EUs 9. rammeprogram:

«Det er enkelte ting vi må gjøre annerledes»

OSLO: Direktøren for verdens største forskningsprogram er i Norge for å samtale om hva man bør forske på i framtida - og for å fortelle hva EU mener er viktig.
Disruptiv innovasjon, borgernes medinnflytelse og «reaching out» til forskere i resten av verden var de tre prioriteringene sjefen for EUS forsknings- og innovasjonsprogram, Robert-Jan Smits, listet opp som prioriterte områder i EUs kommende rammeprogram.
(Foto: TORE OKSHOLEN)

Disruptiv innovasjon, borgernes medinnflytelse og «reaching out» til forskere i resten av verden var de tre prioriteringene sjefen for EUS forsknings- og innovasjonsprogram, Robert-Jan Smits, listet opp som prioriterte områder i EUs kommende rammeprogram. Foto: TORE OKSHOLEN

EUs direktør for forskning og innovasjon, Robert-Jan Smits, var invitert til Oslo av Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet for å invitere det norske forskersamfunnet inn i designet av RP9 – EUs niende rammeprogram, som skal erstatte det åttende. Horisont 2020 går fram til, som navnet tilsier, år 2020.

LES OGSÅ Norske universitetsrektorers råd til EU

UA intervjuer Smits en halvtime før han går på scenen for å tale til forsamlingen av universitets- og forskningsledere. Vårt første spørsmål er om man har funnet et eget navn på det nye programmet. Så langt er man ikke kommet, medgir direktøren for EUs gigantiske forskningsinstitusjon.

Distruptiv innovasjon

På spørsmål om man har tenkt på hva RP9 skal inneholde, er svaret kontant.

Det er et par ting som må gjøres annerledes i neste program, ifølge Smits.

- Først og fremst har det vært enorm etterspørsel etter å gi mer aktiv støtte til oppstartvirksomheter, særlig de som driver med disruptiv innovasjon. Med det mener jeg innovasjon som utvikler nye markedsmuligheter. Her har vi gått glipp av mye. USA har virksomheter som Google og Amazon, som har utviklet helt nye markeder. Vi må finne de sprø ideene som gir nye muligheter, sier han.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Han deler ut milliarder til forskning hvert år
LES OGSÅ: Nytt rammeprogram som endrer Europa

Borgerne må sette dagsorden

Det andre EU-direktøren nevner er å finne måter å bringe forskerne og borgerne nærmere sammen, og involvere de sistnevnte i hva han benevner som «det europeiske prosjektet».

 - Vi må finne måter å tillate samfunnsborgerne å sette dagsordenen i langt større grad enn hva tilfellet er i dag, ikke bare som de som nyter godt av forskningen men også i å sette premissene for den.

Det tredje momentet han lister opp er behovet for å åpne opp for resten av verden.

- Vi må invitere inn forskere fra Kina, fra Brasil og fra land fra overalt. Våre program må være fullstendig åpne for hvilke forskere som helst som ønsker å søke uavhengig av hvor de kommer fra. Dette er også i vår interesse, for verden blir stadig mindre, de europeiske befolkningene krymper, og Europas andel av verdens kunnskap krymper. Det går svært raskt unna i det fjerne Østen, så vi gjør lurt i å henvende oss til disse forskernettverkene og invitere dem inn.

- Så det kommende rammeprogrammet blir ikke reservert for europeiske forskere alene, men for forskere fra hele verden?

- Ja. Fokuset vil selvsagt fremdeles være på Europa og europeisk konkurranseevne, europeiske problemer, men vi er mer enn villige til å samarbeide med resten av verden. For en rad av de utfordringene vi står overfor er globale – som klimaproblematikken, energiproblemer, matsikkerhet, aldrende befolkninger, epidemiske sykdommer: Dette er i sin natur utfordringer vi alle deler, sier Smits.

LES OGSÅ: Flere norske forskere får ja på sine søknader til EU
LES OGSÅ: EU-midler til forskning øker de neste tre årene

Det viktigste verktøyet

- I hvilken grad er det vitenskapen som skal redde menneskeheten i tiårene som kommer?

- Vel – jeg ser ikke noe annet som kan levere løsningene vi behøver på noen av de områdene jeg nevnte. Om du vet om noe annet verktøy som kan fungere, fortell meg om det. Formingen av framtida må komme gjennom forskning og innovasjon.

- Universitetsavisa er lokalisert ved NTNU, som er sterkt blant annet på miljøteknologi og havbruk. I hvilken grad vil disse områdene bli vektlagt i neste rammeprogram?

- Blå vekst spiller allerede en svært viktig rolle. Vi ser mange viktige initiativ når det gjelder dyphavskartlegging. Dyphavenes potensial i CO2-absorpsjon og mer til – det er ganske forbløffende når man tenker på det, at det har vært flere folk på månen enn på havets bunn.

- Hva er ditt hovedbudskap til forsamlingen i dag?

- Hjelp oss å designe FP9, fortsett å være like aktive som dere er i dag, Norge og EU er førsteklasses partnere, og slik vil vi det skal fortsette, sier Robert-Jan Smits.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Linjeforeningene:

- Alle inntekter går tilbake til studentene

Linjeforeningene mener det er normalt å ta betalt for bedriftspresentasjoner og annonsering, og viser til at det de gjør både kommer næringslivet og studentene til gode.

Cern-topp på NTNU for å knytte tettere bånd

Cern-toppen Roberto Losito besøker NTNU torsdag og fredag for å se hva som kan friste til videre samarbeid. Viserektor Jørn Wroldsen tror på omfattende utveksling av forskere og studenter.

Ottersen blir rektor på Karolinska

Den svenske regjeringen har besluttet å ansette Ole Petter Ottersen som ny rektor ved Karolinska.

Ytring:

Uheldig polarisering mellom fag og pedagogikk

Lærarar treng både fagleg fordjuping og pedagogisk kompetanse.