Telenor-NTNU AI-lab åpnet

«Kunstig intelligens er den nye elektrisiteten»

- Kunstig intelligens blir for vår tid som etablering av elektrisitetsnett var for Norge for 130 år siden, tror Telenor-sjef Sigve Brekke.
- Ny teknologi er oftest tryggere enn den som vi forlater, sa næringsminister Monica Mæland. Telenor-sjef Sigve Brekke (med hodet til) lyttet oppmerksomt.
(Foto: Tore Oksholen)

- Ny teknologi er oftest tryggere enn den som vi forlater, sa næringsminister Monica Mæland. Telenor-sjef Sigve Brekke (med hodet til) lyttet oppmerksomt. Foto: Tore Oksholen

Det var stinn brakke da konsernsjefen i Telenor og statsrådene Monica Mæland og Linda Hofstad Helleland i fellesskap foresto åpningen av det nye senteret for kunstig intelligens (KI) onsdag. Godt hjulpet av et stykke fysisk KI, den sosiale roboten Pepper, klippet næringsminister Mæland snora for senteret.

Lufta var stinn også i møterommet tett inntil en halvtime tidligere, da av forbrukt oksygen. Mange lokale næringslivsledere hadde sett sin besøkelsestid.

Det var Sigve Brekke personlig som kom på idéen å etablere senteret ved NTNU i Trondheim. Han fortalte at da han ringte Gunnar Bovim og luftet idéen, var NTNU-rektoren ikke tung å be.

- Det mest spennende med denne laben er at vi nå skal lage kunnskapsgrunnlaget for noe vi ikke helt vet hva er ennå, sa Bovim under presentasjonen av senteret en halvtime tidligere.

Sigve Brekke var ikke i tvil om hvor senteret skulle ligge.

- Det er naturlig at et senter for utvikling av kunstig intelligens legges til Teknologihovedstaden, slo konsernsjefen i Telenor fast.

Statsråden fikk saksa til snorklippingen høytidelig overrakt av Pepper, NTNUs sosiale robot.
(Foto: Tore Oksholen)

Statsråden fikk saksa til snorklippingen høytidelig overrakt av Pepper, NTNUs sosiale robot. Foto: Tore Oksholen

Må unngå bakevja

For et par år siden kalte han inn sine nærmeste medarbeidere for å drodle omkring hvordan Telenor kunne ta steget fra å være et teleselskap til å bli en digital leverandør. Da ble to utviklingstema raskt lagt på bordet: Tingenes internett og kunstig intelligens.

- Det er en nasjonal utfordring å være tidlig ute i den digitale utviklingen, sa Brekke, og avsluttet med en rekke ’Tenk om’:

- Tenk om Kunstig intelligens får styre store deler av virksomheten i Nordsjøen. Tenk om KI  kan assistere på sykehusene, i operasjonssalene, ved diagnostisering og mye mer. Tenk om KI overtar administreringen av kjøleskapet ditt, sa Brekke, og avsluttet med en advarende pekefinger:

- Vi må bare unngå å havne i bakevja.

- Gjelder ikke bare Telenor

Til Universitetsavisa uttrykker Brekke store forhåpninger til hva investeringen på 50 millioner kan bety for selskapet han leder.

- Det er opplest og vedtatt at kunnskap er det Norge skal leve av i framtida. Gjelder det også for Telenor?

- Ja, det vil jeg si. Telenor er i dag en kunnskapsbedrift. I motsetning til mange andre store virksomheter, er vi ikke råvarebasert. Vi er basert på ren kunnskap. Det er dette som er den digitale utfordringen – vi tar kunnskapen som foreligger og bruker de digitale plattformene for å levere dette på en mer effektiv måte. Der kommer den kunstige intelligensen inn, på en måte som en strøm på tvers av den digitale utformingen. Slik sett vil kunstig intelligens kunne få den samme betydningen for samfunnsutviklingen som elektrisitetsnettet hadde for 120-130 år siden.

- Om det blir slik så representerer KI et enormt forretningspotensial for Telenor?

- Definitivt. Om vi skal greie overgangen til å bli et selskap som leverer digitale tjenester, så må vi lykkes i å ta KI i bruk. Men dette gjelder jo ikke bare Telenor men også små virksomheter, knoppskytingsbedrifter, som har enorme muligheter dersom de lykkes i dette feltet. Så har du dessuten hele den offentlige sektoren. Her er også mulighetene store.

Tenk om...

- For å helle litt malurt i begeret: I din innledning lanserte du en serie ”Tenk om” for å beskrive mulighetene KI tilbyr. Tenk om en person i framtida ikke får tegne sykeforsikring eller får banklån fordi en KI viser at hun har en digital atferd i tråd med atferden til en med dårlig evne til økonomistyring eller dårlig framtidig helse – hvordan håndterer man det?

- For det første gjøres dette allerede. Hver gang du er inne på Facebook, hver gang du er inne på Google og søker etter noe, så har de bedt om å få bruke kundedataene du genererer. Så de globale operatørene gjør dette. Derfor er det så viktig at Norge bygger opp sin egen kompetanse, sin egen digitale base, på feltet – både for å forstå dette bedre og for å kunne stå opp imot de globale trendene og utvikle vårt eget næringsliv på vår måte. Når det er sagt, så vil jeg understreke hvor viktig det er med et godt datadirektiv, og Telenor vil bidra etter beste evne for å klargjøre skillet mellom hva som er nyttig for kunden og hva som ikke er det.

- Ny teknologi er oftest tryggere enn den som vi forlater, sa Næringsminister Monica Mæland. Telenorsjef Sigve Brekke (med hodet til) lyttet oppmerksomt.
(Foto: Tore Oksholen)

- Ny teknologi er oftest tryggere enn den som vi forlater, sa Næringsminister Monica Mæland. Telenorsjef Sigve Brekke (med hodet til) lyttet oppmerksomt. Foto: Tore Oksholen

 

Frykter ikke jobbtap

Næringsminister Monica Mæland ser utfordringer og muligheter ved utviklingen av kunstig intelligens.

- Den teknologiske utviklingen her bringer med seg minst to store utfordringer. Den ene er at jobber forsvinner fordi de overtas av maskiner. Jeg frykter ikke konsekvensene av dette, fordi historien viser at nye jobber skapes. Her bidrar regjeringens teknologimelding positivt, framholder ministeren.

Etikken er den andre store utfordringen.

- Den må vi møte og ikke skyve under teppet. Vi lever i en moderne rettsstat, som hegner om individet og om personvernet. Her gjelder det rett og slett å forsøke å henge med i utviklingen.

- Hvor viktig er dette senteret for landet?

- Det handler om å vinne det digitale kappløpet. Dette er historisk i så måte - at Telenor, NTNU, Sintef, en rekke grundere, slår seg sammen for å satse på noe man ikke vet hva er, sier næringsminister Monika Mæland.

Sosialt entreprenørskap

Institutt for datateknologi og informatikk er vert for KI-senteret. Leder Letizia Jaccheri forteller at satsingen er en av de største i instituttets historie.

- Nå er det bare å sette i gang og jobbe og rekruttere gode fagfolk og legge forholdene best mulig til rette, sier hun, og legger til at hun ser mye fram til oppgaven.

- Dette har vi drømt om i mange år.

Frykten for at Stordata skal true personvernet kommenterer hun slik:

- Om Norge avstår fra å utvikle egen kompetanse på feltet, blir vi nettopp avhengig av de globale aktørene. Om vi er med på den teknologiske utviklingen, vet vi bedre selv hva som er mulig, og ønskelig, og hva som ikke er det.

Jaccheri har klare formeninger om hva hun ønsker at laben skal brukes til.

- Det er ikke bare å utvikle algoritmer og ny teknologi men på sosial entreprenørskap. Det skal ikke bare handle om å få deg til å shoppe mer, her skal vi skape noe positivt.

Robotikk og kunst

- Du var innom kunsten i din innledning – har kunsten en plass i vitenskapsutviklingen?

- Selvsagt. Jobber du med et kunstprosjekt er du mindre begrenset enn om du jobber med et businessorientert prosjekt. Du er friere til å skape nye ting. Kunst hjelper deg til å se mening i det du lager utover å tjene penger.

- Kan kunstig intelligens brukes til å skape kunst?

- Svar ja. Forsker Øyvind Tidemand, som tok doktorgraden her, jobber sammen med Øyvind Brandtzæg på musikk. De har skapt en kunstinstallasjon basert på KI.

- Kan KI selv skape kunst – bli kunstnere?

- Vel. Om du plasserer en KI på museum så blir det kunst. Det blir som han, hva var det han het, Marcel Duchamp, som plasserte et urinal på museum. Da ble det kunst.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil fjerne skoleeksamen

Jonas Persson mener debatten om automatisk begrunnelse dreier seg om å behandle symptomer heller enn sykdommen selv. Han etterlyser en debatt om vurderingsformer.

Full utrykning på NTNU etter eksplosjon på laboratorium

Ingen skal være skadd etter et uhell med salpetersyre ved Institutt for materialteknologi.

Mørke personligheter trekkes til disse fagene

Personer med ”mørkere” og ”lysere” personlighetsdrag trekkes til ulkes studier, konkluderer en dansk undersøkelse.

– Vanskeligere å jukse på digital eksamen

Informatikkstudent reagerer på sikkerhetshull i digitaleksamen. Men flere ved NTNU mener papireksamen ikke nødvendigvis er sikrere enn digital eksamen.