To nye SFF ved NTNU

Forskningsrådet har bestemt at NTNU blir vert for to nye Senter for fremragende forskning (SFF).
Bildet viser numerisk simulering av strøm av to ikke-blandbare væsker i porenettverket til en berea sandstein. (Foto: Illustrasjon: Santanu Sinha, NTNU)

Bildet viser numerisk simulering av strøm av to ikke-blandbare væsker i porenettverket til en berea sandstein. Foto: Illustrasjon: Santanu Sinha, NTNU

Dette skriver NTNU i en pressemelding.

Begge de nye sentrene ved NTNU er tilknyttet Institutt for fysikk, Fakultet for naturvitenskap. Det ene senteret skal forske på porøse medier, det andre på nye måter å kontrollere elektriske signaler ved hjelp av såkalt spinntronikk.

– Dette er først og fremst en seier for forskerne som står bak disse to SFF-søknadene, men også svært motiverende for NTNU som institusjon. Vi jobber kontinuerlig med å fremme høy vitenskapelig kvalitet og støtter opp under de beste miljøene. Sentre for fremragende forskning er et kvalitetsstempel og viser at NTNU har forskning i verdensklasse, også innenfor fysikk, sier rektor Gunnar Bovim ifølge pressemeldingen.

LES OGSÅ Seks NTNU-miljøer får søke om status som SFF

SFF-ordningen gir Norges fremste vitenskapelige miljøer mulighet for å organisere seg i sentre som har ambisiøse vitenskapelige mål. Disse sentrene er sikret langsiktig finansiering.

Porous Media Laboratory

Porous Media Laboratory skal forske på porøse medier. De består av faste stoffer med væske eller gass mellom. Eksempler på dette er sand, korn i en silo eller membraner i brenselceller.

Hvordan beveger de porøse mediene seg? Kunnskap om dette er viktig innen alt fra oljeindustri til utvinning av drikkevann fra underjordiske vannreserver.

– En silo med korn eller sement er 1000 ganger mer utsatt for kollaps en enhver annen form for byggverk. Det er fordi vi ikke forstår den grunnleggende fysikken av det som er i siloen, sier Alex Hansen, fysikkprofessor ved NTNU og leder for det nye senteret.

Mye takket være olje- og gassindustrien finnes det i Norge allerede høy kompetanse på porøse medier. Men kunnskapen er preget av enkeltstående likninger og teorier som fint beskriver ett enkelt eksperiment, ikke en større sammenheng. Nå er målet å skape en helhetlig, forenende teori.

Senteretskal baseres som to likeverdige knutepunkt, ett ved UiO i Oslo og ett ved NTNU.

Center for Low Dissipation Quantum Spintronics (QuSpin)

QuSpin ønsker å beskrive og utvikle helt nye måter å kontrollere elektriske signaler på. Dette kan bidra til en revolusjon innen energieffektiv informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

I dagens elektronikk er det den elektriske ladningen til elektroner som brukes til å lagre og prosessere informasjon. Men elektriske strømmer skaper mye varme som avgis til omgivelsene. Elektroniske enheter blir stadig mindre og varmetapet er en økende utfordring. Dette begrenser hvor små og effektive elektroniske enheter vi kan skape.

QuSpin vil utnytte at elektronene også har en kvantemekanisk egenskap kalt spinn. Dette kan visualiseres som at elektronet spinner rundt sin egen akse. Dette fagområdet, kalt spinntronikk, har allerede bidratt til en revolusjon innen datalagring. Målet er å kontrollere elektroners spinn og andre kvantemekaniske variabler ved hjelp av nye kombinasjoner av materialer i nanoskala.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Drar jeg hjem havner jeg i fengsel, men jeg skal hjem

Av studentene Mostafa El-Sayed demonstrerte med i Egypt sitter de fleste i fengsel. En ble til og med skutt da han forsøkte å verve seg til IS. Selv studerer El-Sayed nå i Alta.

Ytring:

Integrering gir grunnlag for å skape ny erkjennelse

Det er viktig å ta vare på den folkelige skoletradisjonen, men det aller viktigste er å integrere den med den klassiske disiplinorienterte utdanningen kjennetegnet ved sterke forskningsmiljø, skriver Webjørn Rekdalsbakken i dette innlegget.

- En av de vanskeligste åpningene jeg har gjort

Teknologibygget på Kalvskinnet fikk navnet «Akrinn» da det ble åpnet tirsdag. NTNU-rektor Gunnar Bovim tror en del ansatte er misfornøyde med bygget, og han forstår dem.

Ny lov skal gjøre det lettere å få fast jobb i akademia

Universiteter og høyskoler er verstinger når det gjelder bruk av midlertidige ansettelser.