for å ivareta RRI-kravet. Vi skal være med og definere sammen med bioteknologene, hvordan tankegangen kan tas med inn i arbeidet deres. Samtidig skal vi kritisk belyse bioteknologisk forskning. RRI er ikke noe man skal pynte seg med, poengterer hun.

Mange oppfatninger om forskningen

Heidrun Åm har doktorgrad fra Universitetet i Wien, der hun analyserte den politiske dimensjonen av nanoteknologi i Storbritannia og Tyskland. Res Publica-prosjektet er et samarbeid med Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, og Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Med på Åms lag er blant andre professor Knut H. Sørensen og Gisle Solbu.

Det humanistiske fakultet ved NTNU ser at prosjektet kan være bra for å knytte fagfolk fra Dragvoll nærmere sammen med teknologene på Gløshaugen. Nå lyses et ph.d-stipend ut innen ansvarlig forskning innen bioteknologi.

Selv har Åm tidligere vært med på prosjekter finansiert av  ELSA-programmet, et program for forskning på etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi og nevroteknologi.

For tiden jobber hun med en analyse av hvordan forskere og entreprenører forholder seg til krav om ansvarlighet og hvordan etiske, sosiale, og rettslige aspekter av nye teknologier kan tas hensyn til i forskningspraksis.

Res Publica tar for alvor fatt fra 2018 og skal løpe i fire år.

- Jeg er veldig glad for dette tilslaget. 10 millioner kroner er mye penger for dette feltet. Og finansiering ut 2021, det er luksus for en som er midlertidig ansatt, sier hun.


I stedet for bare å la ting skje slik at mennesker og samfunn bare tilpasser seg den forskningsmessige utviklingen, må både forskere og samfunnsborgere ta aktive valg om hva slags samfunn vi vil skape.

Heidrun Åm, forsker
Unike muligheter. - Nå får vi fagressurser fra samfunnsforskningen inn sammen med bioteknologen. Det vil være en unik måte å jobbe på, mener professor Trygve Brautaset. Han leder Senter for digitalt liv Norge, og som selv forsker på syntetisk biologi.
(Foto: Thor Nielsen/NTNU Info )

Unike muligheter. - Nå får vi fagressurser fra samfunnsforskningen inn sammen med bioteknologen. Det vil være en unik måte å jobbe på, mener professor Trygve Brautaset. Han leder Senter for digitalt liv Norge, og som selv forsker på syntetisk biologi. Foto: Thor Nielsen/NTNU Info

Relaterte artikler

Senter for digitalt liv:

Aldri før har bioteknologene ved NTNU fått større gjennomslag

Forskningsrådet deler ut 110 millioner kroner til 6 bioteknologi-prosjekter ved Senter for digitalt liv Norge som ledes fra NTNU. Masseprodusert Omega-3, sement uten CO2-utslipp og bygging av tredimensjonalt vev er noe av det det skal forskes på.

Dragvoll og Gløshaugen trenger hverandre

Fremragende forskningsmiljø har for lengst forstått det. Enten det gjelder nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), store Horizon 2020 prosjekter, eller den nye bioteknologisatsingen Senter for Digitalt liv Norge: Naturvitenskap, samfunnsfag og humaniora trenger hverandre.

Ex.phil bør gi studentene en vilter og uforutsigbar undring

Vi står foran en usikker fremtid. Da kan vi ikke pøse på med mer av det samme tankegodset som i utgangspunktet fikk oss opp i stry.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Rådmannen ønsker å stoppe dette UKA-arrangementet

Tirsdag behandles skjenkebevillingene til arrangementene i Dødens Dal under UKA17 i formannskapet. Der innstiller rådmannen på at alle arrangementer får bevilling, med unntak av ett.

Stang på en fredag:

Utopiske NTNU

Margrethe C. Stang har en ønskeliste for hvordan en samlet campus bør være.

- Fusjon med Volda vil være god match for oss

Ansatte ved Høgskulen i Volda mener de bør fusjonere med NTNU. - Det må være en faglig oppside om det skal være aktuelt, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim. Ifølge førsteamanuensis Jens Barland er det nettopp det.

Automatisk begrunnelse etter eksamen:

Hvordan kan et ønske om å lære være bortkastede ressurser?

Jeg vet ikke om automatisk begrunnelse for alle er en god idé, men jeg skjønner ikke hvorfor man er så motvillig til å prøve.