EUs 9. rammeprogram:

«Det er enkelte ting vi må gjøre annerledes»

OSLO: Direktøren for verdens største forskningsprogram er i Norge for å samtale om hva man bør forske på i framtida - og for å fortelle hva EU mener er viktig.
Disruptiv innovasjon, borgernes medinnflytelse og «reaching out» til forskere i resten av verden var de tre prioriteringene sjefen for EUS forsknings- og innovasjonsprogram, Robert-Jan Smits, listet opp som prioriterte områder i EUs kommende rammeprogram.
(Foto: TORE OKSHOLEN)

Disruptiv innovasjon, borgernes medinnflytelse og «reaching out» til forskere i resten av verden var de tre prioriteringene sjefen for EUS forsknings- og innovasjonsprogram, Robert-Jan Smits, listet opp som prioriterte områder i EUs kommende rammeprogram. Foto: TORE OKSHOLEN

EUs direktør for forskning og innovasjon, Robert-Jan Smits, var invitert til Oslo av Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet for å invitere det norske forskersamfunnet inn i designet av RP9 – EUs niende rammeprogram, som skal erstatte det åttende. Horisont 2020 går fram til, som navnet tilsier, år 2020.

LES OGSÅ Norske universitetsrektorers råd til EU

UA intervjuer Smits en halvtime før han går på scenen for å tale til forsamlingen av universitets- og forskningsledere. Vårt første spørsmål er om man har funnet et eget navn på det nye programmet. Så langt er man ikke kommet, medgir direktøren for EUs gigantiske forskningsinstitusjon.

Distruptiv innovasjon

På spørsmål om man har tenkt på hva RP9 skal inneholde, er svaret kontant.

Det er et par ting som må gjøres annerledes i neste program, ifølge Smits.

- Først og fremst har det vært enorm etterspørsel etter å gi mer aktiv støtte til oppstartvirksomheter, særlig de som driver med disruptiv innovasjon. Med det mener jeg innovasjon som utvikler nye markedsmuligheter. Her har vi gått glipp av mye. USA har virksomheter som Google og Amazon, som har utviklet helt nye markeder. Vi må finne de sprø ideene som gir nye muligheter, sier han.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Han deler ut milliarder til forskning hvert år
LES OGSÅ: Nytt rammeprogram som endrer Europa

Borgerne må sette dagsorden

Det andre EU-direktøren nevner er å finne måter å bringe forskerne og borgerne nærmere sammen, og involvere de sistnevnte i hva han benevner som «det europeiske prosjektet».

 - Vi må finne måter å tillate samfunnsborgerne å sette dagsordenen i langt større grad enn hva tilfellet er i dag, ikke bare som de som nyter godt av forskningen men også i å sette premissene for den.

Det tredje momentet han lister opp er behovet for å åpne opp for resten av verden.

- Vi må invitere inn forskere fra Kina, fra Brasil og fra land fra overalt. Våre program må være fullstendig åpne for hvilke forskere som helst som ønsker å søke uavhengig av hvor de kommer fra. Dette er også i vår interesse, for verden blir stadig mindre, de europeiske befolkningene krymper, og Europas andel av verdens kunnskap krymper. Det går svært raskt unna i det fjerne Østen, så vi gjør lurt i å henvende oss til disse forskernettverkene og invitere dem inn.

- Så det kommende rammeprogrammet blir ikke reservert for europeiske forskere alene, men for forskere fra hele verden?

- Ja. Fokuset vil selvsagt fremdeles være på Europa og europeisk konkurranseevne, europeiske problemer, men vi er mer enn villige til å samarbeide med resten av verden. For en rad av de utfordringene vi står overfor er globale – som klimaproblematikken, energiproblemer, matsikkerhet, aldrende befolkninger, epidemiske sykdommer: Dette er i sin natur utfordringer vi alle deler, sier Smits.

LES OGSÅ: Flere norske forskere får ja på sine søknader til EU
LES OGSÅ: EU-midler til forskning øker de neste tre årene

Det viktigste verktøyet

- I hvilken grad er det vitenskapen som skal redde menneskeheten i tiårene som kommer?

- Vel – jeg ser ikke noe annet som kan levere løsningene vi behøver på noen av de områdene jeg nevnte. Om du vet om noe annet verktøy som kan fungere, fortell meg om det. Formingen av framtida må komme gjennom forskning og innovasjon.

- Universitetsavisa er lokalisert ved NTNU, som er sterkt blant annet på miljøteknologi og havbruk. I hvilken grad vil disse områdene bli vektlagt i neste rammeprogram?

- Blå vekst spiller allerede en svært viktig rolle. Vi ser mange viktige initiativ når det gjelder dyphavskartlegging. Dyphavenes potensial i CO2-absorpsjon og mer til – det er ganske forbløffende når man tenker på det, at det har vært flere folk på månen enn på havets bunn.

- Hva er ditt hovedbudskap til forsamlingen i dag?

- Hjelp oss å designe FP9, fortsett å være like aktive som dere er i dag, Norge og EU er førsteklasses partnere, og slik vil vi det skal fortsette, sier Robert-Jan Smits.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.