– Å pynte litt på data tror jeg er veldig utbredt

Redaktøren for tidsskriftet Acta Anaesthesiologica Scandinavica mener institusjonene må ta sin del av ansvaret for publiseringspresset forskerne møter.
Professor emeritus Sven Erik Gisvold har opplevd mange dårlige forskningsprotokoller som leder for REK.
(Foto: Foto: https://www.flickr.com/photos/rodtnytt, CC BY-SA 2.0)

Professor emeritus Sven Erik Gisvold har opplevd mange dårlige forskningsprotokoller som leder for REK. Foto: Foto: https://www.flickr.com/photos/rodtnytt, CC BY-SA 2.0

– Lysten på ære og berømmelse er voldsomt sterk rundt omkring, og jeg er ikke i tvil om at det er en del forskere som tråkker over streken, sier professor emeritus Sven Erik Gisvold. Han er leder for Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Midt-Norge og redaktør for tidsskriftet Acta Anaesthesiologica Scandinavica, og mener småjuks blant forskere er forholdsvis vanlig.

– Jeg tror ikke akademiske miljøer er noe bedre enn andre når det gjelder å henfalle til å ta noen innersvinger av og til. Å pynte litt på data tror jeg er veldig utbredt, sier Gisvold.

LES OGSÅ: NTNU-forsker avslørte forskningsfusk

Trakk artikkel

Forrige uke trakk magasinet Science en studie utført av to svenske forskere, etter at Centrale etikprövingsnämnden (CEPN) i Sverige konkluderte med at forskningen som lå til grunn for artikkelen bar preg av «vitenskapelig uredelighet».

Studien fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Den viste at fiskeyngel i Østersjøen foretrekker små plastpartikler, såkalte mikroplaster, fremfor vanlig føde.

Institusjonene må ta ansvar

Professor Gisvold peker på to drivkrafter som sentrale i motivasjonen for å jukse.

– I nesten alle akademiske miljøer er det press på å publisere forskning, og på å publisere forskning i prestisjetunge tidsskrifter. Og så er det sånn i mange miljøer at det er kvantitet over kvalitet, sier han.

Han påpeker at fabrikasjon av data er sjeldent og i en annen kategori, men mener institusjonene må ta sin del av ansvaret.

– Jeg vil si at det enkelte universitetsinstitutt har et ansvar som ofte blir forsømt. Vårt inntrykk i REK er at de ofte ikke er klar over hva de er ansvarlige for. Ved mange tilfeller har ikke ledelsen på instituttene i tilstrekkelig grad sjekket kvalitet og hva prosjektene går ut på før de blir igangsatt. Der er det betydelig rom for forbedring, sier han.

Kvantitet over kvalitet

Også innenfor det akademiske miljøet generelt poengterer Gisvold at man må ta ansvar. Man har i lang tid vær klar over problemet, uten å gjøre noe med det, mener han.

– Man har snakket mye om det, men jeg tror ikke det i praksis har skjedd noe. Jeg har vært med i mange komiteer hvor man bedømmer folks akademiske arbeid, og det er en tendens til at kvantitet bedømmes uforholdsmessig høyt, sier han.

Gisvold påpeker at man også belønnes økonomisk for å publisere mer, og hos velrennomerte tidsskrifter, gjennom forskningsstøtte.

– Så hele systemet er lagt opp til at man må produsere, gjerne mye.

– Tillitsvekkende

Forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) mener man ikke kan bruke andelen fusk i store, velkjente tidsskrift til å si noe om andelen fusk i vitenskapen generelt.

– Dette forekommer i OL og VM, for å si det sånn. Dårlig kvalitet forekommer ofte, men satsning på fusk er sjeldent, sier han.

Sivertsen sier saken både er tillitsvekkende og urovekkende.

– Det er tillitsvekkende at forskerne følger med på hva andre gjør på en forskningsstasjon, og at forskeren fra NTNU og disse andre har tatt affære. I dette tilfellet ser vi et kvalitetssikringssystem som ikke svikter til slutt, men som svikter underveis, sier han.

Fristes av heder og ære

Sivertsen sier man kan undre seg over hvorfor noen forsøker seg på fusk i denne skalaen.

– Det er en forferdelig sak for de det gjelder. Jeg tror nokså sikkert at de har fått ødelagt karrieren. Og da snakker vi om hele karrieren, sier han.

Forskeren mener nettopp konsekvensene for karrieren kan være én av de mulige forklaringene.

– Både i Norge, Finland og Danmark er det forskjell på nivå 1 og nivå 2. Med hvis du får en artikkel i Science bryr man seg ikke om nivået, da får du langvarig heder og ære, sier Sivertsen.

Fusk ved Uppsala
  • I juni 2016 publiserte to svenske forskere ved Uppsala universitet en artikkel i Science som viste hvordan fiskeyngel foretrakk mikroplast som føde
  • Samme måned sendte professor Fredrik Jutfelt ved NTNU inn en anmeldelse til Uppsala, sammen med seks andre
  • I august 2016 konkluderer Uppsalas innledende utredning med at det ikke er grunn til å gå videre med undersøkelsen.
  • I april 2017 konkluderer Centrala etikprövningsnämnden med at artikkelen bar preg av vitenskapelig uredelighet.
  • I mai 2017 trekker Science artikkelen.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Rådmannen ønsker å stoppe dette UKA-arrangementet

Tirsdag behandles skjenkebevillingene til arrangementene i Dødens Dal under UKA17 i formannskapet. Der innstiller rådmannen på at alle arrangementer får bevilling, med unntak av ett.

Stang på en fredag:

Utopiske NTNU

Margrethe C. Stang har en ønskeliste for hvordan en samlet campus bør være.

- Fusjon med Volda vil være god match for oss

Ansatte ved Høgskulen i Volda mener de bør fusjonere med NTNU. - Det må være en faglig oppside om det skal være aktuelt, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim. Ifølge førsteamanuensis Jens Barland er det nettopp det.

Automatisk begrunnelse etter eksamen:

Hvordan kan et ønske om å lære være bortkastede ressurser?

Jeg vet ikke om automatisk begrunnelse for alle er en god idé, men jeg skjønner ikke hvorfor man er så motvillig til å prøve.