11 nobelprisvinnere til debatt:

Slik gikk det da de diskuterte forskning

Aldri før har så mange nobelprisvinnere vært samlet til debatt som under Starmusfestivalen. Ingen sa seg uenige i at de har et ansvar for å forklare forskningen sin, men de var uenige om forskning skjer best i store team eller på individnivå.
11 nobelprisvinnere: (f.v.) Edvard Moser, Adam Reiss, Chris Pissarides, Finn Kydland, George Smoot, May-Britt Moser, Adam Smith (moderator) Tim Hunt, Robert Wilson, Stefan W. Hell, Susumu Tonegawa og Torsten Wiesel.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

11 nobelprisvinnere: (f.v.) Edvard Moser, Adam Reiss, Chris Pissarides, Finn Kydland, George Smoot, May-Britt Moser, Adam Smith (moderator) Tim Hunt, Robert Wilson, Stefan W. Hell, Susumu Tonegawa og Torsten Wiesel. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Bare i min tid har det vært store endringer. Da jeg tok doktorgraden hadde jeg en datamaskin med 20 megabyte lagring. Mengden data, kompleksiteten i dataene og metodene har forandret seg veldig. Nå har du så mye data og så mange metoder at du ikke kan gjøre ting alene lengre. Tidligere kunne forskning være et soloprosjekt, nå må du ha et team, sa Edvard Moser under en paneldebatt med 11 nobelprisvinnere mandag.

Aldri før har så mange nobelprisvinnere vært samlet til debatt som på scenen i Trondheim spektrum under Starmusfestivalen: I følge moderator Adam Smith har så mange nobelprisvinnere vært samlet i samme rom tidligere, men aldri til debatt.

Uenige om teamarbeid

- Kan du se for deg hvor vanskelig det er å moderere en debatt med 11 nobelprisvinnere, spurte festivalsjef Garik Israelian og fortsatte:

- Det er én mann som kan gjøre det; Adam Smith.

Og det første Smith, som er redaktør i Nobel Media, ville ha svar på var hvordan vitenskapen har forandret seg.

- Vi blir mer og mer avhengige av dataprosessering, sa nevrofysiologen Torsten Wiesel.

Biokjemikeren Tim Hunt mener imidlertid at det ikke har vært så store forandringer.

- Det viktigste er fortsatt å finne gode spørsmål, og å ha individer som gjør umulige ting mulige, sa Hunt.

- Tenkingen er avhengig av et individ, men forskjellen mellom en suksessfull lab og en ikke suksessfull lab er om du kan stille gode, skarpe spørsmål, sa Edvard Moser, før May-Britt Moser fulgte opp:

- Jeg liker å jobbe med folk. Det genererer en puls i laben som gjør at du blir mer kreativ. Selv om jeg og Edvard diskuterer fram hovedspørsmålene, trenger vi en stor lab, sa hun.

Også fysikeren Stefan W. Hell mente at mange problemer krever at man jobber sammen, mens astrofysikeren Adam Reiss sa at man kan miste mye på veien om arbeidet i en lab er lagt opp som en industrilinje.

- Jeg mener du kan gjøre mye raskere framgang med små team, sa astronomen Robert Wilson.

Her kan du se våre bilder fra første dag av Starmus-festivalen.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Her kan du lese alt vi publiserer om Starmus.

Vitenskapsfolk vs. populister og ekstremister

Det var EU-kommisjonær  for  forskning,  vitenskap  og  innovasjon, Carlos Moedas, som innledet debatten mellom de 11 nobelprisvinnerne. Han la stor vekt på at vitenskapsfolk har ansvar for å forklare forskningen sin.

- Til tross for at vaksiner er noe av det viktigste som har skjedd innen vitenskapen, og det er overveldende bevis for hvordan de virker, er det fortsatt mye skepsis. Den må vi overvinne. Jeg blir sjokkert når jeg ser hvor mye mistro vi ser, spesielt i et land som Frankrike, sa Moedas og fortsatte:

-  I tillegg må vi utdanne politikere. Uten vitenskapelige bevis er det ingen gode politiske beslutninger. Dere må forklare prosessen rundt forskningen. Det er kun da svarene dere finner vil bli akseptert. Hvis vi ikke gjør det, vil vi tape for populistene og ekstremistene som ikke tror på vitenskap lengre.

LES OGSÅ: - Verden hadde vært et bedre sted om flere hadde fått besøke verdensrommet

- Vi er nødt til å la alle forstå

EU-kommisjonærens tale ble et oppspill til en debatt om vitenskapens nåværende rolle i samfunnet.

- Vil teknologi erstatte arbeidere? Det er en bekymring vi allerede har hatt i et par hundre år. Vi har sett det før, og samfunnet har alltid tilpasset seg. I det lange løp vil samfunnet alltid være tjent med teknologisk utvikling sa økonomen Finn Kydland.

Han mener et av de store uløste problemene i verden i dag er ulikhet mellom nasjoner, og at dette er et problem det er vanskelig å løse.

Molekylærbiologen Susumu Tonegawa mener hjerneforskning er av stor viktighet for menneskeheten, og at dette også har sammenheng med roboter.

- Vi kommer til å få roboter med egne følelser og overlevelsesinnstinkt. Hvordan blir forholdet mellom mennesker og roboter da? Kan vi regulere denne forskningen? Husk at forskere ikke holder seg til reguleringer, men gjør som de vil, sa Tonegawa til noe latter fra salen.

Så brøt Edvard Moser inn og grep fatt i den røde tråden igjen:

- Det mest interessante Moedas sa er at vi er nødt å la alle forstå de vitenskapelige prosessene. Alle burde lære hvordan vi finner svar i vitenskapen, og alle burde få eksperimentere selv i skolen.

LES OGSÅ: Nobelprisen til Moser
LES OGSÅ: Ett år som nobelprisvinnere

Familien ble ikke imponert av Nobelprisen

I Norge husker mange kanskje bildene av en noe forfjamset Edvard Moser på Trondheim lufthavn Værnes 7. oktober 2014, og mange av de 11 som møtte til debatt på Starmus-festivalen kunne fortelle at de ble svært overrasket.

- Jeg ble fortalt at jeg ikke skulle si det til noen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med informasjonen, sa Stefan W. Hell.

- Jeg ble faktisk ringt opp av et nyhetsbyrå der de spurte: «Vet du at du får nobelprisen?» Jeg sa «Å nei, nå må jeg gå hjem og gjemme meg», fortalte Torsten Wiesel.

Adam Reiss fulgte sin syv år gamle datter til skolen da han fikk beskjeden.

- Jeg fortalte det til henne, men hun var jo ikke så kjent med hva nobelprisen var for noe, sa Reiss.

- Da jeg fikk beskjeden ble jeg så takknemlig for all den støtten vi har fått slik at vi har kunnet jobbe med vitenskap. Jeg ble nesten slått i bakken av tanken på at vi har fått leve i et samfunn der vi har hatt muligheten til å gå på skole og universitet, sa May-Britt Moser.

- Jeg var heldigvis i Norge da jeg fikk beskjeden. Nordmenn mener ingen skal være bedre enn andre, så ingen i familien min syntes det var noen «big deal» med Nobelprisen. Neste dag stoppet jeg på Narvesen og kjøpte 3-4 aviser der jeg var slått opp over hele forsiden, men det var viet like mye plass til intervju med moren min som det var med meg, sa Finn Kydland med et smil.

Men har tittelen nobelprisvinner ført noe negativt med seg, ville moderator Adam Smith vite.

- En nobelpris kommer i veien for deg om du vil drive med forskning. Du må for eksempel bruke tid på å sitte i et panel med andre nobelprisvinnere, sa Adam Reiss til latter fra salen.


Dette var paneldeltakerne:

Edvard Mosernorsk forsker innen nevrovitenskap som sammen med May-Britt Moser løste gåten rundt hvordan hjernen ved hjelp av gridceller lager kart som gjør at vi kan orientere oss. de mottok Nobelprisen for dette arbeidet i 2014.

May-Britt Moser - norsk forsker innen nevrovitenskap som sammen med Edvard Moser løste gåten rundt hvordan hjernen ved hjelp av gridceller lager kart som gjør at vi kan orientere oss. de mottok Nobelprisen for dette arbeidet i 2014.

Adam Reiss amerikansk astrofysiker ved Johns Hopkins University som  gjennom observasjon av fjerne supernovaer  oppdaget at universet utvider seg stadig hurtigere, noe han  mottok  Nobelprisen  for  i 2011.  

Chris Pissaridesbritisk-kypriotisk økonom ved London Schol of Economics som i 2010 fikk Nobelprisen i økonomi for analyser av markeder med søkefriksjoner.

Tim Hunt - engelsk biokjemiker som fikk Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 2001 for sine oppdagelser av «key regulators» i cellesyklusen.

Finn KydlandNorsk økonom som forsker særlig på hvordan politikerne bør lage og kommunisere regler for deler av politikkutøvelsen. Kydland fikk Nobelprisen i 2004.

George Smootamerikansk astrofysiker ved University of California Berkeley som i 2006 fikk Nobelprisen i fysikk for sin forskning på rester av lys fra Universets fødsel.

Robert Wilsonamerikansk astronom som oppdaget kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling, også kalt det eldste lyset i universet, et avgjørende bevis for teorien om at universet ble skapt ved «Big Bang» og som han mottok Nobelprisen for i 1978.

Stefan W. Hellrumensk-tysk fysiker og direktør ved Max Planck-instituttet for biofysisk kjemi i Göttingen. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 2014 for «utviklingen av superoppløst fluorescensmikroskopi».

Susumu Tonegawajapansk molekylærbiolog ved MIT som bruker genmanipulasjon for å forstå molekylære, cellulære og nevrale nettverksmekanismer som forutsetninger for læring og hukommelse. Han mottok Nobelprisen i 1987.

Torsten Wiesel svensk nevrofysiolog som jobber med informasjonsbehandling i syns-systemet. Han fikk Nobelprisen i 1981.

Fakta: Starmus, Nobelprize.org, Wikipedia

- Uten vitenskapelige bevis er det ingen gode politiske beslutninger. Dere må forklare prosessen rundt forskningen. Det er kun da svarene dere finner vil bli akseptert. Hvis vi ikke gjør det vil vi tape for populistene og ekstremistene som ikke tror på vitenskap lengre, sa EU-kommisjonær Carlos Moedas. Til høyre er Edvard Moser.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Uten vitenskapelige bevis er det ingen gode politiske beslutninger. Dere må forklare prosessen rundt forskningen. Det er kun da svarene dere finner vil bli akseptert. Hvis vi ikke gjør det vil vi tape for populistene og ekstremistene som ikke tror på vitenskap lengre, sa EU-kommisjonær Carlos Moedas. Til høyre er Edvard Moser. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Nobelprisvinnerne var blant annet uenige om forskning skjer best i store team eller ikke.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Nobelprisvinnerne var blant annet uenige om forskning skjer best i store team eller ikke. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Den svenske nevrofysiologen Torsten Wiesel og den japanske molekylærbiologen Susumu Tonegawa slo av en prat etter debatten.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Den svenske nevrofysiologen Torsten Wiesel og den japanske molekylærbiologen Susumu Tonegawa slo av en prat etter debatten. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Jeg har aldri møtt en politiker som har forstått så raskt hva Starmus handler om, sa festivalsjef Garik Israelian og takket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å ha vært med på å gjøre Starmus i Trondheim mulig.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Jeg har aldri møtt en politiker som har forstått så raskt hva Starmus handler om, sa festivalsjef Garik Israelian og takket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å ha vært med på å gjøre Starmus i Trondheim mulig. Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny studentleder:

- Når en har vært et sted en stund, merker en jo at mye kan forbedres

Den nye studentlederen tok et år på folkehøyskole fordi foreldrene anbefalte det, og ble med i Studenttinget fordi forbildet hans spurte om han ville.

Gjesteskribenten:

Likestilling må til for å fremme omstilling

«Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen», skriver UAs gjestekommentator Tord Lien.

Intelligente nettverk kan bli farlige for oss

Nå blir datamaskinene smartere enn menneskene. Det er ikke nødvendigvis godt nytt for oss, sier NTNU-professor Keith Downing.

AP konfronterte statsråden om nedgangen i fattige studenter

- Er det en villet politikk fra regjeringen at det kommer færre studenter til Norge fra Afrika? spurte Arbeiderpartiets Nina Sandberg i Stortingets spørretime.