Universitetet i Oslo nekter å aldersteste asylsøkere

Universitetet i Oslo (UiO) vil ikke lenger aldersteste enslige asylsøkere som kommer til Norge og sier de er under 18 år. Bakgrunnen er etiske hensyn.

Det bekrefter prorektor Ragnhild Hennum til Universitas.

Universitetet har tjent gode penger på undersøkelsene, og i 2016 betalte Utlendingsdirektoratet (UDI) nesten 14 millioner kroner for testene, ifølge dokumenter Universitas har fått innsyn i.

I 2015 og 2016 testet Det odontologiske fakultet alderen på til sammen 3.501 asylsøkere. Fakultetet vil fullføre kontrakten med UDI, som løper ut i slutten av mars, men vil ikke levere et nytt anbud.

De siste årene har praksisen vært at Odontologisk fakultet har tatt røntgenbilder av tennene til asylsøkerne, mens et privat firma har tatt røntgenbilder av hånd og håndrot. Resultatene ble sammenstilt av en erfaren barnelege gjennom firmaet Barnesak.

Metodesvakhet

Legeforeningens råd for legeetikk konkluderte i desember med at praksisen til firmaet Barnesak AS, som vurderte testresultatene fra UiO, var i strid med etiske regler for leger.

– Som fagperson mener jeg, i likhet med Legeforeningen, at det er svært kritikkverdig og uetisk å bruke metoder som er beheftet med så stor grad av metodesvakhet og så store standardavvik. Dette gjelder i høyeste grad når konsekvensene for dem som blir underlagt disse undersøkelsene er så store som de er, sier barnelege Ellen Annexstad til Universitas.

I år hadde Utlendingsdirektoratet planlagt å overlate ansvaret for alderstestene til det rettsmedisinske fagmiljøet i Norge. Rettsmedisinsk institutt (RMI) har til nå ligget under Folkehelseinstituttet, men ble ved årsskiftet overført til Oslo universitetssykehus.

Ingen anbud

Hva som skjer med alderstestene nå, er ikke endelig avklart.

– Vi har hatt en anbudskonkurranse om ny avtale på tannrøntgenundersøkelser, men har ikke mottatt noen anbud, sier fagsjef Dag Bærvahr i asylavdelingen i UDI.

Dette har imidlertid liten betydning, sier han.

– For tiden har vi ingen metoder for å tolke disse tannundersøkelsene, og de er derfor ikke del av grunnlaget når vi vurderer alder. Inntil det foreligger en metode for avlesing av resultatene, har vi ikke noen nytte av dem i vår aldersvurdering, sier Bærvahr til NTB.

Fire av ti over 20

I Norge ble alderstestene gjenopptatt rundt 2005 etter reaksjoner på at voksne bodde sammen med barn på mottak ment for mindreårige.

Over 40 prosent av aldersundersøkelsene som ble gjennomført i fjor, hadde som resultat at søkeren var 20 år eller eldre. UDI har operert med en sikkerhetsmargin på to år, slik at asylsøkere som har fylt 20 normalt sett ikke får opphold som barn, noe som ville utløst en rekke rettigheter voksne asylsøkere ikke har.

RMI gjennomgår for tiden metodene som brukes i testene, og anbefaler ikke at tannundersøkelsen videreføres fordi det mangler vitenskapelig belegg.

Det kommer for tiden få enslige mindreårige asylsøkere til Norge etter at det i 2015 kom nesten 5.500. I januar kom det 33 personer som sa de var under 18 år. I hele fjor var tallet 320. Den største gruppen i fjor, rundt en tredel, var fra Afghanistan, men antallet falt jevnt gjennom året. Til nå i år er det flest søkere fra Eritrea i denne gruppen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.