Body Worlds:

Over åtte tusen har vært innom for å se de døde menneskene

Direktøren er storfornøyd med besøkstallene etter tre uker med døde menneskekropper på Vitenskapsmuseet.
Museumsdirektøren er spesielt fornøyd med at det er mange unge og unge voksne blant de over åtte tusen som har besøkt utstillingen så langt. Bildet er fra åpningsdagen.
(Foto: Inga Rygg)

Museumsdirektøren er spesielt fornøyd med at det er mange unge og unge voksne blant de over åtte tusen som har besøkt utstillingen så langt. Bildet er fra åpningsdagen. Foto: Inga Rygg

- Jeg er veldig fornøyd med både besøket og de gode tilbakemeldingene, sier museumsdirektør Reidar Andersen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Ifølge kommunikasjonsleder Tove Eivindsen ved Vitenskapsmuseet passerte utstillingen i løpet av helgen 8000 besøkende.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: – Det blir debatt når du stiller ut døde mennesker

Ekte menneskekropper

- De oppdaterte tallene fra mandag morgen viser at det har vært 8059 personer innom siden utstillingen åpnet for tre uker siden. I tillegg er det rundt 500 personer som har kjøpt billetter de ikke har benyttet enda, så totalt har vi solgt over 8500 billetter, sier hun.

Andersen sier seg ekstra fornøyd med at besøket økte fra første til andre uke.

- Det var flere innom den andre helgen enn den første, og det er fint å se. Det er spesielt hyggelig at det er så mange unge og unge voksne som besøker utstillingen, sier han.

Utstillingen består av ekte menneskekropper som er bevart gjennom plastinering og satt opp i ulike positurer, i tillegg til plastinerte organer.

Les også: Her åpnet Body Worlds: - Spennende og ekkelt

Kø for å bli utstilt

Ifølge Andersen står det rundt 16.000 mennesker på donorliste for å bli med i utstillingen. Foreløpig er det ingen nordmenn på lista.

– I hvert land utstillingen har vært i, kommer det noen flere. Så jeg ser ikke bort fra at det blir en og annen trondhjemmer som havner på den lista, sa han til UA i forbindelse med åpningen.

Utstillingen er også åpen for barn, men museet anbefaler at alle barn er i følge med en voksen.

– Vi har laget egne undervisningsopplegg som er tilgjengelig for skoleklasser, og håper derfor at mange lærere gis mulighet til å ta med sine klasser til museet. Undervisningspotensialet i utstillingen er enormt, sa Andersen.

Annet forhold til døden

Den etiske rapporten til museet er basert på en grundig utredning. Her var blant annet professor Ivar Skjåk Nordrum ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU med. Han sa i forbindelse med åpningen at de både har vurdert de formelle lovene og retningslinjene og hvordan folk vil reagere på utstillingen.

– Utstillingen er spennende og lærerik, men kan være noe utfordrende ettersom dette er preparater som har vært levende. Men det er satt i en kontekst, og konteksten her er at det skal vise hele kroppen. Der synes jeg de har gjort en god jobb med å sette dette i et utdanningsmessig perspektiv, sa han..

Skjåk Nordrum sier det er uvanlig å møte kroppen på denne måte, og anbefaler foreldre og skoleklasser å gå gjennom informasjonen på Vitenskapsmuseets hjemmesider på forhånd. Han viser også til at vi i dag har et annet forhold til døden enn man hadde for bare 40 år siden.

– Mange har kanskje ikke sett et dødt menneske, og vi har et annet forhold til kroppen og døden enn for en generasjon siden. Den døde kroppen er mer fremmed for mange nå, og vi får sikkert en del reaksjoner på utstillingen, sa Nordrum.

Body Worlds
  • Vil være tilgjengelig ved NTNU Vitenskapsmuseet fra 6. juni til 8. oktober 2017.
  • Basert på et etablert program for kroppsdonasjon, der donorene spesifikt ber om at kroppene deres skal brukes i en offentlig utstilling etter deres død.
  • Plastinering er en teknikk som stopper nedbrytningen av den døde kroppen og produserer solide, luktfrie og holdbare anatomiske eksemplarer for vitenskapelig og medisinsk opplæring.
  • Plastinering ble oppfunnet i 1977 av Dr. Gunther von Hagens ved Universitetet i Heidelberg, Tyskland, og har kontinuerlig blitt utviklet siden da.
  • Produksjonen av et plastinat av en hel menneskekropp krever omtrent 1500 arbeidstimer.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.