Åpnet omdiskutert utstilling

Den verdenskjente utstillingen Body Worlds ble tirsdag åpnet for Trondheim. Dr. Angelina Whalley mener de ikke viser fram døden, men livet.
Dr. Angelina Whalley fra The Plastination Institute, som står bak Body World-utstillingene, var med på åpningen. – Vi viser fram døde mennesker, men utstillingen handler om livet, sier hun. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Dr. Angelina Whalley fra The Plastination Institute, som står bak Body World-utstillingene, var med på åpningen. – Vi viser fram døde mennesker, men utstillingen handler om livet, sier hun. Foto: Inga Skogvold Rygg

Rektor Gunnar Bovim gir direktør Reidar Andersen ved NTNU Vitenskapsmuseet en liten anatomileksjon. Bovim er utdannet lege, og har doktorgrad i "den andre nerven som kommer ut av nakken". (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Rektor Gunnar Bovim gir direktør Reidar Andersen ved NTNU Vitenskapsmuseet en liten anatomileksjon. Bovim er utdannet lege, og har doktorgrad i "den andre nerven som kommer ut av nakken". Foto: Inga Skogvold Rygg

Erik Bolland Stellander beundrer utstillingen med en stor porsjon nysgjerrighet og en liten dose skepsis. Han var på besøk sammen med mamma Elin Bolland Stellander og storesøstrene Erle Bolland Stellander og Nora Bolland Byberg. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Erik Bolland Stellander beundrer utstillingen med en stor porsjon nysgjerrighet og en liten dose skepsis. Han var på besøk sammen med mamma Elin Bolland Stellander og storesøstrene Erle Bolland Stellander og Nora Bolland Byberg. Foto: Inga Skogvold Rygg

Dr. Angelina Whalley ved The Plastination Institute viser fram lungene til en person som har røyket fast. Noe av ønsket med utstillingen er å gi de besøkende et bedre bilde av som foregår inne i kroppen. – I en spørreundersøkelse gjort et halvt år etter besøket svarte 9 prosent av røykerene at de hadde sluttet, sier hun. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Dr. Angelina Whalley ved The Plastination Institute viser fram lungene til en person som har røyket fast. Noe av ønsket med utstillingen er å gi de besøkende et bedre bilde av som foregår inne i kroppen. – I en spørreundersøkelse gjort et halvt år etter besøket svarte 9 prosent av røykerene at de hadde sluttet, sier hun. Foto: Inga Skogvold Rygg

Til høyre ser du en lunge som har blitt utsatt for tobakkrøyk jevnlig, til venstre en lunge fra noen som ikke har røyket. Begge har svarte flekker fra støv og partikler man puster inn i løpet av livet, men lungen til høyre står i stor kontrast til lungen til venstre. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Til høyre ser du en lunge som har blitt utsatt for tobakkrøyk jevnlig, til venstre en lunge fra noen som ikke har røyket. Begge har svarte flekker fra støv og partikler man puster inn i løpet av livet, men lungen til høyre står i stor kontrast til lungen til venstre. Foto: Inga Skogvold Rygg

Studentene og elevene Johannes Hauge, Solveig Jordanger Kirkeeide, Nienke Bruijning og Vebjørn Mandelid ble trukket til utstillingen etter å ha sett reklame for den i Amsterdam. De var godt fornøyd med å ha tatt turen. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Studentene og elevene Johannes Hauge, Solveig Jordanger Kirkeeide, Nienke Bruijning og Vebjørn Mandelid ble trukket til utstillingen etter å ha sett reklame for den i Amsterdam. De var godt fornøyd med å ha tatt turen. Foto: Inga Skogvold Rygg

Fysioterapeut Knut Henrik Ness var bare på besøk byen, men bestemte seg for å ta turen til utstillingen. Med sin yrkesbakgrunn var det lite nytt å hente i form av kunnskap, men han synes utstillingen var veldig bra. – Jeg synes det er lagt opp til å være informativt, ikke skremmende, sier han. Her foran en skjerm som speiler bevegelsene dine og viser deg hvordan du ser ut på innsiden mens du gjør dem. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Fysioterapeut Knut Henrik Ness var bare på besøk byen, men bestemte seg for å ta turen til utstillingen. Med sin yrkesbakgrunn var det lite nytt å hente i form av kunnskap, men han synes utstillingen var veldig bra. – Jeg synes det er lagt opp til å være informativt, ikke skremmende, sier han. Her foran en skjerm som speiler bevegelsene dine og viser deg hvordan du ser ut på innsiden mens du gjør dem. Foto: Inga Skogvold Rygg

Enkelte ting vises både utenpå og inni kroppen. De to tverrsnittene viser to personer, hvor personen til høyre veide 150 kg da snittet ble laget. Det nederste snittet er fra lårene til de to personene. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Enkelte ting vises både utenpå og inni kroppen. De to tverrsnittene viser to personer, hvor personen til høyre veide 150 kg da snittet ble laget. Det nederste snittet er fra lårene til de to personene. Foto: Inga Skogvold Rygg

På én av figurene kan du se et tverrsnitt av hele kroppen. Her er det lunger og øverste del av hjertet (t.v.) og en del av armen (t.h.) man ser. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

På én av figurene kan du se et tverrsnitt av hele kroppen. Her er det lunger og øverste del av hjertet (t.v.) og en del av armen (t.h.) man ser. Foto: Inga Skogvold Rygg

Utstillingen har som mål å være informativ, og forteller om preparatene og hva de gjør på plakater og infoskilt rundt omkring i lokalet. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Utstillingen har som mål å være informativ, og forteller om preparatene og hva de gjør på plakater og infoskilt rundt omkring i lokalet. Foto: Inga Skogvold Rygg

Helkroppsfigurene har vært noe av det mest omdiskuterte med utstillingen. – Etter tilbakemeldinger på den første utstillingen vår i Japan valgte vi å la dem se mer naturlige ut, sier Dr. Angelina Whalley. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Helkroppsfigurene har vært noe av det mest omdiskuterte med utstillingen. – Etter tilbakemeldinger på den første utstillingen vår i Japan valgte vi å la dem se mer naturlige ut, sier Dr. Angelina Whalley. Foto: Inga Skogvold Rygg

En brannmann redder noen fra en brennende bygning - og publikum kan se hvordan det ser ut når du går under huden på dem. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

En brannmann redder noen fra en brennende bygning - og publikum kan se hvordan det ser ut når du går under huden på dem. Foto: Inga Skogvold Rygg

Slik ser det ut når en keeper nesten redder en ball fra å gå i mål. (Foto: Inga Skogvold Rygg.)

Slik ser det ut når en keeper nesten redder en ball fra å gå i mål. Foto: Inga Skogvold Rygg.

Én del av utstillingen viser fosterutviklingen, fra femte uke og helt opp til 30. uke. Den er lagt til enden av den ene delen, og tydelig merket, for de som ikke ønsker å gå inn. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Én del av utstillingen viser fosterutviklingen, fra femte uke og helt opp til 30. uke. Den er lagt til enden av den ene delen, og tydelig merket, for de som ikke ønsker å gå inn. Foto: Inga Skogvold Rygg

Fordøyelsessystemet er egentlig et eneste langt rør, med åpning i munnen og i anus. På vei ned passerer maten de ulike strukturene som gjør at vi kan fordøye maten og ta opp næringsstoffene, slik at vi kan nyttigjøre oss av dem. Fra munnen går maten over i spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen og til slutt ut av kroppen. Til venstre for magesekken ser du leveren, som spiller en viktig rolle i fordøyelsen. Litt lenger ned ser du blodforsyningen som går til tarmene. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Fordøyelsessystemet er egentlig et eneste langt rør, med åpning i munnen og i anus. På vei ned passerer maten de ulike strukturene som gjør at vi kan fordøye maten og ta opp næringsstoffene, slik at vi kan nyttigjøre oss av dem. Fra munnen går maten over i spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen og til slutt ut av kroppen. Til venstre for magesekken ser du leveren, som spiller en viktig rolle i fordøyelsen. Litt lenger ned ser du blodforsyningen som går til tarmene. Foto: Inga Skogvold Rygg

Alle de indre organene til et menneske - uten det beskyttende laget av muskler, skjelett og hud utenpå. Dekan Björn Gustafsson ved Fakultet for medisin og helsevitenskap påpekte under en pressekonferanse i forbindelse med åpningen at mange i dag ikke vet hvordan en lever ser ut. Vet du? (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Alle de indre organene til et menneske - uten det beskyttende laget av muskler, skjelett og hud utenpå. Dekan Björn Gustafsson ved Fakultet for medisin og helsevitenskap påpekte under en pressekonferanse i forbindelse med åpningen at mange i dag ikke vet hvordan en lever ser ut. Vet du? Foto: Inga Skogvold Rygg

Et par danser på skøyter - og viser hvordan kroppen ser ut når vi strekker oss helt ut. (Foto: Inga Skogvold Rygg)

Et par danser på skøyter - og viser hvordan kroppen ser ut når vi strekker oss helt ut. Foto: Inga Skogvold Rygg

1 / 17

Tirsdag formiddag åpnet utstillingen Body Worlds Vital, som stilles ut på NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Vitensenteret i Trondheim og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

I bildeserien over kan du se bilder fra utstillingen på åpningsdagen.

Utstillingen består av ekte menneskekropper som er bevart gjennom plastinering og satt opp i ulike positurer, i tillegg til plastinerte organer. Målet er å gi de besøkende et bedre innblikk i sin egen kropp.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Magnus Steigedal er leder for NTNUs tematiske satsningsområde Helse, velferd og teknologi. I sin tale under åpningen snakket han om de stadig større utfordringene vi står overfor.

– Hvis vi skal gjøre gode valg er vi avhengig av kunnskap. Vi som universitet har et ansvar for å formidle den kunnskapen vi har.

– Folk har gjort verre ting

Nesten 1400 billetter er allerede solgt, og mange hadde tatt turen for å se utstillingen på åpningsdagen. Blant dem var studentene og elevene Johannes Hauge, Solveig Jordanger Kirkeeide, Nienke Bruijning og Vebjørn Mandelid. For dem var det fascinasjon og nysgjerrighet som trakk dem til utstillingen, som var mindre ekkel enn de trodde på forhånd.

 – Vi diskuterte det etiske på bussen hit, men kom fram til at så lenge det er frivillig donasjon og skjer i vitenskapens navn synes vi det er greit. Folk har gjort verre ting, sier Kirkeeide.

Dr. Angelina Whalley fra The Plastination Institute, som står bak Body World-utstillingene, sier mesteparten av kritikken kommer fra folk som ikke har vært og sett utstillingen. Avgjørelsen om å gjøre figurene mer levende kom etter tilbakemeldinger fra publikum.

– Vi fikk tilbakemeldinger etter den første utstillingen vår i Japan om at preparatene så redde ut, og at de burde se mer tiltalende ut. Vi ønsket å ta bort den frykten, og begynte derfor å gjøre preparatene mer livaktige. Nå tror jeg folk finner seg selv i dem, sier hun.

Spennende og ekkelt

Sykepleier Elin Bolland Stellander har tatt meg seg barna Nora Bolland Byberg, Erle Bolland Stellander og Erik Bolland Stellander.

– De har sett mye på «Den magiske kroppen» på NRK Super, og jeg tenkte dette var en gylden mulighet til å se nærmere på kroppen. Vi har gått gjennom infovideoen og materialet som ligger på nett, så de var forberedt på hva de skulle møte, sier hun og henviser til de to minste barna.

Erle Bolland Stellander synes det er både spennende og litt ekkelt.

– Jeg gleder meg til å se hvordan kroppen er inni, hvordan alt fungerer, sier hun.

En intrikat skatt

Det er også målet med utstillingen, ifølge dr. Whalley. Hun håper folk kommer ut av utstillingen med et annet perspektiv på seg selv.

– Vi håper folk ser hvor intrikate og samtidig skjøre kroppene våre her. Målet er å gi folk en bedre forståelse for hvilken skatt alle innehar, sier hun.

Rektor Gunnar Bovim sa under åpningen at nettopp dette er det viktig at universitetet tar ansvar for. Han framhevet at helse er et av NTNUs fire satsningsområder og mener universitetet må  formidle den kunnskapen de sitter på videre.

– Helse dreier seg ikke bare om medisin. Det handler også om teknologi, samfunnsforståelse og det kulturelle, sier han.

Body Worlds
  • Vil være tilgjengelig ved NTNU Vitenskapsmuseet fra 6. juni til 8. oktober 2017.
  • Basert på et etablert program for kroppsdonasjon, der donorene spesifikt ber om at kroppene deres skal brukes i en offentlig utstilling etter deres død.
  • Plastinering er en teknikk som stopper nedbrytningen av den døde kroppen og produserer solide, luktfrie og holdbare anatomiske eksemplarer for vitenskapelig og medisinsk opplæring.
  • Plastinering ble oppfunnet i 1977 av Dr. Gunther von Hagens ved Universitetet i Heidelberg, Tyskland, og har kontinuerlig blitt utviklet siden da.
  • Produksjonen av et plastinat av en hel menneskekropp krever omtrent 1500 arbeidstimer.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er kjempe, kjempe, kjempeglad!

- Dette har vært en veldig viktig sak for instituttet, sier instituttleder Jørgen Langdalen ved Institutt for musikk.

NTNUs unike samling av teaterhistorie

«Teatersamlingen» ved Gunnerusbiblioteket er en spennende kilde til Trondheims teaterhistorie.

Statsråd Iselin Nybø varsler at fokuset nå blir på kvalitet

Oppdal: - Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er gjennomført. Det som gjelder nå, er å jobbe med kvaliteten i alt det sektoren leverer, sier ministeren for forskning og høyere utdanning.

Hykleri i offentlig sektor - og hvorfor små endringer er bedre enn de store

Noen ganger må offentlige virksomheter være hyklerske for å være legitime. Hvorfor er det slik?